Hjemme igjen….

Det ble en ukes høstferie i det fine været. Vi syklet litt langs Gøtakanal, og det var jammen fint. Ikke bakker, flatt, fint og så sol. Herlige dager gjennom den gryende høst med frisk luft og duft av korn og mose.

Vi startet ved Lyrestad en av dagene og syklet ned til Tåtorp ved Vikenvannet. Tre mil hver vei var det, men med “el” så er det jo ikke annet en stjerten som ble sliten.

Her ser du ruta mot Østersjøen på øverste bildet, og veiene er av grus, ofte med gress i midten. Vi har masse igjen å sykle en annen gang, og det er fint å tenke på.

Langs veien var det fortsatt blomster å finne.

Noen kuer og hester fulgte oss fra andre siden av kanalen.

En dag syklet vi mot vest også. Da kom vi til Sjøtorp ved Väneren. Jeg fikk se Vattentrappa og mye annet artig på den sykkelturen. Til og med Sveriges minste ferje fikk jeg oppleve. Så artig med en bitteliten linferje fra den ene til den andre siden av kanalen.

På kveldene var det nydelige solnedganger og flokker av kaier som samlet seg på trådene.

Det ble en tur til Karlsborg ved Vätteren også, der vi gikk til fortet.

Det ble fine minner jeg kan ta meg seg inn mot kaldere tider. Nå er det tilbake til hverdagen. Ha en fin ny uke.

Høstferie!

Nydelig i skogen om dagen. Så fint lys, og så vakre farger.

Synes alt blir litt eventyrlig og spennende.

Denne uken skal jeg utforske mer natur, så det blir nok ikke stort blogging. Jeg kaller det en liten høstferie. Ønsker dere fine dager i en ny uke, og se etter spennende farger og former.

Variasjon…

Sånn variasjon det kan være fra dag til dag. I går fortalte jeg om høsttegn og råtne trær og her er solnedgangen da. Den var blå i går.

I dag har det plasket ned her. Ikke en fugl har kommer for å bade. Det var jo som storm i fuglebadet. Nå blir det spennende å se om vi får en skikkelig fin solnedgang i dag? Det har sluttet å regne, men jammen det det ganske så grått.

Høsttegn?

Leter du etter høsttegn? Jeg trenger ikke å lete, for det er overalt her.

Herlig med de vakre fargene på tagetesene i september.

Ringroser er det også i mengder nå. Herlig med farger. Høstfarger!

Kornet er tresket og i kantene står det igjen massevis til meg, som jeg kan pynte med.

Rådyrene venter ikke på høsten. De er lykkelige så lenge enga er grønn. Gøy å se dem, fru Fotflekk og ungen.

Jeg fant høsttegn i massevis og mer kommer. Tror det blir fint jeg. Heldige meg som liker årstidene.

 

Veikanter

I år har vi igjen sett de bugnende veikantene her hjemme, der de har sådd blomsterenger. Bare så dumt at det er slett ikke enkelt å finne en plass å raskt stoppe for å fotografere.

Men det har da vært blomster jeg har fått tatt bilder av også. Så fine farger, som en vakker vev av blomster. Nå er det september og snart kommer fargene fram på løvtrærne, og det skal bli artig!

Fryser du?

Jeg burde vært en kanin med tykk pels, for jeg fryser og fryser. Hvordan i alle dager skal det bli når det virkelig blir kaldt? Aner ikke. Jeg sliter med å være kald hele tiden. Beste tiden jeg har hatt i  år var i 36 grader i Kroatia. Da frøs jeg ikke en eneste dag. Men her hjemme? Hjelp. så kald den kroppen min er. Andre går rundt i sommerklær med fine kjoler og bare ben, men det kan ikke jeg. Jeg må herdes, sier andre, jeg må vende meg. Men det går ikke. Hver gang jeg trosser frosten, så kommer urinveisinfeksjonen, eller en forkjølelse. Fryser ikke andre? Nei, de gjør visst ikke det. Jeg mener det er like leit å fryse som at andre svetter. De som går på blodfortynnende sier de fryser på hender og føtter. Har jeg for tynt blod? Jeg går da ikke på blodfortynnende. “Du må være syk!” fikk jeg høre i dag. Men jeg har jo alltid frosset, så da har jeg vært syk lenge eller? Hva gjør man?

Det bugner….

Har du sett for blomstermengder. Her liker humler og bier seg godt.

Nei, dette er ikke min hage, men min mors. Gjett om erteblomstene og pelargoniene duftet.

Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.

For en mengde med epler, men det er mange som er angrepet av rustsopp og av insekter. Det er ikke rogn i år, og da får visste eplene unngjelde. Enda er ikke disse eplene ferdige til å høstes, men jeg har noen andre på benken. Tror det må bli en eplekake i helga.

Høsten kommer????

Ja, det gjør den vel i år også. Høsten den kommer, når det er tid for det. Denne uka fikk jeg tanker om høst, for multene blomstrer her hos oss i Østfold. Jeg har aldri sett å mange blomster her før. Dette blir spennende. Kanskje jeg kan plukke multer ti minutter fra der jeg bor en gang ut i august?

På igjen, eller….

Det er september, og høsten banker på hos oss. Alltid vemodig, men fint også. Jeg liker lune kvelder, klar himmel, friskere luft og innhøstning. Jeg har enda ikke tatt opp potetene mine, og fortsatt er persilla i krukka grønn og fin. Bladene på trærne begynner å forandre farge, rogna er full av bær og trekkfuglene øver for å reise i fra oss.

I dag er det søndag, og så er det jammen nok en ny uke som ligger foran oss. Her er det tut og kjør med hyggelige ting. Til helga er det konfirmasjon i familien, og det er matlaging og kaker som skal lages. Jeg gleder meg til det hele. Håper du har noe å se fram til også? Nyt dagene, disse første i den gryende høst.

Kråketing og skremsel.

Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:

Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på  hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?

Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.

Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…

Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?

Kråketing med fugler i flokk, kraksing og ekko……