Som blanke ark ligger det nye året i startgropa. Fint å tenke på. Hva skal vi fylle arkene med? I dag fylte jeg arket med en skitur. Jeg tok på de gamle treskiene og la i vei inn over veien i uværet. Vind og snø pisket meg i ansiktet og svetten kom, men jeg var lykkelig. Det var som et eventyr der ute. Hus ble utydelige, og veien var ikke lett å se. Men med ski på bena, kunne jeg bare gå av sted uten å være redd for holka under snøen.
Utrolig opplevelse, spør du meg. Jeg var tilbake til barndommens juleferier. Da var vi ute så mye vi kunne i vinteren. Skiene ble smurt med stearinlys, for ikke å bli våte av kram snø, og det var så mye snø at at ble som store vidder å utforske. For meg ble dette lykke på årets første dag. Lykke over å ha helse til å gå ut på ski, lykke over vind i ansiktet og ekstra lykke over å komme inn etterpå. Varme, lunhet, røde roser i kinnene og litt støl med en kopp kakao i hendene. Dette var årets første dag! Hva blir fortsettelsen tro? Det vet ingen, men ta vare på de små, gode øyeblikkene.
Vi har hatt en ubeskrivelig vakker jul, både ute og inne. Ute er det hvitt og nok snø til alt vi vil gjøre. Det er liv ute i akebakken hele dagen. Folk har tatt fram gammelt skiutstyr og skøyter. Latter og glede fyller luften der ute. Jeg lot meg rive med, og tok fram mine røde,gamle treski!
De fungerer fortsatt, selv om de er eldgamle. Det ble en time på ski innover skogen og bortover snødekte jorder. Helt vidunderlig, men hjelp så sliten jeg ble. Kroppen av visst ikke trent for dette, men pytt heller, jeg kom meg da ut, i ti minus og sol.
Helt eventyrlig er det, så jeg har gått turer også i jula. Jeg har følt meg som fem år igjen, der jeg har løpt i nysnø, vampet inn over skogstiene og fylt lungene med frisk luft.
Gleden har boblet som den beste champagne, og dette skal jeg leve lenge på! For en lykke å være frisk og kunne bli svett og varm.
Det er romjul, og jeg har fått tegnesaker av mamma til jul. Akkurat som da jeg var liten. Nå skal jeg tegne og male. Håper du også koser deg som best du kan. Ikke alle julehøytider er like fine, men i år har jeg helse til å klare det meste. Hurra! Fortsatt god jul til dere 🙂
Mat må vi ha. I dag blir det en fiskeform til middag. Elles har jeg bakt marengskaker som ligger og venter på jula og vi har spist både julekake med brunost og risboller i helga. Ja, jeg jobber på med helsa også, selv om det er advent. Jeg er stadig ute på tur alene, eller sammen med andre og har vært så fint i desember. Vi har vinter og snø, enda! Ikke er det glatt og ikke har det vært så fryktelig kaldt heller. Men vinden kan lure oss mange dager. I dag var jeg på kontroll igjen med blodtrykket, og det holder seg stabilt og fint med litt tabletter nå. Så godt å kjenne at jeg er i form. Rundt meg herjer forkjølelse og oppkast, og det håper jeg virkelig at både du og jeg holder oss unna. Nå skal jeg lage Sara Bernard, for i morgen kommer det nok et adventsbesøk. Jeg rekker ikke lese alt i bloggverdenen som jeg vil, men juleeventyret mitt legges da ut hver dag for de som føler med.
Så hyggelig å få svibler i gave. Jeg pyntet opp med mose, rådyr, ski og edelgran. Men jeg tåler ikke svibler!!!!! Vet du hva jeg gjør? Nå skal de stå inne til knoppene viser seg, men så havner de ute på terrassen. Jeg kan ikke ha sånt inne, for da blir jeg dessverre syk med hodepine, nysing og snufsing. Men der ute kan de da pynte opp leeeeenge. Blir det ikke for kaldt, så holder de i mange flere uker ute enn inne. Koselig!
