Adventskalender 2021, Ett ord, del 11

11

SKØYTER

Hun smilte da hun så sine gamle skøyter henge på veggen ute i gangen. De var harde og stive i skinnet, men de var hennes. Så mange fine minner hun hadde fra den tiden hun gikk på skøyter.

«Alle mine skøyter hadde andre hatt før meg. Mine første skøyter var til å sette på støvlettene med remmer. Siden fikk jeg skruskøyter, før jeg arvet et par fine danseskøyter. De var alt for store, men jeg fikk på meg to par tynne og to par tykke, hjemstrikkede ullsokker, så gikk det på et vis. Jeg holdt jo varmen på bena med alle de sokkene. Jeg og venninnen min lekte at vi var isdansere på en liten dam bak huset. Du kan tro vi snurret oss og falt. Jeg hadde flere blåmerker enn godt var, men vi øvde på. Det lærte meg at man ikke skal gi opp, selv om man ikke blir verdensmester. Tenk så mye moro man går glipp av om man ikke våger å forsøke. Vi ble slitne og la oss rett ned på isen og så opp i stjernehimmelen i kvelden. Så vakkert det var. I dag går jeg ikke på skøyter lenger, men det gjør ikke noe. Jeg kan fortsatt legge meg ned på isen og se på stjernen en vinternatt, og det kan du også.»

Inga kjente at kreftene i benet vente mer og mer tilbake. Fortsatt var hun redd for å falle, og da var det greit med de krykkene. Men stadig oftere glemte hun seg bort og gikk uten dem. Hun gledet seg over det, og da Even spurte om hun ville være med å handle inn litt mat, svarte hun ja med en gang. Han kjørte fram bilen og fulgte henne ut, men denne gangen, uten krykkene.

Det var en lykke å kunne gå i butikken igjen. Hun handlet mer enn hun hadde tenkt, for når hun så ting i hylla, fristet det.

Etterpå kjørte de en runde i bygda. Isen lå fin på det lille tjernet og både barn og voksne gikk på skøyter der nede. Even fortalte om sine skøyteferdigheter, og hun var rask med å foreslå at han skulle be med seg Emma når hun kom hjem.

«Hun er så flink på de skøytene, at jeg er sikker på at dere kan danse sammen der nede i timer. Lov meg at du ber henne med da, og at jeg får være med for å se på. Om jeg har på varme klær og har et saueskinn å sitte på, kan jeg også kose meg. Jeg elsker å se andre gå på skøyter. Når det mørkner, kan vi se på stjernene sammen!»

Han rødmet og lo. «Danse på skøyter? Ja, det blir spennende, for det er noen år siden sist for meg også. Men klart vi kan få til det. Emma vil nok gjerne glede deg med det.»

Vel hjemme kjørte han bilen inn i garasjen igjen, og så skrev han en melding til Emma. Han fikk svar med det samme. «Klart det. Men sender du melding til meg? Det var overraskende, og ikke noe vi var enige om vel?»

Ute i mørket ved Ingas hus snek Johan seg rundt og tittet inn av vinduene. Han ble skikkelig irritert da gardinene i stua brått ble dratt for.

Inga følte at noen så på henne og hjertet dunket. Hva var det som skjedde i denne adventstiden?

Fortsetter…..

Sjokoladekos.

Så mye gøy man kan fikse selv med litt sjokolade. Jeg gleder meg til jul, men vil det være igjen noen sånne da? Ja, det spørs, for det var så godt.

For noen dager siden lagde jeg konfekt, men i går lagde jeg sjokoladetrøfler med hakkede peanøtter i. Jeg brukte den billige kokesjokoladen. En plate med lys og en med mørk sjokolade. Men husk at de billige MÅ smeltes over vannbad og ikke i micro. Jeg kokte opp 1 1/2 dl fløte og helte det over grovhakket sjokolade og rørte rundt til det var smeltet sammen. Så rørte jeg inn 1 ts vaniljesukker og 5 ss kakao og 2 ss sterk kaffe. Jeg hakket opp 1 dl peanøtter og blandet det inn før jeg satte det i kjøleskapet et par timer. Så var det på med tynne plasthansker, før jeg trillet kuler i litt forskjellige størrelser.

