Måtte bare bake i dag. Det er jo fastelavn i morgen og noen boller er slett ikke dumt da. Jeg pyntet de ved å skjære med en tapetkniv i deigen. Pluss at jeg klipte fliker og firkanter med en saks. Morsomt med litt dekorasjon.Synes de ble stilige. Lettvint er også min oppskrift. Dere som kjøper julehefte av meg fikk denne oppskriften med det i 2021. Men jeg legger den ved her jeg, så kan du bake også. Jeg bakte dobbel porsjon og bare boller denne gangen og tilsatte litt kardemomme og 2 ss sukker. Jeg har tyvsmakt, og det var godt!!!! I morgen skal de deles i to og fylles med jordbærsyltetøy og krem!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da var neste prosjekt klart. Prosjekt restegarn. Nå er det ikke mye igjen av rester, og det er så godt. Før jeg starter på noe nytt, måtte jeg rydde unna litt garn. Det ble første en pute, så en rød genser og nå til slutt ble det altså en vest og “armbånd”. Enda er det litt igjen av de siste fargene, og det blir nok en hals eller et pannebånd av det. Jeg trenger farger, og farger skal det bli. Nå har jeg sett meg ut et mønster til en genser med mange utfordringer. Lurer på om jeg klarer den, men det er vel bare å kjøpe garn og starte? Trenger jeg flere gensere? Nei, slett ikke, men da gir jeg bort noen hit og dit, som jeg pleier. Det er mange som ikke klarer å strikke seg en ullgenser selv.

Kulde er det, så da passet det fint med en islykt, tenkte jeg. Men først måtte jeg ta bilde av den fine ringen med granbar inne i.

Tuppervareformen ble utrolig fin med vann som hadde frosset til. I kveld kan jeg tenne lys i midten, og kose meg i vinteren enda en stund.

Dagene går så fort, synes jeg. Ny uke, igjen. Ute har mye av det du ser på bildene smeltet i helga, og på flere av gangveiene er det fint å gå i joggesko nå. Men kommer du ut på grusveiene, så er det pigger som gjelder. Jeg ble den heldige eier av piggsko i uka som var, og det var jammen fint. Mye lettere å gå med, enn brodder.

Ellers har helga vært fin den. Jeg har strikket litt, gått turer, hatt besøk og drukket opp siste flasken med julebrus. Ja, den hadde jeg spart til meg selv, fra jul. Men nå er det slutt på brus og kos, eller? Ikke helt, men man må jo begrense seg litt. Om man koser seg hver dag, vil man ikke sette pris på det, tror jeg. Tilbake til hverdagen? Men det er slett ikke lett, for her er det mye å feire om dagen. Alt fra bursdag, bryllupsdag, morsdag, fastelavn og alle hjerters dag på bare noen uker! Men det gjelder å ha hverdag når det er hverdag, og feire når det er begivenheter. Det går mot vår. Det må jeg også feire?????

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det ble feiret med en tegning av Vårfrøkna!!!!

Jeg tegnet øyne i dag, og de ser på deg. Hva ser de? Hva tenker en person som setter øynene på deg? “Øynene er sjelens speil” heter det jo, og “Blikket vårt kan si mer enn ord”! Rart hvordan øyne kan følge oss, eller avvise o,. smile til dem de møter uten at munnen ler og gråte uten et ord eller en tåre. Øyne er spennende. Det er sikkert flere som har tenkt det samme i dag, men dette var det jeg tenkte på.

Frodiths januarmoro finner du HER!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva synes du? Blir det for mye liksom? Garn av alle slag blir en fargesmell eller? Jeg liker ikke å feste tråder, men det må til, når man bruker mange forskjellige garnrester. Mønsteret finner jeg på selv underveis, så jeg vet enda ikke hvordan det helt ender.

På toppen av det, begynte jeg å brodere inn blomster også. Det ble enda mer festing av løse tråder. Men det blir gøy å se resultatet. Genseren minner meg om en genser jeg fikk i gave da jeg var førti. Mange så vantro på den fargesprakende genseren, og trodde ikke det var meg. Men hun som hadde kjøpt, den kjente meg og visste at jeg ville bruke den. Jeg elsket den genseren og var skikkelig lei meg da den var utslitt etter noen år. Nå lager jeg meg en selv, og det blir spennende om jeg kommer til å være like glad i den?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Smak var ordet???? Ja, den smaken er forskjellig. Jeg har sydd meg noen nye pynteskjerf ,og de liker jeg. Men jeg skjønner at andre synes de blir vel merkelige. Et ble rødt med pomponger, og et ble sydd av filtet ull.