Så godt å minnes sommeren som var! Det er november og ute er det kaldt og guffent, men med en stor bolle med bær og frukt blir det fint. Jeg hadde noen veldig modne pærer som jeg delte opp, pluss et eple og litt hakkede mandler. To vaffelplater var det også igjen. Så dette blir jammen mye godt til kaffen i dag. Middagen var en resteform med poteter, spagetti, svinefilet, saus, en boks med en blanding av kantareller, bacon og løk, pluss en ostebit. Jeg samler rester i frysa, og når det er nok til en middag, så mikser jeg det med litt egg og melk, litt maizenna og krydder. Noe så godt som rester.
Nå gleder meg meg til en kaffekopp i ettermiddag og fruktsalat. Minnene fra sommeren er søte blåbær, markjordbær og bjørnebær.
Frosten har tatt tak her, og i kveld snør det. Jeg rakk en tur ut før det startet. Nå er vi snart midt i november, og jeg har hatt nok en runde med svimmelhet. Burde jeg ta den neste koronasprøyta spør jeg meg selv om dagen. Om det er koronaen som har utløst for meg omtrent kronisk krystallsyke, så har jeg ikke lyst til å trigge det mer. Jeg kan ikke fokusere på det hele tiden, men noen ganger blir jeg så lei. Mine problemer er mine, og dine er dine. Den kroppen, den kroppen…..
Det ble en liten skogstur i formiddag. Dette måtte jeg gjøre. mens det var lyst ute, hente mose. Jeg krabbet under kvister og kravlet opp fjellskrenter og ned igjen. Det var helt trolsk der ute.
Så kom jeg til huska. Jeg hoppet til, og skulle sette et ben på hver side for å seile over kanten. Men hva skjedde? Knekk!!!! sa det. Jeg var visst for tung i sessen!!!!! Blytung!!!! Nei da, denne planken var allerede gammel da de satte den opp for over tjue år siden. Men jeg er glad det var trege meg som strevde litt for å komme på huske. Jeg holdt meg i tauet, og det gikk helt fint. Tenk på ungene da, som liksom tar fart og dumper ned på planken, før de seiler ut i lufta? Jeg er glad den knakk under meg.
Jeg fortsatte min ferd etter mose, og det var mye å ta av i år, som alle år. Jeg hadde med et lite minihus og det fikk jeg noen bilder av også. Gøy å fantasere litt.
Posene ble fulle av mose og kvister, pluss litt never. Nå har jeg begynt å rense det for barnåler før jeg skal lage noen kranser og litt pynt. Kulda kan komme, og jeg er klar.
Nå har “klokkestrengen fått forandring. November er hvit og grønn, med forventning, hos meg. Oransje og gult er byttet ut mot andre nyanser. Jeg koser meg skikkelig i denne måneden. Det er mørkt tidlig, men det er så lunt inne. Jeg tenner mange stearinlys og koser meg med strikketøy i kvelden. Noen dager baker jeg litt, koker kakao eller det blir vafler til en kopp kaffe. Godt med roligere dager og kos i november.
I dag blir det risgrøt til og med. Det hadde vi ofte på lørdagene før, men så gikk det liksom i glemmeboken. Men i november passer det jo fint. Nissegrøt, sa ungene da de var små, og det er det jo også. Ha en fin lørdag, og kos dere!
Været i dag har vært eventyrlig. Sol og snø, kan det bli bedre? Ikke var det vind, og ikke var det så kaldt heller, med rundt null grader. Fargespillet var som en vårdag, og det minnet meg om en tegnefilm vi ser til jul om en snømann som blir levende.
Med alt løvet som fortsatt sitter på trærne, var det et fargespill til å smile av.
Ikke alle dager rekker jeg å være så kreativ jeg heller. I dag var det andre ting som måtte ordnes. Men sola skinner og dagen er god den. Jeg har fått unna det meste, og snart er det min tid i ettermiddag. Jeg skal se etter rådyrene. De er mye ute på jordene i kvelden nå i høsten. Flott å se dem.
Her er det mange, men ikke så mange som i fjor. Men livlig er det!