Se store kulene trillet jeg i en blanding av halvparten kakao og melis. De små kulene ble innmat i konfekt som jeg lagde i silikonformer. Disse jeg har laget her,  smaker godt til en kopp kaffe, eller de er  fine som kakepynt.

Er du med? Ett ord!

Hva tenker du om dette bildet da? Rot, søl eller sjokolade? Jeg har kjøpt meg en sånn silikonform til å støpe sjokolade, eller isbiter i. I går måtte jeg forsøke. Jeg smeltet sjokolade over vannbad og fylte halve formen med det. Midt i hver sjokolade la jeg en bit nougat, før jeg helte på resten av sjokoladen og skrapte av det som var for mye. Ja, det ble litt søl, men hva gjør det, når resultatet etterpå ble fint tenkte jeg.

De sto kaldt et par timer før jeg tok de ut. Jeg trodde de skulle bli blanke og fine, men det ble de ikke. Mønsteret ble ikke synlig, men da dyppet jeg dem i melis og børstet forsiktig vekk det som var for mye. Så pene de ble! Mine sjokolader skal ligge på et fat til pynt på julaften sammen med marsipan. Om vi ikke spiser de opp før da!

Har du ikke startet på mitt lille adventseventyr enda? Nå har jeg lagt inn linker, så det er lettere å å lese fortløpende.

HER kan du klikke deg inn og starte fra begynnelsen, og klikke deg videre til du er oppdatert. Velkommen med!

Adventskalender 2021, Ett ord, del 2

2

KAKAOMEDKREM

Hun lo da hun leste det. Hun var smart den jenta. Ved å trekke sammen ordene, ble det jo bare ett!

Hun smilte og noterte.

«Ja, jeg tilgir deg at det ble flere ord, men det er likevel betydningen til bare en ting. Kakao med krem!

Mitt barndomshjem lå ved siden av en stor gård. De hadde fjøset fullt av kuer. Før jul fikk de kalver, og de var så søte alle sammen. Når kuene kalvet, ble melka fet og god. Råmelk heter det, og da ble det kakao med krem nesten hver kveld for oss barna i desember.

Etter lek i snøen var vi kalde og våte når vi kom hjem. Klærne ble hengt over vedovnen til tørk og det dryppet muntert av snøen som smeltet. Det freste i den varme ovnsplata i vedovnen, så mamma måtte passe seg så det ikke dryppet i kjelen med kakao som hun rørte i. Joda, vi hadde en elektrisk komfyr også, men hvorfor skulle vi bruke den, når vedovnen var varm og klar hele tiden?

Kruset mitt den gangen var stort, og malt med fullt av fine blomster på siden. Hanken var borte, men det gjorde ikke noe. Kakaoen smakte like godt i den koppen som i en hel kopp. Det var jo min kopp! Jeg har den enda. Den står på hylle her i kjøkkenet med den ødelagte hanken inn mot veggen. Noen ganger må jeg ta den ned å fylle den med kakao og krem, bare for å gjenskape et minne fra barndommen min. Ingenting smaker så godt som i den koppen.»

Lenge satt hun og bet på blyanten før hun fortsatte. Hun ropte på Even, og han måtte koke kakao til de begge to. Så satt de der og pratet om Emma. Begge hadde stjerner i øynene ved tanken på den henne og begge hadde fine kakaobarter etter kremen.

I morgen skulle hun på fysioterapi og hun gledet seg ikke. Det var like vondt hver gang. Men dette måtte hun. Even ringte og bestilte taxi før han gikk hjem. Han smilte da han hadde fikset det. Nå var alt klar til neste dag. Ville hun avsløre han tro?

Fortsetter…..

Adventskalender 2021, Ett ord! del 1

1

Inga smilte. Endelig kom meldingen. «Forventning» sto det. Ikke noe mer. Inga smilte. Jenta hadde forstått. Nå var det bare å sette i gang. Hun åpnet boka med de blanke arkene og snart skrev hun i vei og var i gang med det hun ville gjøre….

