17

ENGEL

I dag var ordet det, engel. Inga tenkte at Emma var som en engel, en juleengel. Tenk at det var hun som sto på utsiden i går og vinket med et flagg. For en overraskelse. Inga hadde aldri følt seg så satt pris på noen gang. Inn stormet jente og klemte henne hardt. Hun hadde kommet rett til henne fra toget, lagt brevene i postkassa og ringt Even så han leverte brevene med en gang. Han hadde nesten forsnakket seg da han sa han kjente skrifta, men det hadde gått bra.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

«Du er en engel sier vi ofte, og med det mener vi godhet og omsorg. Finnes det engler? Jeg tror det, at jeg har en engel som følger med meg og passer på at jeg klarer meg, selv om dagene er vanskelige.

Jeg skrev dikt om det en gang.

AFTENBØNN

En engel følger deg på din vei.

Passer deg når dagen er lei.

Gleder seg med deg og ler,

smiler når du ber.

Gud har mange engler små,

som alltid med deg vil gå.

Kjenn etter vind som stryker ditt kinn,

merk deg trøstende ord i sjel og sinn.

Legg deg trygt til å hvile

og Guds engler vil til deg smile.»

Emma hadde vært innom i dag også, men hun hadde husket å sende et ord likevel. De hadde drukket kakao med krem, ledd og smilt sammen. Emma hadde klart den eksamenen hun hadde grudd seg mest til, og da var det hjem til juleferie. Hun kunne fint lese videre hjemme også, så helt fri hadde hun ikke.

Even og Emma hadde sagt at hun skulle være med på tur i ettermiddag. Hun lurte på om de skulle gå på skøyter? Men det hadde jo snødd i massevis, så alle vann var del dekket med det hvite? Men på tur skulle de visst.

Litt senere kom de og hentet henne. De var godt kledd som henne, og de gikk sammen ned til gården der Even leide hybel. Utenfor det store vinduet lagde de engler i snøen. Inga undret seg litt, for hva ville eierne si, men de unge bare lo og sa det ville bli til glede. Hun kravlet forsiktig ned hun også, og viftet i vei.

Akkurat i det Inga reiste seg opp og børstet av seg snøen, kom Dag. Han smilte og ba dem med bort til en vakker uteplass. Der var det tent bålpanne og mengder av lykter. I treet over dem hang det julekuler som glitret. På krakkene var det varme skinn og det lå puter og pledd til alle. Han bukket og serverte gløgg. Over bålet lå det varme pølser og karbonader på en rist.

«Bor du her?» stotret hun fram.

Han smilte og nikket. «Klart det. Nå er det mitt og det er jeg glad for. Jeg tror livet mitt heretter blir annerledes, men jeg kjente at tiden min i politiet var over. Jeg tror jeg skal bli godt å bruke dagene på denne gården.»

Inga satt der som et spørsmålstegn følte hun, men hun sa ikke mer. Etter at de hadde spist, ba Dag med alle inn. Han bukket pent til damene.

«Velkommen får dere være i vårt hjem. Her bor altså Even og jeg. Jeg håper dere vil hjelpe oss å pynte juletreet i stua etterpå.»

Inga stoppet opp. «Så Even leier av deg han da? Det har han ikke fortalt.»

Fortsetter….

Det er også koselig med pynt ute i vinteren. En plastpose eller flere, kan bli en fin engel ved juletid. Når regn, snø og frost dekker plasten, blir det morsomme virkninger.

Legg to plastposer i hverandre og riv av deler nederst, så det blir flikete. Jeg rev av en bit som ble så stor at den ble til armer. Knyt så en knyte øverst og brett toppen med i nakken. Knytt fast den lange strimmelen rundt halsen og det blir ermer. Slå en knyte ved hvert håndledd. Noen av bitene dro jeg litt ut, og limte de bak på engelen,  som vinger. Tre i en sytråd i hodet og heng den opp ute eller inne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

15

FANTASI

«Å ha fantasi er en gave. Ta med deg en nisse ut og lag et julekort til deg selv, meg eller andre. Bruk fantasien til å skrive et lite juleeventyr.»

