Aviser kan brukes til så mangt. Jeg har tegnet på den med trykksverte, og trykt opp et bilde. Etterpå må det tørke lenge, før jeg kan gi bildet litt farger. Monotypi kalles dette, Mono betyr en, og det blir bare et bilde som regel. Klart jeg kan forsøke å trykke flere, men det blir som regel bare ett av dem som blir bra.

Jeg fikk lyst til å vise det fram da jeg koste meg med alle bildene hos Lady August. Hun er super på sånne monotrykk. Du finner henne HER!

Opp ned bilde? Ja, det er bare for å vise deg hva jeg har gjort. Jeg hadde tegnet på et pleksiglass her, men lagt på alt for mye trykksverte. Da la jeg et ark over trykket så jeg skulle få vekk overskuddsfargen.

Da ble det en søt bamse.

Noen ganger legger jeg på mye farge etterpå og andre ganger lar jeg det være nesten sort og hvitt.

Et skikkelig klin blir det mange ganger, men jeg har det gøy med dette.

Noen dager må jeg ta til yrker jeg ikke kan. Se de lange eføygreiene da. Skulle jeg fortsette å surre det rundt ståltråden og lage en fin frisyre, eller burde jeg heller ta en klipp? Klipp ble det.

Bit for bit ble klipt av, og endene ble strippet for blader, før jeg satt det i vann i små og store vaser. Fin pynt i januar, og det er helt sikkert noen som får røtter etter hvert, så jeg får nye planter av det.

Nå er de to eføykransene vel fristert og fine. Jeg har mine eføy på en slags vannkultur. Da klarer de seg med vann bare en gang i uka. Jeg er nemlig ikke så flink til å huske på å vanne blomster. En tom halvlitersboks etter yoghurt, fungerer fint. Ned i den har jeg lagt en stor bit med oasis. Så fyller jeg på med et vannreservoat en gang i uka. Denne gangen fikk de også et spiseskje med substral gjødsel, for etter at de er klipt så kort, må de ha litt næring til å vokse mer. Så blir hele greia satt ned i en pen blomsterpotte selvfølgelig.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Med kunstige hvite tulipaner og kunstig gress, ble det en fin januardekorasjon etter frisørtimen.  Jeg surret det sammen og pakket alt i plast ved stilkene, så de ikke blir stygge. For disse tulipanene bruker jeg år etter år.

Det var ned i den store vasen med eføyavleggere og på med en lyslenke. Det ble så koselig.

Ja, i dag er det en kjedelig dag. Jeg har ryddet vekk nesten all jula, det er tomt for julebrus og det er hverdag igjen. Da måtte jeg bare leke meg litt med skallet av klementinen jeg spiste sammen med lunsjen. Det ble som et lite tre med aktive mennesker. Og aktiv må jeg visst være, etter all den julekosen.

Sånn,  nå ble jeg i bedre humør. Er dette et tre? Eller er det en diger hjort som det lille menneske forsøker å holde styr på tro? Ikke vet jeg, men artig var det jammen, og dagen ble mye bedre På igjen!

Ser du det jeg ser i fyrverkeriet? Det gamle året hadde blitt ganske så tungt og kjedelig, og ville helst smelte vekk som en gammel snømann, og forsvinne. Det nye året spretter fram med pågangsmot og iver. Totallene i slutten av 2022 kan bli et hjerte, om man speilvender de to siste tallen. Fram for bedre dager og mer fart. Juhu, vi får forsøke å tenke positivt. Et nytt år venter på å komme i gang.Ble baksten i går grei???? Ja, gjett om jeg koste meg.

Nytt år og nye muligheter. Hva gjør man da? Jeg har ikke helt funnet rytmen i det nye året, men det kommer vel, når hverdagen banker på igjen. Fortsatt er det julepynt og kos her hos oss.

