Da var neste prosjekt klart. Prosjekt restegarn. Nå er det ikke mye igjen av rester, og det er så godt. Før jeg starter på noe nytt, måtte jeg rydde unna litt garn. Det ble første en pute, så en rød genser og nå til slutt ble det altså en vest og “armbånd”. Enda er det litt igjen av de siste fargene, og det blir nok en hals eller et pannebånd av det. Jeg trenger farger, og farger skal det bli. Nå har jeg sett meg ut et mønster til en genser med mange utfordringer. Lurer på om jeg klarer den, men det er vel bare å kjøpe garn og starte? Trenger jeg flere gensere? Nei, slett ikke, men da gir jeg bort noen hit og dit, som jeg pleier. Det er mange som ikke klarer å strikke seg en ullgenser selv.
Dagene går så fort, synes jeg. Ny uke, igjen. Ute har mye av det du ser på bildene smeltet i helga, og på flere av gangveiene er det fint å gå i joggesko nå. Men kommer du ut på grusveiene, så er det pigger som gjelder. Jeg ble den heldige eier av piggsko i uka som var, og det var jammen fint. Mye lettere å gå med, enn brodder.
Ellers har helga vært fin den. Jeg har strikket litt, gått turer, hatt besøk og drukket opp siste flasken med julebrus. Ja, den hadde jeg spart til meg selv, fra jul. Men nå er det slutt på brus og kos, eller? Ikke helt, men man må jo begrense seg litt. Om man koser seg hver dag, vil man ikke sette pris på det, tror jeg. Tilbake til hverdagen? Men det er slett ikke lett, for her er det mye å feire om dagen. Alt fra bursdag, bryllupsdag, morsdag, fastelavn og alle hjerters dag på bare noen uker! Men det gjelder å ha hverdag når det er hverdag, og feire når det er begivenheter. Det går mot vår. Det må jeg også feire?????
På igjen tenker vel du? Men jeg har aldri gitt opp å tenke helse de siste årene. Det går litt av seg selv nå. Men likevel har jeg mine ting jeg vil utfordre meg på. Februar og de neste månedenen har nye ting jeg skal klare. Jeg har en app på mobilen som heter mosjon. Der tar jeg hver måneds utfordring. Da må jeg jobbe litt med meg selv for å få det til. Noen måneder går lett, andre blir tyngre, men jeg har allerede klart et helt år med gjennomførte mål. Vil jeg klare det dette året også? Det gjelder å utfordre meg selv. Fortsatt her jeg noen ringer rundt livet som bør trimmes vekk. Det er ikke lenger bildekk, men jeg liker ikke sykkeldekk heller jeg. Så det er på igjen, med nye utfordringer. Klærne vil sitte penere om jeg får litt magemuskler.
Liv, var ordet i Frodiths januarmoro i dag. Liv! Mitt liv, hvordan har det vært? Jeg ble visst født i gamledager. Den gangen man gikk med Liv! Vet du ikke hva det er? Vi hadde en trøye med stropper, som var av hullstrikk. Så hadde vi lange hjemmestrikkede strømper med en knapp påsydd øverst. De ble kneppet fast på stroppene på Livet. Så ekkelt og kaldt med det åpne stykket som det ofte ble på låret. Etter at vi ble større, fikk vi en strømpeholder av stramt strikket stoff som ble brukt på samme måte, men da var det klemmer som vi festet strømpene med. Ofte fikk vi kjøpestrømper da, og skulle liksom føle oss litt voksne.
Rart å tenke på både et Liv, og selve livet! Jeg har bursdag i dag, og har blitt en vaskeekte pensjonist over natten. Så nå er jeg en skikkelig gammel dame. Men hurra for meg, jeg er glad jeg lever, og kan feire dagen min.
Papirreven min fikk være modell i soloppgangen i januar.
For en fin jul jeg har hatt, og det er jeg så takknemlig for. I dag ble det også en skitur, før jeg gjorde annet. Man må passe på, før snøen forsvinner. Snart er det 20.dag Knut, og jula skal ut uansett. Da er det tilbake til hverdagen. Jeg liker det også jeg.
