Adventskalender 2021, Ett ord, del 13

13

Neste morgen ble Inga skikkelig lei seg da hun så ut av vinduet. Treet lå på bakken, og lysene var slukket. Hun kledde på seg og gikk sint ut. Ledningen sto fortsatt i kontakten, men den var klipt i småbiter bortover. Hun ante hvem som hadde gjort det. Det var en som ikke unnet henne ro.

Ordet fra Emma kom samtidig, og det var RYGGSEKK. Det passet fint til stemningen hennes. Hun måtte være forsiktig og ikke skrive mer enn nødvendig, for en bok som denne ville kanskje mange lese siden? Emma skulle ikke vite så mye om hennes tunge «sekk», som hun hadde så vanskelig med å få tømt.

«Min første ryggsekk var rødrutete. Første skoledag var for meg en dag så skummel, men også spennende. Den var full av forventning, i lang tid før. Til jul året før, fikk jeg en ransel, ja det var det vi kalte det, ransel og ikke ryggsekk.  Jeg fikk pennal, nytt skaut og vanter. Jeg grudde meg til skolestart, men det ble til glede. Å grue seg eller ha forventning, er bra, da blir man så overrasket når ting blir morsomme. Min skolesekk ble fylt av det jeg fortsatt liker, tegnesaker og blanke ark, lesestoff og massevis av fine minner.

Jeg har hatt mange ryggsekker siden. Men det finnes ryggsekker om er symbol også. Symbol på tunge tanker, misbruk, mobbing, sykdom og tunge byrder. Jeg har visst mye i min sekk som jeg bør rydde vekk. Noe er ikke lett å fjerne, det gjør vondt og godt, det skaper litt redsel og vemod, uro og fortvilelse.

Men greier du å sortere det som skal være i sekken din på livsvandringen, så vinner du fremgang.

Din sekk, må du ta kontroll over. Vil du ha tunge byrder, eller vil du legge vekk og glemme det som du hadde med deg? Selv om man tømmer sekken, så forsvinner det liksom ikke. Men det kan tas med til siden i livet, som en lærdom. Livslærdom.»

Hun så ut av vinduet og ristet oppgitt på hodet over det nedrevne treet og sukket.

Ikke lenge etter banket det på døra, og inn kom Johan. Han strålte av glede og viste henne en diger eske med julelys. Han var fortsatt sjarmerende når han var i det humøret.

«Jeg så at det hadde blitt gjort hærverk hos deg i natt. Ja, de ungdommene blir lett sjalu vet du. Jeg skal passe på deg jeg. Nå fikser jeg det treet fort, og så blir alt bra igjen mellom oss vet du.»

Inga fikk ikke fram et ord. Han gikk ut igjen, og etter en stund hadde han fått på lysene og rette opp treet igjen. Kontakten ble satt i, og treet lyste som før. Hun nesten spratt opp og låste døra. Aldri ville hun ha han inn igjen. Han hadde lurt henne nok før.

Det tok en tid inne han ga seg med å kjefte der ute. Han hamret på døra en stund, før han forsvant nedover veien.

På kvelden banket det på døra igjen. Inga satt der helt skjelven. Men så hørte hun stemmer hun kjente. Forsiktig åpnet hun døra og tittet ut. Der sto Dag og Even med fullt Luciautstyr på seg. Begge hadde stjernegutthatter. I hånden hadde Even en luciakrone som han rakte Inga. «Glad Lucia, eller hva det heter. Vil du være vår Lucia, så kan du kle på deg og bli med oss ut en tur?»

Hun smilte av lettelse over at det var dem, kledde på seg tykke klær og satte batterikronen på hodet. Så gikk de i samlet tropp inn over skogen. De sang Luciasangen høyt og lo.

Der inne blant snøtunge grantrær hadde de tent bål og lagt ut pledd og puter. Over varmen putret kaffen, og opp av ryggsekkene til mennene kom den ene godsaken etter den andre. Inga ble så glad at hun gråt og så fortalte hun om Johan og lysene på treet. Dag la armen rundt henne og lovet, at fra nå av så skulle han virkelig følge med den mannen. «Nå koser vi oss Inga og så skal nok Johan snart få kose seg et annet sted. Vær trygg!»

Fortsetter…..

Er du med? Ett ord!