Vanligvis baker jeg kransekake til jul, men i år ble det jammen kjøpt en fra butikken. Så fin eske, tenkte jeg. Se det vinduet da, ja for det er vel et vindu?

Jeg fant fram en skapt kniv og skar ut litt vinduer på de to andre sidene også, og så ble det malt med hvitt. Et par strøk måtte til, før det ble bra. Jeg prøvde med både en lysslynge og et kubbelys for batteri. Begge deler var da fint, og nissen min smilte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg satte en liten jente og noen små trær inni, og så ble det jammen en som tittet ut på meg der innefra. Utrolig gøy å bruke det man har og lage pynt av det. Dette lagde jeg i dag. Jeg tror at etter jul skal jeg lime inn noen “glass” I vinduene og finne på litt annet til neste jul med denne esken.

Det blir ikke mye tid til blogging i romjula. Men sånn er det innimellom. Denne gangen er det ikke fordi vi har huset fullt av gjester, men fordi andre trenger litt hjelp. Flytting i desember er ikke alltid lett. Godt at vi kan stille opp med litt av hvert så det nye året kan møtes med litt ro og orden. Jeg har følt meg som Inga i juleeventyret mitt de siste dagene. Med humør går det fint.

Men i kveld føler jeg meg som en liten unge som trenger hvile, og bamsen kanskje. Ja, man blir sliten av å gjøre sånne krafttak. Fin trim da. Dere skulle sett meg, liggende på magen på gulvet og vaske under skapene, klatre opp gardintrappa og tørke støv av lampene, så var det vask av gardiner, risting av tepper og enda flere gulver som skulle bli rene.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Nå er det verste gjort og jeg føler at jeg har vasket det gamle året vekk. Snart kommer det nye inn over oss, og det skal jammen bli spennende å se om det året vil like, at jeg møter det med siste rest av klesvask og skurefilla. Rent, nytt år, med blanke ark, det blir bra.

Hva med en katt i gangen? Det krever sitt å ha ansvar for et dyr. Men en katt av papir kan jeg jo ha! Jeg startet med avispapir, papirteip og lim. Så var det maling til slutt.

Jeg synes det er gøy når det ikke koster stort, og kreativiteten kan blomstre. Jeg har et sånt feste til gulvvarmen vår som jeg ikke liker. Den brukes ikke lenger, men den kan ikke bare skjæres vekk heller. Jeg mente først at jeg kunne tre over en kurv, men så tenkte jeg på en katt! Bena vil skjule det som går ned i gulvet og magen skjuler resten. Det var bare å teste.

Den ble hvit, så den liksom “smelter” inn i veggen. Ja da, du ser litt av rørene, men hvem andre en bittesmå unger går ned i den høyden for å se!????Vi voksne ser den fra en annen vinkel!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

18

BONDEGÅRD

Even hadde ledd i går kveld og forklart så godt det gikk.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

«Vi har lurt deg litt. Dag er faren min han, og sånn er det! Hybelen leide jeg av onkel, men nå orket han ikke mer gårdsliv, og pappa overtok her i høst. Onkel flyttet inn til pappas leilighet i byen. De to byttet hjem, kan man si. Jeg har fortsatt hybelen da, selv om jeg bare sover der. Er vi tilgitt for å ikke si noe?»

Han bøyde seg ned og hvisket til henne.

«Pappa har vært så opptatt av deg skjønner du, men han våget ikke nærme seg deg tidligere. Han nevnte deg stadig når han hadde sett deg i butikken for eksempel. Jeg lurte han litt, da jeg sa at jeg kjente en som trengte taxi. Han visste ikke at det var deg!»

Ordet fra Emma i dag var så passende til gårsdagen. Det var «bondegård»!

«Som jeg før har sagt, vokste jeg opp på en gård. En skikkelig bondegård med hest og ku, katt og høner, dyrket mark og gress, skog og vann. Familien min jobbet mye sammen til gårdens beste. Om våren var det forberedelser av jorda, sette poteter og ordne kjøkkenhage, samtidig som kornet ble sådd på jordene. Om sommeren var det høyonn og dyrene fikk gå ute så mye de ville. Så kom høsten med tresking og opptak av markens grøde, før vinteren banket på.

