Tenk om vi skulle flytte sånn som flyttfuglene? Her seiler de over oss morgen og kveld. De øver for avreise.Flytte skal de, men først må alle ha lært seg å holde rekka si, og ikke minst ha sterke nok vinger til å kunne fly av sted.
Det går mot høst og det gjelder å feie vekk alle dumme tanker om at denne tiden er tung. Bind deg en krans av sommerminner og få i deg god mat, næring og væske.
I går forsøkte jeg å samle energi. Nei da, jeg er ikke så opptatt av sånt, men litt moro kan man vel ha? De sier at å stå midt inne i en sånn steinring, virker beroligende. Da prøvde jeg det da. Om jeg kjente noe? Ja!!!! Det duftet parfyme? Noe så rart? Hadde jeg vært overtroisk, hadde jeg vel tenkt det var en hilsen fra noen som har gått foran. Men jeg vet at parfyme eller tobakksrøyk, siver gjennom luften lenge etter at de som har vært der har gått. Her går det mange mennesker hver dag, så det er sikkert svaret, eller???? Ja, det er jo bare å under over, for jeg vet hvem som bar en sånn parfyme en gang…….
Men det var helse jeg skulle si litt om. Min helse. Så egoistisk tenker du kanskje, men det er nå mitt problem jeg slåss mot. Etter en uke med ferie og mye god mat, var det ingen bevegelse nedover på vekta denne gang. Men jeg holder meg der jeg er, og det er gull. Jeg har forsiktig begynt å trene litt øvelser igjen. Det har ikke vært lett. Kroppen vil liksom ikke. Jeg blir sliten av ikke noe. Sykkelturene i ferien gikk mye bedre enn forventet heldigvis, så det går framover, For to uker siden, ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sykle hjem etter en tur, og jeg har elsykkel? Merkelig med en kropp som ikke er på topp. Nå er det ikke lenge til jeg skal på kontroll for alvor med 24 timers blodtrykkstest. Jeg gleder meg ikke, men håper alt jeg har gjort det siste halve året viser gode resultater.
Det ble en ukes høstferie i det fine været. Vi syklet litt langs Gøtakanal, og det var jammen fint. Ikke bakker, flatt, fint og så sol. Herlige dager gjennom den gryende høst med frisk luft og duft av korn og mose.
Vi startet ved Lyrestad en av dagene og syklet ned til Tåtorp ved Vikenvannet. Tre mil hver vei var det, men med “el” så er det jo ikke annet en stjerten som ble sliten.
Her ser du ruta mot Østersjøen på øverste bildet, og veiene er av grus, ofte med gress i midten. Vi har masse igjen å sykle en annen gang, og det er fint å tenke på.
Langs veien var det fortsatt blomster å finne.
Noen kuer og hester fulgte oss fra andre siden av kanalen.
En dag syklet vi mot vest også. Da kom vi til Sjøtorp ved Väneren. Jeg fikk se Vattentrappa og mye annet artig på den sykkelturen. Til og med Sveriges minste ferje fikk jeg oppleve. Så artig med en bitteliten linferje fra den ene til den andre siden av kanalen.
På kveldene var det nydelige solnedganger og flokker av kaier som samlet seg på trådene.
Det ble en tur til Karlsborg ved Vätteren også, der vi gikk til fortet.
Det ble fine minner jeg kan ta meg seg inn mot kaldere tider. Nå er det tilbake til hverdagen. Ha en fin ny uke.
Nydelig i skogen om dagen. Så fint lys, og så vakre farger.
Synes alt blir litt eventyrlig og spennende.
Denne uken skal jeg utforske mer natur, så det blir nok ikke stort blogging. Jeg kaller det en liten høstferie. Ønsker dere fine dager i en ny uke, og se etter spennende farger og former.
Sånn variasjon det kan være fra dag til dag. I går fortalte jeg om høsttegn og råtne trær og her er solnedgangen da. Den var blå i går.
I dag har det plasket ned her. Ikke en fugl har kommer for å bade. Det var jo som storm i fuglebadet. Nå blir det spennende å se om vi får en skikkelig fin solnedgang i dag? Det har sluttet å regne, men jammen det det ganske så grått.
I år har vi igjen sett de bugnende veikantene her hjemme, der de har sådd blomsterenger. Bare så dumt at det er slett ikke enkelt å finne en plass å raskt stoppe for å fotografere.
Men det har da vært blomster jeg har fått tatt bilder av også. Så fine farger, som en vakker vev av blomster. Nå er det september og snart kommer fargene fram på løvtrærne, og det skal bli artig!
Jeg burde vært en kanin med tykk pels, for jeg fryser og fryser. Hvordan i alle dager skal det bli når det virkelig blir kaldt? Aner ikke. Jeg sliter med å være kald hele tiden. Beste tiden jeg har hatt i år var i 36 grader i Kroatia. Da frøs jeg ikke en eneste dag. Men her hjemme? Hjelp. så kald den kroppen min er. Andre går rundt i sommerklær med fine kjoler og bare ben, men det kan ikke jeg. Jeg må herdes, sier andre, jeg må vende meg. Men det går ikke. Hver gang jeg trosser frosten, så kommer urinveisinfeksjonen, eller en forkjølelse. Fryser ikke andre? Nei, de gjør visst ikke det. Jeg mener det er like leit å fryse som at andre svetter. De som går på blodfortynnende sier de fryser på hender og føtter. Har jeg for tynt blod? Jeg går da ikke på blodfortynnende. “Du må være syk!” fikk jeg høre i dag. Men jeg har jo alltid frosset, så da har jeg vært syk lenge eller? Hva gjør man?
Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.
For en mengde med epler, men det er mange som er angrepet av rustsopp og av insekter. Det er ikke rogn i år, og da får visste eplene unngjelde. Enda er ikke disse eplene ferdige til å høstes, men jeg har noen andre på benken. Tror det må bli en eplekake i helga.
Ja, det gjør den vel i år også. Høsten den kommer, når det er tid for det. Denne uka fikk jeg tanker om høst, for multene blomstrer her hos oss i Østfold. Jeg har aldri sett å mange blomster her før. Dette blir spennende. Kanskje jeg kan plukke multer ti minutter fra der jeg bor en gang ut i august?