Hva tenker du om dette bildet da? Rot, søl eller sjokolade? Jeg har kjøpt meg en sånn silikonform til å støpe sjokolade, eller isbiter i. I går måtte jeg forsøke. Jeg smeltet sjokolade over vannbad og fylte halve formen med det. Midt i hver sjokolade la jeg en bit nougat, før jeg helte på resten av sjokoladen og skrapte av det som var for mye. Ja, det ble litt søl, men hva gjør det, når resultatet etterpå ble fint tenkte jeg.

De sto kaldt et par timer før jeg tok de ut. Jeg trodde de skulle bli blanke og fine, men det ble de ikke. Mønsteret ble ikke synlig, men da dyppet jeg dem i melis og børstet forsiktig vekk det som var for mye. Så pene de ble! Mine sjokolader skal ligge på et fat til pynt på julaften sammen med marsipan. Om vi ikke spiser de opp før da!

Har du ikke startet på mitt lille adventseventyr enda? Nå har jeg lagt inn linker, så det er lettere å å lese fortløpende.

HER kan du klikke deg inn og starte fra begynnelsen, og klikke deg videre til du er oppdatert. Velkommen med!

Adventskalender 2021, Ett ord! del 1

1

Inga smilte. Endelig kom meldingen. «Forventning» sto det. Ikke noe mer. Inga smilte. Jenta hadde forstått. Nå var det bare å sette i gang. Hun åpnet boka med de blanke arkene og snart skrev hun i vei og var i gang med det hun ville gjøre….

FORVENTNING…..

«Det ligger så mye positivt i det ordet nå ved juletid. Vi gleder oss til å ses igjen, til dufter, smaker og det å ta fram minner fra tidligere tider. Sakte kommer forventningen og omslutter oss.

Som liten ventet jeg på at vi skulle få smake på alle de gode småkakene mamma hadde bakt. Vi ventet med spenning for hvert lys som ble tent i den hjemmelagde adventsstaken, vi ventet på vakre julekort i posten med hilsener fra fjern og nær, på å få smake på vintereplene som lå pakket i silkepapir i en pappeske på loftet, knekke hasselnøttene vi barna hadde plukket i høsten og på sjokolade. Vi fikk ikke godteri når vi ville som dagens barn har mulighet til, og dermed ble forventningene til søtsaker ekstra stor da jeg var liten.

Så var det nissen da. Han levde den gangen. Ja, han gjør vel fortsatt det, men det er vel ikke så mange som tror på han lenger stakkars. På gården hadde vi en nisse som var skikkelig flink og oppfinnsom. Han jobbet natt og dag for at vi skulle få en fin jul, både dyr og mennesker. Jeg tror jammen jeg har fått meg en nisse i huset! Han heter Even og er superflink.»

Etterpå tegnet hun rundt omkring teksten og noterte oppskriften på noen av småkakene hun likte best. Litt papirklipp ble limt inn sammen med noen gamle julekort.

Nå var to blanke ark allerede fulle av farger og ord i boka. Hun smilte til det hun hadde fått til.

Even tittet inn og gledet seg med henne. Nå hadde hun i hvert fall noe å gjøre. Dagene var lange for henne, nå som hun ikke var så bevegelig.

Han måtte da klare å finne på noe som ble koselig for henne i denne tiden. Men hva?

Fortsetter…..

 

Rosekakeboks, fra Europris.

Nei, dette er ikke reklame!!!!Dere som kjenner meg vet at jeg liker kreativitet. I dag ble det et nytt lokk til pepperkakene fra Europris. Ja, jeg har allerede kjøpt en boks, men ikke spist en eneste en. Jeg lover! Men det lokket er litt for kjedelig når boksen skal stå framme. Synes du ikke? Jeg hadde Silkisleire fra Panduro. Nei, dette er ikke reklame, for andre enn meg selv! Roseformer i silikon ble fin å bruke til dette. Først malte jeg lokket hvitt. Så limte jeg rosene på lokket etter at de var tørre. Når limet var tørt, malte jeg rosene først i sort,og så penslet jeg over med hvitt.

Brått hadde jeg verdens fineste kakeboks. Lokket kan fint brukes til dekorasjon også. Eller hva med å legge en gave ned i boksen. Gøy var det å lage. Jeg skulle gjerne laget flere, men jeg er tom for silkisleire, i dag…..

Kakebakst.

Herlig med kaker som frister eller? Her ble det en kake med masse blomster, for damen som skal ha den, min mamma,  elsker nemlig det.