Om andre ikke liker det, det blåser jeg i, for jeg er meg. Smaken er som baken, den er delt!!!!

Frodiths utfordring for januar finner du HER!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hei du! Kan denne figuren regnes som en snømann tro? Det er jo alt for kaldt til å lage virkelig snømenn nå.

Jeg lagde først en i papir, men så skulle jeg ut og mate fuglene. Der lå det små kunstige epler i snøen etter en juledekorasjon.

Plutselig smilte denne figuren til meg, med eple som nese!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det ble en flat snømann, men det får duge Frodith. Du finner hennes januarutfordring HER!

24

Mari var i perlehumør da alle sette seg til bords for julemiddagen. Hun ville ha ansvaret selv denne kvelden. Neste år fikk andre overta den jobben. Hans reiste seg og leste høytidelig juleevangeliet, før maten kom på bordet. Stearinlys i mengder skinte i rommet. Småjentene hadde fått sløyfer i håret. Kjolene Hedvik hadde sydd var så vakre. Det klirret hyggelig i bestikket. De nypussede messinglysestakene på bordet, skinte så fint. Hun følte seg så takknemlig over å se de andre. Nå hadde hun en stor familie igjen. En familie hun kunne ha masse omsorg for. En ren lykke, tenkte hun og smilte.

Etter maten vasket damene opp ute i kjøkkenet, mens mennene spilte spill med barna. Etter litt gikk Hans av sted og kom tilbake med rød lue og genser. Han forklarte at han hadde fått jobb som hjelpenisse. Fjøsnissen på låven hadde spist så mye av grøten de hadde satt, ut at han hadde sovnet tvert! Ungene ble elleville over å få egne kjelker og av Hedvik fikk de hver sin av hennes dukker. De hadde på seg kåper og hatter. Men da de tok av dem yttertøyet, hadde de fått like kjoler som jentene.

Oda får et heklet sjal av Mari, og Hedvik fikk et par selbuvotter. Ellers var det votter og luer til de andre. Hans fikk sine frierstrømper og han hadde fått klart et smykkeskrin i tre til sin forlovede. Det var ikke mengder av gaver, men det de fikk av hverandre var til nytte. Hedvik og Oda ble enige om at de skulle lære av hverandre. Hedvik kunne lære Oda og sy, og hun kunne lære Hedvik å lage kranser og dekorasjoner. Men Mari smilte og sa at den beste gaven de kunne gi til hverandre og alle andre, var omsorg. Hun reiste seg og kremtet.

«Dette var da en av de fineste julekveldene jeg har hatt på lenge. Men nå vil jeg si dere noe. Fra nyttår av, må Oda og Hedvik gjerne komme å hjelpe til videre. Jeg flytter!!!!»

Alle så på henne med store øyne, men Hans lo.

«Endelig du. Jeg vet jo hvor du flytter jeg. Ingen bekymring. Hun vil det selv, og gleder seg. Nå skal hun tilbake til hjemmet sitt i kårboligen. Ikke fordi jeg vil det, men fordi hun trives så godt der. Takk for all hjelp mor! Men, jeg håper du likevel kommer inn og lager mat til oss en stund til. Når Hedvik overtar, da skal du bli servert!»

Alle pustet lettet ut. Det var ikke noe vondt mellom noen av dem lenger. Hedvik grep hånden til Oda.

«Du skal ha takk. Jeg gjorde meg aldri kjent med noen, for jeg var så redd de skulle spørre om familien min. Jeg hadde jo ingen igjen. Men Astrid viste meg at det går an å være glad i hverandre, uten at man er i slekt. Du og alle dere andre, er min familie nå kjenner jeg.»

Juletreet lyste og barna danset rundt med dukkene. Etter gaveutdelingen samlet de seg for å gå rundt juletreet. For første gang på lenge var de mange nok til å danne en hel ring rundt treet.

Freden senker seg over gården. Mari kjente at hun kan puste ut og smile. Ryggen var slett ikke så vond lenger.

Da nissen litt senere hadde våknet igjen, tittet han inn av vinduet i hovedhuset. Storfamilien hygget seg i lyset fra stearinlys, parafinlamper og et skinnende juletre. Utelampen med strøm lyste opp gården, og nordlyset flammet over skogen mot nord. Det var julenatt med høytid, og han kunne trygt gå tilbake til låven og slappe av. Desembermåneden hadde gått fint i år. Han hadde passet hus og dyr, men menneskene hadde vist hverandre omsorg i massevis, så han trengte ikke bekymre seg for året som skulle komme. Sammen ville de være sterke til å møte både medgang og motgang. Han svingte med luen, bukket og ropte ut i natten.

«God jul til alle.