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hun bet litt på blyanten og tok seg en slurk kaffe. Kvelden før hadde vært så interessant og spennende. Da det banket på døra, hadde hun blitt så redd at hun hadde løpt inn i armene på Even som for å søke beskyttelse. Så godt han var der da! Hun var sikker på at det nok en gang var Johan som kom. Even hadde ropt ut og spurt hvem det var. Det ble helt stille der ute en lang stund. Hun kjente at hun kunne puste igjen, og gråt av glede, da Dag forsiktig svarte at det bare var han. De slapp han inn og fikk forklart det som hadde skjedd. Dag tok av seg lua og dro hånden gjennom håret.

«Dette burde jeg vel ha sagt før. Jeg er faktisk utdannet politi og har jobbet med det i mange år, før jeg tok den drosjeløyva. Jeg kan ikke si så mye om saken, men Johan ble akkurat nå arrestert. Bilen han kjører omkring med, er ikke hans. Han har ikke råd til en flott Porsche. Så mye kan jeg si deg. Det er sant at vi kjenner hverandre fra ungdommen. Vi gikk på skole sammen. Han var ikke god den gangen heller. I fantasien trodde han, og tror visst fortsatt, at han eier alt som kommer i hans vei.»

Han smilte oppgitt og ristet på hodet.

«Så trist at du skulle oppleve dette Inga, men du er trygg nå. Han var ganske så spak etter praten vår. Jeg sa at jeg skulle være der for deg. Får jeg det? For du er vel ikke så interessert i Even, som Johan fortalte meg?»

Inga begynte å le igjen, og denne gangen fikk Dag også føle seg inkludert i latteren. Hun lo så tårene trillet og klemte først Even, og så Dag, før hun satte på kaffen og dekket bordet.

«Jeg velger meg Even som en sønn, og deg som en venn jeg Dag!» De to mennene så på hverandre og blunket.

Kvelden ble sen inne mennene gikk av sted og hun fikk låst døra for natten. Hun så ut av vinduet og sukket. I dag fikk hun ikke til å skrive stort i boka. Så det ble mest tegninger og kruseduller rundt teksten. Men sånn var det bare. Hun følte at hun hadde så mye å tenke på, men noen ord til ble det, før hun slukket lyset og gikk til sengs.

«Fantasi kan jammen være farlig også. Om man går så inn i fantasien at man tror man kan alt, vet alt og har lov til alt. Det gjelder alltid å finne balanse i livet.»

Utenfor kom reven igjen nær huset. Denne gangen spiste den opp alle brødbitene fra dagen før og følte seg mett og lykkelig, før den ruslet tilbake til skogen.

Fortsetter….

Dagen i dag betyr vel ikke så mye for oss nordmenn, men i andre land feires det veldig. Jeg liker sangene ved Lucia, og så baker jeg noen lusseboller på min måte. Jeg er ikke så veldig glad i safran.

Men en vanlig gjærdeig kan snurres og vendes så den bli i form av lusseboller. I dag tidlig var det kun stearinlys i vår stua, vi hørte på sangene på svensk tv og spiste fersk gjærdeig med pålegg på. Koselig tradisjon som jeg innførte da våre barn var små. Ha en fin dag dere! 🙂

13

Neste morgen ble Inga skikkelig lei seg da hun så ut av vinduet. Treet lå på bakken, og lysene var slukket. Hun kledde på seg og gikk sint ut. Ledningen sto fortsatt i kontakten, men den var klipt i småbiter bortover. Hun ante hvem som hadde gjort det. Det var en som ikke unnet henne ro.

Ordet fra Emma kom samtidig, og det var RYGGSEKK. Det passet fint til stemningen hennes. Hun måtte være forsiktig og ikke skrive mer enn nødvendig, for en bok som denne ville kanskje mange lese siden? Emma skulle ikke vite så mye om hennes tunge «sekk», som hun hadde så vanskelig med å få tømt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

«Min første ryggsekk var rødrutete. Første skoledag var for meg en dag så skummel, men også spennende. Den var full av forventning, i lang tid før. Til jul året før, fikk jeg en ransel, ja det var det vi kalte det, ransel og ikke ryggsekk.  Jeg fikk pennal, nytt skaut og vanter. Jeg grudde meg til skolestart, men det ble til glede. Å grue seg eller ha forventning, er bra, da blir man så overrasket når ting blir morsomme. Min skolesekk ble fylt av det jeg fortsatt liker, tegnesaker og blanke ark, lesestoff og massevis av fine minner.