FORVENTNING…..

«Det ligger så mye positivt i det ordet nå ved juletid. Vi gleder oss til å ses igjen, til dufter, smaker og det å ta fram minner fra tidligere tider. Sakte kommer forventningen og omslutter oss.

Som liten ventet jeg på at vi skulle få smake på alle de gode småkakene mamma hadde bakt. Vi ventet med spenning for hvert lys som ble tent i den hjemmelagde adventsstaken, vi ventet på vakre julekort i posten med hilsener fra fjern og nær, på å få smake på vintereplene som lå pakket i silkepapir i en pappeske på loftet, knekke hasselnøttene vi barna hadde plukket i høsten og på sjokolade. Vi fikk ikke godteri når vi ville som dagens barn har mulighet til, og dermed ble forventningene til søtsaker ekstra stor da jeg var liten.

Så var det nissen da. Han levde den gangen. Ja, han gjør vel fortsatt det, men det er vel ikke så mange som tror på han lenger stakkars. På gården hadde vi en nisse som var skikkelig flink og oppfinnsom. Han jobbet natt og dag for at vi skulle få en fin jul, både dyr og mennesker. Jeg tror jammen jeg har fått meg en nisse i huset! Han heter Even og er superflink.»

Etterpå tegnet hun rundt omkring teksten og noterte oppskriften på noen av småkakene hun likte best. Litt papirklipp ble limt inn sammen med noen gamle julekort.

Nå var to blanke ark allerede fulle av farger og ord i boka. Hun smilte til det hun hadde fått til.

Even tittet inn og gledet seg med henne. Nå hadde hun i hvert fall noe å gjøre. Dagene var lange for henne, nå som hun ikke var så bevegelig.

Han måtte da klare å finne på noe som ble koselig for henne i denne tiden. Men hva?

Fortsetter…..

 

Heklejakke.

Tusen takk til SOLLIV for at jeg fikk motivasjon til å ta fram heklegarnet igjen. Jeg hadde startet med noen bestemorbrikker for snart  tjue år siden, men så ble det liggende der. Sol foreslo å hekle en brikke hver dag, en om gangen, uten å tenke på hvor mange man skal ha.

Jeg startet opp forsiktig, og så satt det liksom. Brikke etter brikke ble det, og plutselig hadde jeg mange.

Restegarnet forsvant, og jeg måtte kjøpe på mer for å få til det jeg ville. Nå er jakka ferdig, og jeg er superfornøyd. På bildet ser den litt skrukkete ut der den ligger, men jeg har presset den skikkelig etterpå.

Rosekakeboks, fra Europris.

Nei, dette er ikke reklame!!!!Dere som kjenner meg vet at jeg liker kreativitet. I dag ble det et nytt lokk til pepperkakene fra Europris. Ja, jeg har allerede kjøpt en boks, men ikke spist en eneste en. Jeg lover! Men det lokket er litt for kjedelig når boksen skal stå framme. Synes du ikke? Jeg hadde Silkisleire fra Panduro. Nei, dette er ikke reklame, for andre enn meg selv! Roseformer i silikon ble fin å bruke til dette. Først malte jeg lokket hvitt. Så limte jeg rosene på lokket etter at de var tørre. Når limet var tørt, malte jeg rosene først i sort,og så penslet jeg over med hvitt.

Brått hadde jeg verdens fineste kakeboks. Lokket kan fint brukes til dekorasjon også. Eller hva med å legge en gave ned i boksen. Gøy var det å lage. Jeg skulle gjerne laget flere, men jeg er tom for silkisleire, i dag…..

Kakebakst.

Herlig med kaker som frister eller? Her ble det en kake med masse blomster, for damen som skal ha den, min mamma,  elsker nemlig det.

Jeg dynget på med blomster og blader som er laget i sukkerpasta, sammen med smørkremtopper, hjertet og sukkerperler.

Det ble en kake til også, og den ble ganske så kjedelig. En kokosbollakake med to sommerfugler. Men sånn er det. Det er faktisk ikke så viktig at kaken er overpyntet, om den ikke er god.