Kirkeklokkene vil snart til midnattsmesse kalle,

til julenatt og ettertanke,

og varme hjerter vil banke.

Vis omsorg for liten og stor.

Må freden senke seg over vår jord…..!

SLUTT

Tusen takk til alle som har fulgt dette årets adventshistorie, som var fra min fantasigård. Må julen bringe dere glade dager og hygge. Vis omsorg for hverandre. Juleklem fra meg.

23

Hedvik var litt urolig for hva Oda ville mene, men hun hadde funnet ut, at hun bare måtte gjøre dette.

«Håper at du ikke føler jeg er for påtrengende? Men jeg hørte du sa til Mari at barnas klær begynte å bli for små. Jeg har laget det selv, for jeg hadde disse fine tekstilene liggende. Mønster til store og små arvet jeg etter min tante Olga. Hun lærte meg faktisk å sy. Jeg har siden sydd alle mine klær selv. Jeg kunne vel vært sydame kanskje?»

Oda knyttet forsiktig opp sløyfebåndene på den første pakken. Der lå to nydelige, hvite forklær med kapper over skuldrene og rysjer nederst, en til Inger og en til Astrid. Hun ble så glad at tårene trillet. Litt usikker pakket hun ut den andre pakken. Der var det to røde fløyelskjoler med sløyfebånd i livet. Hun fikk først ikke fram et ord til takk, men gråt så hun ristet.

«Har du laget dette til dem? Jeg fatter det ikke. Du har et stort hjerte du. Hjertelig takk for en sånn omsorg. Nå har de festklær til i kveld.»

Hedvik smilte og forklarte at forklærne kunne de ha på når de skulle spise, så kanskje kjolene holdt seg rene hele julehøytiden.

Astrid og Inger sto der tett sammen, neide og så på de voksne. Så fine kjoler hadde de aldri hatt. Hedvik sa de måtte prøve de på, for å være sikre. Oda trakk av dem de trange seleskjørtene og smatt kjolene over hodene på dem. Der sto de to som små prinsesser og smilte. Så fikk de på forklærne og de følte seg enda finere. De danset rundt på gulvet og de to damene så på hverandre i glede. Kjolene passet perfekt.

Etterpå ble Astrid med Hedvik hjem. Dagen ville bli lang for de små, og Inger skulle få sove en stund.

Hedvik spurte om Astrid hadde laget julegave til moren sin enda. Det hadde hun ikke. Etter hvert ble det fargerike tegninger til alle de skulle være sammen med på kvelden. Hun fikk pakke det inn i tomme esker som Hedvik hadde i det hemmelige rommet. Etterpå pyntet de juletreet med kurver, kongler og girlandere. Astrid fikk feste stjernen i toppen, og så satte de i kontakten. Rommet ble fylt av funklende lys og de to holdt om hverandre og lo.

Det ble en travel formiddag for dem, og tiden gikk fort da. Ole kom innom for å bære mer ved inn. Han hadde tatt sparken til Mari, og han fulgte Astrid hjem etterpå. De sang julesanger sammen på veien og Oda hørte dem da de kom.

Inger hadde våknet og hun ville også ut. Ole tok med begge på sparken, og lovet å komme tilbake med dem ganske snart. De skulle sette ut grøt til nissen, for det var tid for det nå.

På låven var det stille da de tre gikk etter hverandre opp låvebroa. Ole bar en stor bolle med sleiv. Inger hadde insistert på at det måtte være med noen små skåler til nissebarna også, så det bar de to jentene med seg. Det hadde begynt å mørkne litt, og inne på låven var det dunkelt lys. I høyet lå det et par votter og en islender, pluss en rød lue. Ungene stoppet forskrekket opp og ville gå ut igjen. De var litt redd for å møte nissen. Men Ole forklarte at nissen var like redd som dem, og han mente at han hadde gjemt seg. Så satte de ned grøten og tittet nysgjerrig rundt seg, før de gikk ut igjen.

En time senere var alle, unntatt Hans, på plass i kirken for gudstjeneste. Han måtte sørge for fjøsstellet, selv om det var julekveld. Den lille grenda og gårdene rundt var samlet. Mari var så stolt. For første gang på mange år var kirkebenken som hørte til gården full av barn og voksne. Hun kjente freden senket seg og gledet seg til fortsettelsen av julekvelden og livet.

Da de litt senere gikk hjem til gården, hørte de klokkene fra kirken ringe jula inn. Mari sakket litt etter, stanset og lyttet. Hun trengte å svelge ned en tanke av vemod, minner  og tanker. Så rettet hun seg opp og gikk julekvelden i møte…….

Avsluttes i morgen HER……