Jeg elsket vinteren da, og gjør det nå. Snøen som daler med, det blå lyset og rimfrosten. Hos oss var det kornbånd på låvebroa, fuglehus med brød og fett til småfuglene, rydding av snø så alt var pent og lett fremkommelig, og vi barna pyntet med snølykter og snømenn så fort det var mulig.

Ofte ble vi fortalt om nissen som jobbet i verkstedet ved juletid. Dit fikk vi ikke gå i desember. Men ofte snek vi oss inn til vinduet, for å se inn, når det lyste der. Men enten var vinduet helt nedrimet av frost, eller det var satt en diger pappskive som stengte for at vi kunne se. Vi synes vi hørte det hamret og banket der inne, men vi våget oss aldri inn.

Det var spennende bare det å tenke at vi hadde en nisse på gården. En skikkelig gårdsnisse som hjalp til overalt, og som lagde både ski, kjelker og andre trearbeider til oss i julegave.

Men alt vi fikk var slett ikke hjemmelaget. Et år fikk jeg min egne bondegård i miniatyr. Det var vakre hus og låve, mange dyr av flere slag og bittesmå mennesker. Jeg har det enda oppe på loftet. En dag skal jeg ta det fram igjen. Kanskje det vil passe om noen jeg kjenner får sine barn? Jeg tror at ved å vise fram mine leker, vil nye generasjoner bedre forstå hvordan livet på min barndoms bondegård var!»

I dag ble det visst mye skrevet, men det var så mange ting hun kom til å tenke på ved det ordet «bondegård»! Hun kom på ting hun rent hadde glemt selv. Alle lekene hennes lå i en stor eske på loftet. Johan hadde ment hun bare skulle kaste alt sammen. Det var jammen godt han ikke hadde forstått hvor verdifull hennes gamle bamse var! Heldigvis hadde hun den gangen klart å si ifra, og han hadde sagt at så lenge det sto på loftet, så fikk det være. En dag skulle hun sende Even opp etter esken. Hun hadde flere esker det oppe. All den gamle julepynten etter hennes foreldre var der også. Bare ikke musene hadde spist opp alt?

Fortsetter…..

17

ENGEL

I dag var ordet det, engel. Inga tenkte at Emma var som en engel, en juleengel. Tenk at det var hun som sto på utsiden i går og vinket med et flagg. For en overraskelse. Inga hadde aldri følt seg så satt pris på noen gang. Inn stormet jente og klemte henne hardt. Hun hadde kommet rett til henne fra toget, lagt brevene i postkassa og ringt Even så han leverte brevene med en gang. Han hadde nesten forsnakket seg da han sa han kjente skrifta, men det hadde gått bra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

«Du er en engel sier vi ofte, og med det mener vi godhet og omsorg. Finnes det engler? Jeg tror det, at jeg har en engel som følger med meg og passer på at jeg klarer meg, selv om dagene er vanskelige.

Jeg skrev dikt om det en gang.

AFTENBØNN

En engel følger deg på din vei.

Passer deg når dagen er lei.

Gleder seg med deg og ler,

smiler når du ber.

Gud har mange engler små,

som alltid med deg vil gå.

Kjenn etter vind som stryker ditt kinn,

merk deg trøstende ord i sjel og sinn.

Legg deg trygt til å hvile

og Guds engler vil til deg smile.»

Emma hadde vært innom i dag også, men hun hadde husket å sende et ord likevel. De hadde drukket kakao med krem, ledd og smilt sammen. Emma hadde klart den eksamenen hun hadde grudd seg mest til, og da var det hjem til juleferie. Hun kunne fint lese videre hjemme også, så helt fri hadde hun ikke.

