Karidansen ville gjerne se hvordan flaskelyktene var i kvelden. Så da tok jeg brått noen bilder da! Synes det ble skikkelig koselig der ute. Det finnes mange slags smålykter man kan bruke. Mine har et litt blålig lys, og det passer jo til de blå flaskene.
I dag har det regnet mer eller mindre i hele dag, og det ble ingen skogstur. Men jeg stekte hvitløksbaguetter fylt med kjøttdeig og ost, tinte bær fra fryseren til dessert, koste meg med blomster i vasen og tegnet mitt eget ekorn. Når man ikke får nærbilder av ekornene, ja da blir det noe streker på et ark i stedet for meg. Mat, blomster og hobby får dagen til å være lys og fin, selv om det regner.
I dag var det fram med ark og malepensel igjen. Jeg ble inspiret til å lage et bilde.
Men hvem inspirerte hvem? Jeg lånte et bilde hos Frodith ( Ja, jeg har fått lov til å låne bildet hennes, og du finner henne HER. ) der hun sitter ved vannet og lagde mitt bilde ut fra det. Ser du henne en eller to ganger i bildet mitt?
Om du ser det nederste maleriet mitt her, så kan hun ha blitt inspirert av meg til å sitte sånn eller?????? Morsom tanke!
I går kom jeg til dag seks i utfordringen. Jeg gjorde det som sto, men jeg la det ikke ut her da. Men jeg tar det i dag.
“Gjør en forskjell – challenge”! Her kommer det: Dag 6: Send en koselig SMS til en du setter stor pris på! Og hvorfor.
Det ble sendt mange sms`er i går til venner, familie og bekjente. Det var til oppmuntring og deltakelse i sorgen etter en veldig kjær person. Ja, det ble et trist blogginnlegg i dag også, men sånn føler jeg meg akkurat nå. Glad for at jeg har mine omkring meg, bloggen, og dere. Takk for alle fine hilsner jeg fikk i går, de gjør sitt til at man kan gå videre i livet. Nå er det bare å se framover og samle minnene i hjertet. Bildet malte jeg i går for å få ut litt tanker. Ønsker dere en fin dag, denne første i mars. Missmommy finner du HER!
Jeg skriver dagbok, men den er litt rar! Kanskje jeg heller skal si at jeg tegner dagbok? Tegningene er ikke store, men akkurat passe for meg. Min dagbok har jeg hatt i mange, mange år. For det er slett ikke hver dag, eller hver uke eller måned i året, jeg skriver noe der. Noen ganger blir det bare en tegning, som ingen andre enn jeg forstår meningen med, og noen ganger skriver jeg bare det jeg ønsker meg. Akkurat nå ønsker jeg meg en blondekantet dag!
Etter som årene går, har det blitt noen sider i boka, men jeg er ikke halvveis en gang. Da svigerdatteren min fikk se den en gang, sa hun at den ville hun arve. Det var jo koselig sagt. Den innholder en hel den skisser, dikt, godord og kladd og kludd, pleier jeg å si.
Noe handler om meg, og andre ting om de omkring meg. Men ingen kan vel forstå hvem jeg skriver om. Hun som sier Hjelp på tegningen der nede, henger i en tynn tråd, og langt der oppe svever ballongen. Når den sprekker, hva skjer da? Vil hun lande mykt? Veien blir til mens vi går, heter det så vakkert, men jammen kan man føle seg fryktelig ensom og usikker på hvor man skal gå, når et snølandskap ligger der iskaldt og venter. En sånn rar dagbok har jeg, og den sier meg noe, selv etter mange år. Skriver du dagbok?
Det heter lukk vinduet, jeg vet det, men dette er et lokkvindu! Et liksomvindu av isbokslokk!
Når jeg ikke har et lerret eller en maleplate i nærheten, så finner jeg noe annet. Denne uken gikk det ut over isboksene i skapet. Vanligvis bruker jeg disse boksene til litt av hvert og mange ganger blir lokkene brukt til å blande farger på. Men boksene er jo så fine at de lett kan brukes om igjen. Jeg har limt foto på lokkene, brukt servietter og limt inn med dekopasjlim, limt på tapetrester og utklipp, men denne gangen var det maling som ble brukt.
Jeg hadde mange lokk, så det ble malt litt av hvert! Gøy med gjenbruk.
Det sorte ansiktet kjenner du kanskje igjen? Jeg tegnet det på en eske her om dagen, men det passet da like fint på en boks. Noen av boksene er nå i fylt med mufffinsformer, andre med smykker og noen med kjeks. Utrolig koselig å se inn i skapene når man har ryddet så fint! Ikke en eske eller boks er trygg hos meg.
En står nå på bordet med kjeks i! Maling har jeg mer av, men jeg spiser ikke stort med is, så snart er jeg tom for bokser, igjen!!!!!!
Svart var det i dag i Frodiths fotoutfordring. Nummer 8 og siste dag. Det er jo litt trist at det er over, men det finnes da farger i massevis vi kan ta for oss selv etterpå, så det er bare å fortsette med brunt, burgunder, turkis og oransje for eksempel. Men i dag var det svart ,og svart ble det hos meg. Men skal det svarte bli “synlig”, må det ha noen kontraster, ellers blir det jo bare en svart flate. Jeg malte en eske i svart og hvitt, så den får jeg vise fram i dag. Litt symbolsk ble det visst også. “Strekk armene mot lyset. Kom deg vekk fra det som holder deg fast, og møt den nye dagen!”