Jeg dynget på med blomster og blader som er laget i sukkerpasta, sammen med smørkremtopper, hjertet og sukkerperler.

Det ble en kake til også, og den ble ganske så kjedelig. En kokosbollakake med to sommerfugler. Men sånn er det. Det er faktisk ikke så viktig at kaken er overpyntet, om den ikke er god.

Her er oppskriften til den med blomster. Ja, blomstene er jo et kapitel for seg. Her har jeg farget, kjevlet og stukket ut blomster med en sånn liten pepperkakeform og dandert blomstene litt før jeg la en gul sukkerpastaknapp i midten på de hvite, og drysset kakekrymmel i de rosa. Legg en liten klatt melis i blomstene først, så sitter det i midten fint. Etterpå lot jeg de tørke under litt matpapir et par dager, så de holdt formen.

GLUTENFRITT SUKKERBRØD

6 egg

150 g sukker

piskes til eggedosis.

Sikt inn 100 g glutenfritt mel (Toro lys) og 80 g potetmel.

Vend det inn i røren sammen med 2 ts bakepulver.

Ha det i en form på 26 cm i diameter.

Stek kaken ved 175-180 grader i ca. 35 minutter.

Du kan ha 1 ss fiberhusk i røren for annen konsistens.

Tilsetter du 3-5 ss kakao, får du en sjokoladekake.

Avkjøl og del kaken i to.

Kremen er 250 g melis som røres godt sammen med 250 g myk melange og en boks med laktosefri Philadelfiaost. Smak til med vaniljesukker. Jeg brukte to teskjeer her. Rør inn et egg til slutt. Kremen delte jeg i to og tilsatte 3-4 ss jordbærsyltetøy i den som skulle være inne i kaken. Resten ble smurt på toppen og sidene før jeg pyntet den. Nå gjenstår det om kaken faller i smak for jubilanten. Men det tror jeg sikkert.

Hvor mye????

Ja, det lurer jeg på nå? Hvor mye pynt får man plass til på en kake? Egentlig er det nok med det som er allerede om du ser til høyre her, men jeg har jo jobbet så hardt med de blomstene. Morsomt er det også.

Jeg var ganske i tvil da jeg startet med denne kaken. Ikke skulle det være hvetemel og ikke laktose. Men hittil har det gått bra. Kaken er bakt den, og så var det pynten. Jeg tok på hansker og har fikset bittesmå blå blomster, rosa og hvite større blomster, blader og hjerter. Kaka skal skikkelig dynges ned med pynt hadde jeg tenkt. Men det får bli nærmer helga. Jeg har forsøkt før å ta på sånne sukkerpastablomster og satt kaka i fryseren. Det er ikke lurt. Blomstene falt sammen og ble bare flate. Pynten skal tørke litt den og settes på rett før servering. Det kan bli stress av sånt.

Rosene på kaken av av farget smørkrem og så er det kremtopper, pluss kakekrymmel. Nå er det bare å vente. Lørdag skal kaken leveres til min mammas fest, og dere skal siden få se resultatet. Om jeg blir fornøyd med alle blomstene, det vil tiden vise…..

Tidlig???

Håper du ikke synes det er for tidlig?

Nei, jeg føler ikke det. Jeg vil ha ting i hus før desember. Nå er årets adventshygge/julehefte klart for utsending fra meg. Nok en gang har jeg samlet sammen kreative ideer til mat og hobby, skrevet dikt og fortellinger, tatt bilder og tegnet så det kan bli koselig å se på og lese.  Heftet heter MOT JULEKVELD. Det er den beste tiden synes jeg, tiden vi venter, forbereder og gleder oss. Nei, alt blir ikke som jeg har tenkt heller bestandig, men det er da lov å drømme. En juledrøm eller adventsdrøm er helt gratis og kan jammen gi mye glede.

Heftet har i år over 50 sider og det er i A4 format. Jeg selger det for 180,- kr og det er inkl. porto til deg. Si ifra på Messenger, så utveksler vi adresser og diverse som trengs.

Vise tenner….

Noen ganger skulle man gjerne vist tenner og skremt vannet av de som får en til å føle seg liten og ikke sett. Men det får være med symbolikken. Tenner ble det. I papp! Store tenner oppe og små tenner nede. Jeg er sikker på at dette fantasidyret kan bite fra seg.