Jeg har hatt mange ryggsekker siden. Men det finnes ryggsekker om er symbol også. Symbol på tunge tanker, misbruk, mobbing, sykdom og tunge byrder. Jeg har visst mye i min sekk som jeg bør rydde vekk. Noe er ikke lett å fjerne, det gjør vondt og godt, det skaper litt redsel og vemod, uro og fortvilelse.

Men greier du å sortere det som skal være i sekken din på livsvandringen, så vinner du fremgang.

Din sekk, må du ta kontroll over. Vil du ha tunge byrder, eller vil du legge vekk og glemme det som du hadde med deg? Selv om man tømmer sekken, så forsvinner det liksom ikke. Men det kan tas med til siden i livet, som en lærdom. Livslærdom.»

Hun så ut av vinduet og ristet oppgitt på hodet over det nedrevne treet og sukket.

Ikke lenge etter banket det på døra, og inn kom Johan. Han strålte av glede og viste henne en diger eske med julelys. Han var fortsatt sjarmerende når han var i det humøret.

«Jeg så at det hadde blitt gjort hærverk hos deg i natt. Ja, de ungdommene blir lett sjalu vet du. Jeg skal passe på deg jeg. Nå fikser jeg det treet fort, og så blir alt bra igjen mellom oss vet du.»

Inga fikk ikke fram et ord. Han gikk ut igjen, og etter en stund hadde han fått på lysene og rette opp treet igjen. Kontakten ble satt i, og treet lyste som før. Hun nesten spratt opp og låste døra. Aldri ville hun ha han inn igjen. Han hadde lurt henne nok før.

Det tok en tid inne han ga seg med å kjefte der ute. Han hamret på døra en stund, før han forsvant nedover veien.

På kvelden banket det på døra igjen. Inga satt der helt skjelven. Men så hørte hun stemmer hun kjente. Forsiktig åpnet hun døra og tittet ut. Der sto Dag og Even med fullt Luciautstyr på seg. Begge hadde stjernegutthatter. I hånden hadde Even en luciakrone som han rakte Inga. «Glad Lucia, eller hva det heter. Vil du være vår Lucia, så kan du kle på deg og bli med oss ut en tur?»

Hun smilte av lettelse over at det var dem, kledde på seg tykke klær og satte batterikronen på hodet. Så gikk de i samlet tropp inn over skogen. De sang Luciasangen høyt og lo.

Der inne blant snøtunge grantrær hadde de tent bål og lagt ut pledd og puter. Over varmen putret kaffen, og opp av ryggsekkene til mennene kom den ene godsaken etter den andre. Inga ble så glad at hun gråt og så fortalte hun om Johan og lysene på treet. Dag la armen rundt henne og lovet, at fra nå av så skulle han virkelig følge med den mannen. «Nå koser vi oss Inga og så skal nok Johan snart få kose seg et annet sted. Vær trygg!»

Fortsetter…..

Dere som kjenner meg vet at jeg liker å pynte kaker. Så artig å tegne med mattusj, ha på melis og fondant, sjokolade og kakekrymmel. En helt enkel sjokoladekake, ble plutselig julekveldskaken. Melisen er blandet med eggehvite, og når den får stå og tørke litt på benken før jeg fryser den, så går det helt fint. Noen pepperkaker fikk lett pynt og med et par votter i fondant, ble det vinterstemning.

I dag har jeg trillet marsipan og det ble en nisse også. Han skal kanskje få ligge på toppen av en rullekake i jula. Tredje advent er det i dag. 12 dager til julaften. Bare å glede seg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

12

FAMILIE

Hun limte inn en tegning og smilte vemodig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

«Vi var fire barn i min familie, og så mor og far. Jeg var den aller yngste. «Atpåklatt og bortskjemt», sa folk. Alle mine er borte nå, og jeg savner dem. Men jeg har tatt til meg andre som min familie. Du blant annet Emma. Jeg er stolt av at du kaller meg tante. Familie er de man er sammen med, og glad i. Man trenger ikke å være i slekt bestandig. Familie er å kjenne tilhørighet og omsorg, kunne si meningen sin, uten at andre blir sinte. Glede seg over andres fremgang, oppmuntre hverandre og gi ros, men også si ifra om det er noe man misliker. Jeg synes du skal tenke på å lage deg en egen minnebok. Når du blir gammel, vil den være verdifull for de som kommer etter deg. Ett ord er ikke mye å skrive hver dag, ett ord og du klarer det. Din bok må være på din måte, akkurat som denne boka har sin stil.»