Jeg feiret en stille juleslutt denne helga. Da drakk jeg den siste flasken med julebrus og masse gløgg, spilte julemusikk og bare koste meg. Men i går var det slutt for denne gang. Jeg skulle la juletreet stå noen dager til, men da mannen hjalp t ,var alt fort gjort for denne gang. Alltid litt vemodig å rydde vekk, men en egen ro, når det er gjort. I dag begynner det nye året for meg, og hva det bringer, vet ingen……
Blir det det tro? Kulderekord? Jeg måtte le da jeg hørte Eli Kari Gjengedal på værmeldinga. Sånn kulde hadde ingen hatt siden syttitallet? Lurer på hvem hun tenkte på???? Her har det da jammen vært kaldt, mer enn en gang siden den gang, og vi bor i Østfold. Minus 27 var det i over en uke en gang på åttitallet!!!! Men det er heldigvis ikke ofte vi ser sånne tall.
Da jeg var liten, bodde jeg litt lenger inn i Østfold. Jeg var nesten ni år, og gikk til skolebussen i 31 minus. Ingen fikk være hjemme fordi det var kaldt. Det var bare å få på seg mer klær. Husker jeg følte meg som en ball der jeg skulle gå to kilometer til bussen. Skjerf over nesten hele ansiktet, for å beskytte seg, og doble votter. Jeg var heldig å ha en blårutete “døffelcoat” med teddyfor og den var god i kulda. Jeg kan ikke huske at jeg klagde. Men vi fikk være inne i friminuttene den dagen. Året var 1966, og det var kulderekord der da, med 34.7! Hva blir det denne helga? Neppe det samme.
Du kaller det vel moodboard, men jeg sier “ord til året”! Ord til meg selv som blir skrevet ned på et ark. Dette du ser her, er bare begynnelsen. Hva som dette arket blir fylt med videre, er kun for meg. Jeg setter opp noen mål og ønsker, tanker og undringer…. Om jeg får til det jeg ønsker, vet jeg ikke. Jeg har skrevet sånne ark i over ti år nå. Et nytt ark legger jeg fram når et nytt år kommer. Først er det bare hvitt, men sakte fylles det. Noen ganger limer jeg over et bilder eller en bit rent ark, andre ganger fargelegger jeg eller finner et fint bilde i et ukeblad som sier meg noe. Noe til meg selv, og ingen andre. Når jeg ser gjennom arkene, minnes jeg. Året i fjor, var rart. Da ble ikke arket fylt opp???? Arket ligger der uten farger og liv. Det forteller meg noe, når jeg ser det. Veien blir til mens vi går tenkte jeg da jeg så det. Det er målet i år. Ikke for store drømmer, men et skritt av gangene…..
Ut på tur! Noen dager skinner sola, og andre dager snør det på vinterveiene. Ut på tur må vi stadig, uansett. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på i bilen og ta bilder. Noen turer er nytteture, som å måke snø for andre, noen er for å dra på besøk, eller handle. Turer blir det stadig. og det er mye fint å se på. Jeg går turer også, både på bena og på ski om dagen. Ikke stress og mas, men turer som gir glede. Ut på tur, aldri sur, heter det jo så fint. Tror det er mye sannhet i det. Om vi kommer oss ut litt, så blir vi litt mindre opptatt av alt annet, og smilet kommer fram…….
Et nytt år har så vidt startet, og ja, jeg tenker allerede helse, som jeg gjorde i januar i fjor. Først har vurdert hva året som gikk, ga meg. I det store og det hele kan jeg vel si, at jeg var sliten og sliten, men at jeg ikke ga opp. Corona og krystallsyke vekslet hele året, fram til slutten av november, og det har ikke vært lett. Men jeg skal ikke klage, mitt ubehag går over. Det gjør det dessverre ikke for mange andre.
Selv om kroppen min var trøtt og jeg ikke hadde lyst, så var jeg trygg på at det var viktig å være aktiv. De dagene jeg klarte det, gikk jeg tur og det ga resultater. Gjennomsnittlig 1500 skritt mer hver dag enn året før! Nei, jeg har ikke en sånn klokke som viser skritt, men skrittelleren på telefonen brukte jeg hver gang jeg gikk ut.
Noen dager var verre enn andre, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta det rolig. Innimellom hadde jeg dager som var helt ok, og det ga mot til å fortsette.
Jeg kjenner at det nye året blir bra. Man må jo tenke positivt. Jeg har fått ned blodtrykket, med tabletter, jeg har gått mer enn i fjor, jeg har allerede gått på ski i det nye året og jeg kjenner at humøret er stigende. Da er det bare å fortsette……