Men jeg brettet det sammen og limte det opp på ei isoporkule. Da klapret ikke det dyret mer med tennene. Det fikk visst annet å tenke på. Ble det et nebb, så figuren ble nebbete? Nei, slett ikke.

Med sortmaling ble det noe helt annet. Omdannet var de sinte tennene, til en rund form til glede for meg. Bak sint og bitende fasader, kan det gjemme seg skatter.

Jeg kunne ha malt dem som gullepler, men det ble sorte granatepler til å ha til pynt i blomsterpotten på terrassen. Nei, de tåler nok ikke så mye vann, men litt går bra. Mine står under tak, så jeg er sikker på at de varer hele sommeren. Vekk var sinnatennene, og fram kom det et lyspunkt i koronaland. Bak folks tøffe fasade, finnes det som regel en myk side!

Tråkle….

Livet er for tiden som å tråkle! Et langt sting hit og et langt stig dit, opp og ned. Jeg tråkler meg fram mot vår, og håper på en jevnere, tettere søm etter hvert. Det å tråkle, kan mange ganger være både nyttig og praktisk. Da ser man litt av hva som kan komme av utfordringer, uten at man har ødelagt det som skal komme siden. Planlegning kan det også hete. Som jeg har skrevet før, så har jeg evig utfordring i å vente. Jeg liker det slett ikke, men har ikke noe valg. Når jeg har sendt i fra meg noe jeg har skrevet eller laget, så er det ikke lenger jeg som bestemmer. Nei, det er de som mottar det. Ofte svarer de aldri???? Jeg klarer ikke forsone meg med det. Det må da være mulig å svare nei om de ikke liker det? Det ender med at jeg mister litt motivasjonen her. Hvorfor skal man ikke respekteres for det arbeidet man har lagt ned, med et svar??? Ja, jeg tråkler videre, sting for sting…….

Men noen svarer da heldigvis. Før helga kom jeg til finalen i Brød&Korn med oppskriften min på dessert med bygg. Artig. Det blir premie i posten snart.

Randis BYGGRYNSFROMASJ

(4-6 pers.)

2 dl hele byggryn

ca. 5 dl vann

Kok vann og gryn i ca. 15-20 minutter. Sil av vannet og avkjøl grynene.

1 pk Freia bringebærgelépulver

4 dl vann

1 dl yoghurt naturell (gjerne laktosefritt)

ca  90 g Philadelfiaost  (gjerne laktosefri)

½ dl grovhakkede mandler

4 dl friske bringebær

Legg til side noen spiseskjeer med byggryn og bringebær, som skal brukes til pynt.

Kok opp 4 dl vann og trekk kjelen av platen. Hell i gelépulveret og rør om til det er oppløst. Bland inn Philadelfiaost og yoghurt. Rør til alt er blandet.

Hell grynene i fromasjen sammen med bringebær. Rør det lett rundt. Fordel det i porsjonsskåler. La det stå kaldt, til det stiver.

Sett fram fromasjen en times tid før servering. Om du serverer den rett fra kjøleskapet, mister den mye av smaken.

Pynt med gryn, bringebær, hakkede mandler og et dryss av melis. Server desserten med is, eller pisket krem.

BRØD&KORN

Jeg deltok med denne desserten i Brød&Korns  #byggkonkurranse, der byggryn var hovedingrediensen.

Vinteren bader!

Jeg gikk en tur i formiddag. Det småregnet og mye av snøen hadde allerede forvunnet. Det var mildt og vårlig. Jeg hørte en flokk med gås fly over meg, og inne på sletta var det noen som ropte av fryd??? Jeg gikk etter lyden.

Der lå Vinteren og slappet av. Han smilte til regndråpene og lo. Det var ikke tvil i hans sjel, at det ikke er over enda. Vinteren altså. “Det kommer mer,” sa han høyt og plystret.

Han svømte hit og dit i restene av snø og vann, og riktig koste seg.

Veiene var fulle av vann, jordene hadde innsjøer, og på bøketrærne var fortsatt fjorårsløvet på plass. Enda er det ikke vår! Det visste Vinteren der den lå og tok seg et snøbad i restene av det hvite. Gårsdagens snøhest har snart smeltet. Vi drømmer om vårblomster og sol som varmer.

Vinteren svømte hit og dit, plystret og lo av alle som nevnte frøken Vår! Vi får vente da, så ser vi hvem som får rett???? Blir det mer Vinter, eller kommer Våren……