Hun hadde ønsket seg en ordentlig familie, sin egen familie, men nå var det for sent for barn selv i hvert fall. Hun nærmet seg 55 og sånn var det bare. Det var en glede å ha Emma og Even i livet. De fylte et tomrom….

Hun kledde seg og hinket ut i ettermiddagslyset. Hun likte å få med seg solnedgangene. Krykkene ble med for i snøen var de til god hjelp, men hun burde ikke bruke dem lenger. Sakte liksom humpet hun inn i skogen bak huset. Der nede på veien så hun en mann komme gående. Han var rett i ryggen og hadde capsen litt opp fra pannen. Med bestemte skritt gikk han av sted og så seg rundt. Han hadde en øks over skuldra, sammen med et tau. Hun hadde lyst til å løpe han i møte, men det nyttet ikke i hennes tilstand. Fortsatt var hun for treg i det benet. Det var Dag hun så! Skulle han hente enda flere juletrær tro? Det var hogst av det nede i skogen nå om dagen. Store trær var felt og det lå mange småtrær der også. Hun så han snakket med skogsarbeideren, før han fikk med seg et stort fint tre. Var han et julemenneske som henne?

Ikke lenge etter kom han trekkende med et tre på et par meter. Hun ble overrasket da hun så at han valgte veien opp til henne. Med stort strev haltet hun først fort av sted, for å være ved døra før han kom. Så lett det gikk? For hvert skritt, gikk det bedre. Hun kjente styrken i benet og stoltheten over seg selv i hjertet. Brått tok hun krykkene under armen, og gikk uten, helt alene. Hjertet dunket, og hun kjente det blusset i kinnene. Hva var dette. Var hun plutselig forelsket?

Rødkinnet møtte hun Dag på utsiden av huset. Han var i full gang med å sette opp treet inntil to store bjørketrær som sto der.

«Hei Inga. Hva ser jeg. Du bruker ikke krykkene? Så flott. Jeg hentet et tre du kan ha utenfor vinduet ditt. Har du ikke lys, så kan jeg dra ned å kjøpe en sånn lyslenke i morgen. Det er greit, er det ikke, med litt pynt? Jeg glemte helt å spørre deg. Jeg liker så godt julen selv og tar det visst som en selvfølge at alle andre liker det også!»

Inga smilte og nikket. «Tusen takk. Jeg er visst et skikkelig julemenneske, så dette er perfekt. Jeg har en lyslenke inne. Vent litt, så finner jeg den til deg.»

Etterpå sto de ved siden av hverandre og så på alle lysene. Treet var høyt, så han hadde lagt det ned mens han festet lys helt til topps. Så reiset han det opp og festet det i de andre trærne. Inga frydet seg over resultatet og da det begynte å snø, følte hun at julegleden allerede spredte seg i hjertet.

Før Inga la seg den kvelden tittet hun ut av vinduet og så på treet som lyste, og smilte.

I ly av mørket kom reven litt forsiktig fram. Den ble vitne til det som skjedde med treet litt senere på natten. Skremt sprang den tilbake til skogen, uten å spise.

Fortsetter…..

11

SKØYTER

Hun smilte da hun så sine gamle skøyter henge på veggen ute i gangen. De var harde og stive i skinnet, men de var hennes. Så mange fine minner hun hadde fra den tiden hun gikk på skøyter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

«Alle mine skøyter hadde andre hatt før meg. Mine første skøyter var til å sette på støvlettene med remmer. Siden fikk jeg skruskøyter, før jeg arvet et par fine danseskøyter. De var alt for store, men jeg fikk på meg to par tynne og to par tykke, hjemstrikkede ullsokker, så gikk det på et vis. Jeg holdt jo varmen på bena med alle de sokkene. Jeg og venninnen min lekte at vi var isdansere på en liten dam bak huset. Du kan tro vi snurret oss og falt. Jeg hadde flere blåmerker enn godt var, men vi øvde på. Det lærte meg at man ikke skal gi opp, selv om man ikke blir verdensmester. Tenk så mye moro man går glipp av om man ikke våger å forsøke. Vi ble slitne og la oss rett ned på isen og så opp i stjernehimmelen i kvelden. Så vakkert det var. I dag går jeg ikke på skøyter lenger, men det gjør ikke noe. Jeg kan fortsatt legge meg ned på isen og se på stjernen en vinternatt, og det kan du også.»

