Noen dager føler jeg det sånn, som om jeg går i sirup. Jeg henger fast, strever, sliter og kommer liksom ikke av sted. Andre dager blomstrer dagen, og alt går lett og ledig for seg. Men det er vel livet. Litt opp og litt ned. Men jeg utfordrer meg selv. Jeg er ikke noe konkurransemenneske ellers, men når det kommer til mine egne utfordringer, er jeg visst ganske god. På telefonen har jeg en app som heter Mosjon. I førsten gikk det tregt som sirup følte jeg, Noen dager tenkte jeg at dette klarer jeg aldri. Men jeg ga meg ikke. Hadde jeg ikke nådd målet mitt på dagen, så var det opp og ned trappen til kjelleren og trim på stedet. Hva skjedde? Samme hvor treg jeg var, så jobbet jeg nesten hver gang så godt jeg kunne. 23 dager skulle jeg ha målet mitt denne måneden, Klarer jeg det??? Gjett da? Selvfølgelig sier jeg ja nå, for det er bare EN dag før jeg har klart det. Enda har jeg flere dager igjen i september om jeg ikke klarer det i dag. Hurra for meg. Selv om noen dager er trege som sirup, så går jeg på!!!!
Ja, de henger høyt, men jammen er de fine! Sakte farges bladene på rogna i andre nyanser i høsten. Men jeg måtte le da kråkeungene begynte å spise bær. De spiste et bær og krakset til og flakset med vingene som om fjærene reiste seg av surheten.
“Høyt henger de, og sure er de”, heter det jo. Du husker vel historien om reven? Den ville ha rognebær, men den rakk jo ikke opp! Den hoppet så høyt den kunne for å nå dem, men den måtte gi seg. Da bestemte reven seg for at det var ikke noe å slåss for, for de var sikkert sure. Ferdig med det. Moralen her i eventyret er at vi ikke trenger å strekke oss etter alt det som frister oss, for det er kanskje ikke bra for oss.
Men reven ante ikke at rognebærene er fulle av vitaminer. Bærene, eller fruktene som det egentlig er, kan vi lage gele og syltetøy som brukes til vilt og kjøtt. Bladene kan brukes til te og overtroen var stor før om de røde bærene. De ble laget mang en mikstur som skulle gjøre deg frisk.
I år er det mye rogn. Jeg har lært at et tre ikke bære tungt mer enn en gang. Andre mener av når det er mye rogn, så blir det mye snø. Kvistene på treet har øvd seg til de mengdene som skal komme! Nå blir det spennende å se hvem som får rett. Blir det mye eller lite snø? Vi kan bare vente og se. Og i mens kan vi lage rognebærgele og vi har lyst, eller bare ta bilder av de røde og se etter insektene i mellom bærene.
I år er det et skikkelig soppår. Vi har plukket masse kantarell. Nå er de forvellet og lagt i fryseren. Så fint å ha til vinteren. Det er så mye, at vi har plukket til andre og gitt bort. Men jeg tar bilder av sopper også. De er jo så pene.
Så mange varianter det er. Jeg kjenner ikke navnene på så mange, men jeg vet at den fine røde er giftig da.
Været har vært fint noen dager nå, men høsten står der og banker på kjenner jeg. Men sopp er det nok av, i alle mulige varianter og fasonger. Utrolig fotogene er de også.
Det er mye som jeg bestemmer meg for, som jeg forandrer på underveis. Jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive blogginnlegg hver dag når jeg startet opp igjen. Merkelig hvordan det blir. Det er så mye jeg vil dele med dere. Men jeg hadde tenkt at jeg kunne legge ut bare av og til og bruke de andre dagene til å lese deres blogger. Ja, det ble visst nesten med tanken, men jeg forsøker å henge med som best det går! Så får dere ha meg tilgitt om jeg ikke får med meg alt hver dag.
Høsten banker forsiktig på i begynnelsen av september, og fargene begynner å vise seg. Vakrere blir det dag for dag.
Ut i naturen i høstlige omgivelser er som et eventyr for meg. I mine tidlige bloggår, het jeg Naturglede! Det var fordi jeg var og er glad i naturen og det som vokser og gror. Jeg liker vind i håret, regn i ansiktet, snø og vidder, tung skog og dyr, fugler, sol og saltvann, tjern og nøkkeroser, blomster og kvister…..
Ja, sånn kunne jeg vel fortsette å ramse opp, for naturen har så mye variert å by på. Klart jeg også kan bli lei for mye varme, for sterk kulde, glatte veier, regn i dagevis og søle. Men tenk så kjedelig om hver dag hadde vært lik den andre, bestandig? Nå synger skogen sin avskjed til sommeren, og høstens ro banker på.
Jeg tror vi trenger variasjon for å glede oss over fine dager. Nå lukter det modent korn, ny slått gress, sopp og mose. Det bærer bud om andre tider. På fredag er det september….
I dag var det en fin formiddag her. Jeg skulle gjøre noe helt annet, men nok brødskiva med hjemmelaget fiskekake med meg ut. Den sto jo i stil til skogens farger og det smakte så godt der ute. I kveld er det sagt at det kan kommer regn, igjen. Da har jeg i alle fall nytt litt av dagen i lunsjen, og det ga meg en liten oppfriskning. Heldige meg som kan gå ut i naturen som jeg vil, når det passer. I kveld, om det regner, kan jeg med god samvittighet sette meg ned med tente stearinlys og strikketøyet.