Som jeg viste dere for noen dager siden, så ble jeg den heldige eier av et Kählerhus. Det kom i en veldig fin eske. Så var det fram med maling og pensler for meg.
To sider fikk ansikter og to sider fikk hender. Toppen ble også malt selvfølgelig. Jeg prøvde meg fram litt, men til slutt valgte jeg det ganske stilrent. De hendene er slett ikke perfekte, for jeg ville ha et litt kunstnerisk uttrykk.
Jeg ble veldig fornøyd. Nå kan jeg velge om jeg vil ha hender fram, eller ansikter. Står esken på bordet synes jo alle sidene, og toppen med.
Hva jeg skal bruke den esken til? T-lys kanskje? I om med esken var litt glatt å male på, så varer den nok ikke i all evighet. Da burde jeg tapetsert esken først og lakket godt etter at jeg hadde malt. Men for meg er dette morsomt for en stund, helt til jeg finner på noe annet å ha lys i. Flere innlegg i Frodiths fine fargekonkurranse finner du HER!
På bildet til venstre ser du en ekte klorskade på et frottéhåndkle. Sånn kan det gå noen ganger. Jeg var uheldig, og så hadde det svarte håndkleet fått en diger hvit flekk. Men det lignet da en hane? Fram med tekstilfargene. Jeg måtte male flere ganger for å få det til å dekke, så var det fiksering med strykejernet før påskehåndkleet var klart. Ikke så dumt at jeg sølte litt likevel da! Ha en kreativ dag!
Jeg har alltid likt å tegne. Innimellom har jeg tegnet klær også, men det var da merkelig lite av det jeg hadde tatt vare på? I alle år har jeg sydd vanvittig mye, helt til nakken og ryggen ikke ville mer. Det var ikke alltid gøy rundt jul og 17.mai for eksempel. Mens andre dro til byen, fant klær og var klare, så kom jeg hjem med en bunke tekstiler, knapper og glidelåser. Det ble alltid sydd til siste slutt,til hele familien . Morsomt var det at ungene likte det jeg sydde, og heller ville ha det ,enn det de fikk i butikkene. Men når de kom opp i tenårene var det selvfølgelig slutt, mamma hadde jo ikke sydd merkeklær akkurat.Opp igjennom årene vet jeg nesten ikke det jeg ikke har sydd. Det har blitt bobledresser, stillongser, fantasibunader til både gutter og jenter, matrosdresser, regntøy, anorakker, overaller, gensere, luer og votter for eksempel, pluss dress til mannen i huset, kjoler og skjørt til meg selv, vesker og ryggsekker. Men så begynte nakken å krangle, pluss at jeg begynte å bli ganske lei. I dag syr jeg klær når jeg har lyst ,og ferdig med det.
Bukse og jakke til venstre sydde jeg på skolen i sjuende klasse. Jakka var akkurat lik de man fikk kjøpt i butikken på den tiden, innsvingt og med tykke glidelåser. Ganske lik de man kan kjøpe i dag i litt mc-stil. Buksedressen i midten sydde jeg til en klassefest. Ja, det var sleng den gangen. Stoffet var ikke perfekt. Noe av trykket manglet, og jeg måtte ha alt for å få det klart. Da var det fram med tusjene og farge det opp til det ble perfekt. Slips? Ja, jeg var nok litt original, men jeg ville ha min egen stil når man slett ikke hadde rå til moteklær. Det fikk jeg ved å sy selv. Festdrakten til høyre har flere sett før. Den er av nyere dato og brukes fortsatt med glede.Men bevis på all min sying til meg selv, det finnes det ikke stort av. Jeg husker godt enkelte plagg.Jeg sydde buksedress i lappeteknikk av tekstilprøver for dressbukser, det ble boblejakke i den samme teknikken og jeg husker at undersiden av en av armene hadde 48 biter. Jakka var i hvit, blå og lyseblått, tynt boblestoff. Men jeg finner ikke et bilde av den heller. Merkelig synes kanskje du at jeg ikke hadde “selfhier”, men vi hadde ikke kamera en gang. Det hendte jeg fikk låne et kamera, og de var gjerne så dårlige at det i dag ikkenytter å skanne inn bildene en gang. Men minnene har jeg i hodet heldigvis om hvordan det var. Det var Bforb som spurte om jeg ikke kunne lete fram litt fra da jeg sydde alt mulig, så her er det! Jeg burde sette meg ned en dag og virkelig lete fram igjen fra hukommelsen mine egne design og tegne dem ned, bare for å ha et minne fra min sytid, når man ikke har stort med bilder!
Jeg tok så mange fine bilder av unger i akebakken i dag, av de som gikk på ski, av snøværet og av masse annet. Så skulle jeg kjøre dem over på dataen da. Gjett hvem som glemte seg bort, da jeg ble avbrutt???? Ikke et bilde ble det, for jeg slettet alt på kameraet, uten å se etter om jeg hadde ført over bildene. Nei, det var ikke min dag i dag. Sukk så ergerlig. Jeg måtte brått finne på noe annet for å muntre meg opp. Så da tegnet jeg frøken Vår. Jeg fikk jo nye tegneblyanter og ark til jul og det må jo testes ordentlig. Sånn var min dag. Egentlig fin, selv om alle bildene forsvant.