Inga kjente at kreftene i benet vente mer og mer tilbake. Fortsatt var hun redd for å falle, og da var det greit med de krykkene. Men stadig oftere glemte hun seg bort og gikk uten dem. Hun gledet seg over det, og da Even spurte om hun ville være med å handle inn litt mat, svarte hun ja med en gang. Han kjørte fram bilen og fulgte henne ut, men denne gangen, uten krykkene.

Det var en lykke å kunne gå i butikken igjen. Hun handlet mer enn hun hadde tenkt, for når hun så ting i hylla, fristet det.

Etterpå kjørte de en runde i bygda. Isen lå fin på det lille tjernet og både barn og voksne gikk på skøyter der nede. Even fortalte om sine skøyteferdigheter, og hun var rask med å foreslå at han skulle be med seg Emma når hun kom hjem.

«Hun er så flink på de skøytene, at jeg er sikker på at dere kan danse sammen der nede i timer. Lov meg at du ber henne med da, og at jeg får være med for å se på. Om jeg har på varme klær og har et saueskinn å sitte på, kan jeg også kose meg. Jeg elsker å se andre gå på skøyter. Når det mørkner, kan vi se på stjernene sammen!»

Han rødmet og lo. «Danse på skøyter? Ja, det blir spennende, for det er noen år siden sist for meg også. Men klart vi kan få til det. Emma vil nok gjerne glede deg med det.»

Vel hjemme kjørte han bilen inn i garasjen igjen, og så skrev han en melding til Emma. Han fikk svar med det samme. «Klart det. Men sender du melding til meg? Det var overraskende, og ikke noe vi var enige om vel?»

Ute i mørket ved Ingas hus snek Johan seg rundt og tittet inn av vinduene. Han ble skikkelig irritert da gardinene i stua brått ble dratt for.

Inga følte at noen så på henne og hjertet dunket. Hva var det som skjedde i denne adventstiden?

Fortsetter…..

Så mye gøy man kan fikse selv med litt sjokolade. Jeg gleder meg til jul, men vil det være igjen noen sånne da? Ja, det spørs, for det var så godt.

For noen dager siden lagde jeg konfekt, men i går lagde jeg sjokoladetrøfler med hakkede peanøtter i. Jeg brukte den billige kokesjokoladen. En plate med lys og en med mørk sjokolade. Men husk at de billige MÅ smeltes over vannbad og ikke i micro. Jeg kokte opp 1 1/2 dl fløte og helte det over grovhakket sjokolade og rørte rundt til det var smeltet sammen. Så rørte jeg inn 1 ts vaniljesukker og 5 ss kakao og 2 ss sterk kaffe. Jeg hakket opp 1 dl peanøtter og blandet det inn før jeg satte det i kjøleskapet et par timer. Så var det på med tynne plasthansker, før jeg trillet kuler i litt forskjellige størrelser.

Se store kulene trillet jeg i en blanding av halvparten kakao og melis. De små kulene ble innmat i konfekt som jeg lagde i silikonformer. Disse jeg har laget her,  smaker godt til en kopp kaffe, eller de er  fine som kakepynt.

Hva tenker du om dette bildet da? Rot, søl eller sjokolade? Jeg har kjøpt meg en sånn silikonform til å støpe sjokolade, eller isbiter i. I går måtte jeg forsøke. Jeg smeltet sjokolade over vannbad og fylte halve formen med det. Midt i hver sjokolade la jeg en bit nougat, før jeg helte på resten av sjokoladen og skrapte av det som var for mye. Ja, det ble litt søl, men hva gjør det, når resultatet etterpå ble fint tenkte jeg.

De sto kaldt et par timer før jeg tok de ut. Jeg trodde de skulle bli blanke og fine, men det ble de ikke. Mønsteret ble ikke synlig, men da dyppet jeg dem i melis og børstet forsiktig vekk det som var for mye. Så pene de ble! Mine sjokolader skal ligge på et fat til pynt på julaften sammen med marsipan. Om vi ikke spiser de opp før da!

Har du ikke startet på mitt lille adventseventyr enda? Nå har jeg lagt inn linker, så det er lettere å å lese fortløpende.

HER kan du klikke deg inn og starte fra begynnelsen, og klikke deg videre til du er oppdatert. Velkommen med!