Tid for en liten oppdatering her om helsa også kanskje? Jeg har det fint og jobber videre. Det er visst noe jeg må ta på alvor resten av livet. Men det burde vi vel alle? Jeg har fått blodtrykket ned til normalt nivå da jeg var på kontroll forrige uke, men det er med tabletter. Hurra, at jeg klarte det! Selv om jeg strevde verre i over to år med å gå ned i vekt og bli i bedre form, så ble visst tablettene nødvendig. Ikke så sterke, men som legen sa, en liten hjelper! På toppen av det forsvant jammen krystallsyken i slutten av juli. For en lykke å kunne sove godt om natten uten å kjøre karusell i ett sett. Pluss at dagene er mye greiere. Jeg klarer det meste nå, men er litt redd for å få tilbakefall. Det siste året har ikke vært gøy! Men nå kjenner jeg meg frisk og i fin form.
Jeg er så takknemlig for de kiloene som jeg fikk vekk, og for at jeg er i farten til nesten hva jeg vil. I sommer har jeg syklet, gått i fjellet, klatret i mose og stein, plukket blomster, svømt og kost meg. Perfekt sommer har det vært. Selv om været har variert noe veldig.Jeg tenker at det er så viktig å ta vare på hver dag. Vi aner ikke hva morgendagen bringer! Så nå fortsetter jeg videre.
Hei alle sammen som leser bloggen min. Nå kommer jeg etter hvert sakte tilbake til normale dager. Jeg har hatt en lang bloggferie. Det har vært så godt, men jeg savner det også. Høsten banker på, og det blir mer innetid og roligere dager. Jeg er så heldig at jeg liker høsten. Farger, lunhet, skapere luft, stearinlys i mørke kvelder, strikking, varme pledd, skinnfeller og kakao, er så koselig. Sommer er fint det også, men det er sånne forventninger til det været. Vi skal ha sol, sol og atter sol, Men ikke alle somre er sånn. Da er det godt med høsten, for den tar vi som den er.
Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge eller lese andres blogger de første ukene, men sånn får det være.
Hei dere. Nå titter jeg innom bloggen igjen. Aner ikke om jeg rekker med så mye her før til høsten, men et livstegn kan jeg jo gi, før jeg tar en laaaaang sommerferie. Ute er det jo sydenvarme her hos oss, og da blir dagene annerledes enn når det regner.
Vi har vært på tur allerede i flere uker, men nå er vi hjemme en stund. Hagen trengte en skikkelig opprydning, og vi har jo familie vi vil være sammen med også.
Men landet vårt har så mye å by på, til alle tider. Det ble en vårlig tur i mai/juni. Vi kjørte fra sommerlig vær her i øst, opp i snødekt fjell og ned til havet på andre siden av landet. Alle årstider var det og ull måtte brukes, pluss regntøy. Men så fint likevel. Til Kannesteinen, Kråkenes fyr og under Steindalsfossen gikk vi. Høye brøytekanter, vind og vær, blomster og landskap, kos og hygge ble det.
Det føles som en ny uke, men det er en ny helg på gang. I dag er heldigvis formen litt bedre. Lykke å klare å re opp senga selv, og rydde ut av oppvaskmaskina. Jeg har til og med ryddet vekk flagg og klær etter festen. Det ble for mye da jeg tvang meg til å være litt med på 17.mai, og det hevnet seg. I går satt jeg stille kan man si, og jeg leste ikke blogger eller annet. Ikke så mye fart i meg i dag heller, men det er mange hakk bedre enn i går! Sorry, om jeg ikke leser hos dere nå, men jeg må ta hensyn til meg selv. Nå er frokosten spist, og jeg strikker litt med restegarnet jeg har liggende. Ønsker dere en fin helg 🙂
Skal jeg nå snakke om helse på dagen før 17.mai også tenker kanskje du. Men helsa må visst jeg ta vare på hver dag, hele året. Nye blodprøver ble det i dag, og så er det bare å vente på om det er mer jeg må forholde meg til? Kroppen vil ikke det jeg vil. Jeg tvinger meg til å trene, og forsøker å glemme at formen ikke er god. Men er det lurt? Ikke vet jeg. Gang etter gang velter den dumme krystallsyken over meg, om jeg tar det med ro, eller om jeg er aktiv. Men i dag måtte jeg sette meg ned. Når alt går rundt ved den minste bevegelse, er det ikke dagen for trim.
Jeg lagde noen dører til minilåven min, og tenkte litt. Med dørene litt på gløtt, så føles det spennende å tenke på hva som er innenfor. Hadde jeg vært inne hadde det vært godt å se at det er lys utenfor en nesten lukket dør. Tenke positivt er lurt. Så glad jeg har ordnet alt til i morgen. Orker jeg ikke, så kan de andre koke kaffe og finne fram mat og kaker. For besøk av mine vil jeg ha! Om jeg kommer meg til byen til barnetoget? Aner ikke, men da kan jeg glede meg over at de sender mye fint på tv. Så glad jeg kan ta det som kommer, uten å fortvile. En dag av gangen….