Her er oppskriften til den med blomster. Ja, blomstene er jo et kapitel for seg. Her har jeg farget, kjevlet og stukket ut blomster med en sånn liten pepperkakeform og dandert blomstene litt før jeg la en gul sukkerpastaknapp i midten på de hvite, og drysset kakekrymmel i de rosa. Legg en liten klatt melis i blomstene først, så sitter det i midten fint. Etterpå lot jeg de tørke under litt matpapir et par dager, så de holdt formen.

GLUTENFRITT SUKKERBRØD

6 egg

150 g sukker

piskes til eggedosis.

Sikt inn 100 g glutenfritt mel (Toro lys) og 80 g potetmel.

Vend det inn i røren sammen med 2 ts bakepulver.

Ha det i en form på 26 cm i diameter.

Stek kaken ved 175-180 grader i ca. 35 minutter.

Du kan ha 1 ss fiberhusk i røren for annen konsistens.

Tilsetter du 3-5 ss kakao, får du en sjokoladekake.

Avkjøl og del kaken i to.

Kremen er 250 g melis som røres godt sammen med 250 g myk melange og en boks med laktosefri Philadelfiaost. Smak til med vaniljesukker. Jeg brukte to teskjeer her. Rør inn et egg til slutt. Kremen delte jeg i to og tilsatte 3-4 ss jordbærsyltetøy i den som skulle være inne i kaken. Resten ble smurt på toppen og sidene før jeg pyntet den. Nå gjenstår det om kaken faller i smak for jubilanten. Men det tror jeg sikkert.

Tidlig???

Håper du ikke synes det er for tidlig?

Nei, jeg føler ikke det. Jeg vil ha ting i hus før desember. Nå er årets adventshygge/julehefte klart for utsending fra meg. Nok en gang har jeg samlet sammen kreative ideer til mat og hobby, skrevet dikt og fortellinger, tatt bilder og tegnet så det kan bli koselig å se på og lese.  Heftet heter MOT JULEKVELD. Det er den beste tiden synes jeg, tiden vi venter, forbereder og gleder oss. Nei, alt blir ikke som jeg har tenkt heller bestandig, men det er da lov å drømme. En juledrøm eller adventsdrøm er helt gratis og kan jammen gi mye glede.

Heftet har i år over 50 sider og det er i A4 format. Jeg selger det for 180,- kr og det er inkl. porto til deg. Si ifra på Messenger, så utveksler vi adresser og diverse som trengs.

Flyttet inn!

Ja, nå er det innflyttsklart! På lørdag skinte sola og gården min fikk komme seg ut en tur. Nei, den skal ikke være ute. Det er alt for mye jobb til at den skal bli brått ødelagt av regn og vind. Nå står den trygt på bordet inne.

Litt etter litt har jeg bygd meg en gård gjennom vinteren. Dere som følger meg andre steder har sett dette allerede. Men jeg vil vise det her også, for jeg er så stolt av resultatet.

Ikke måtte jeg ha arkitekt, byggetillatelse eller en byggmester. Ikke er det boplikt heller! Et hus nå og et hus da har det blitt. Gjennom flere år har jeg samlet små trebiter, fått litt her og der, og tenkt over hva jeg vil ha med.

Først ble det et hus og ei bu, men jeg ville ha med en låve også. Jeg ville ha et slitt utrykk på det hele, så da var  det ikke så nøye om alle bitene ikke passet helt sammen. Låven fikk noe som skulle ligne et skifertak med pynt på toppen. Huset fikk vinduer og lampe over døra og bua fikk perler som støttepilarer under seg. Et lite anneks ble det også til slutt. Etter hvert ble det en slipestein og en stige, ei vanntønne og ei grind, en liten katt og terrasse med krakk og bord. Ei huske og utedo måtte til, og så var det å sette det sammen på ei rund plate.

Fra start til slutt har det vært artig. Jeg er nesten litt lei meg nå som jeg anser meg klar. Men sånn er det. Det er bare å begynne på noe annet kreativt.