Even og Emma hadde sagt at hun skulle være med på tur i ettermiddag. Hun lurte på om de skulle gå på skøyter? Men det hadde jo snødd i massevis, så alle vann var del dekket med det hvite? Men på tur skulle de visst.

Litt senere kom de og hentet henne. De var godt kledd som henne, og de gikk sammen ned til gården der Even leide hybel. Utenfor det store vinduet lagde de engler i snøen. Inga undret seg litt, for hva ville eierne si, men de unge bare lo og sa det ville bli til glede. Hun kravlet forsiktig ned hun også, og viftet i vei.

Akkurat i det Inga reiste seg opp og børstet av seg snøen, kom Dag. Han smilte og ba dem med bort til en vakker uteplass. Der var det tent bålpanne og mengder av lykter. I treet over dem hang det julekuler som glitret. På krakkene var det varme skinn og det lå puter og pledd til alle. Han bukket og serverte gløgg. Over bålet lå det varme pølser og karbonader på en rist.

«Bor du her?» stotret hun fram.

Han smilte og nikket. «Klart det. Nå er det mitt og det er jeg glad for. Jeg tror livet mitt heretter blir annerledes, men jeg kjente at tiden min i politiet var over. Jeg tror jeg skal bli godt å bruke dagene på denne gården.»

Inga satt der som et spørsmålstegn følte hun, men hun sa ikke mer. Etter at de hadde spist, ba Dag med alle inn. Han bukket pent til damene.

«Velkommen får dere være i vårt hjem. Her bor altså Even og jeg. Jeg håper dere vil hjelpe oss å pynte juletreet i stua etterpå.»

Inga stoppet opp. «Så Even leier av deg han da? Det har han ikke fortalt.»

Fortsetter….

13

Neste morgen ble Inga skikkelig lei seg da hun så ut av vinduet. Treet lå på bakken, og lysene var slukket. Hun kledde på seg og gikk sint ut. Ledningen sto fortsatt i kontakten, men den var klipt i småbiter bortover. Hun ante hvem som hadde gjort det. Det var en som ikke unnet henne ro.

Ordet fra Emma kom samtidig, og det var RYGGSEKK. Det passet fint til stemningen hennes. Hun måtte være forsiktig og ikke skrive mer enn nødvendig, for en bok som denne ville kanskje mange lese siden? Emma skulle ikke vite så mye om hennes tunge «sekk», som hun hadde så vanskelig med å få tømt.

«Min første ryggsekk var rødrutete. Første skoledag var for meg en dag så skummel, men også spennende. Den var full av forventning, i lang tid før. Til jul året før, fikk jeg en ransel, ja det var det vi kalte det, ransel og ikke ryggsekk.  Jeg fikk pennal, nytt skaut og vanter. Jeg grudde meg til skolestart, men det ble til glede. Å grue seg eller ha forventning, er bra, da blir man så overrasket når ting blir morsomme. Min skolesekk ble fylt av det jeg fortsatt liker, tegnesaker og blanke ark, lesestoff og massevis av fine minner.

Jeg har hatt mange ryggsekker siden. Men det finnes ryggsekker om er symbol også. Symbol på tunge tanker, misbruk, mobbing, sykdom og tunge byrder. Jeg har visst mye i min sekk som jeg bør rydde vekk. Noe er ikke lett å fjerne, det gjør vondt og godt, det skaper litt redsel og vemod, uro og fortvilelse.

Men greier du å sortere det som skal være i sekken din på livsvandringen, så vinner du fremgang.

Din sekk, må du ta kontroll over. Vil du ha tunge byrder, eller vil du legge vekk og glemme det som du hadde med deg? Selv om man tømmer sekken, så forsvinner det liksom ikke. Men det kan tas med til siden i livet, som en lærdom. Livslærdom.»

Hun så ut av vinduet og ristet oppgitt på hodet over det nedrevne treet og sukket.

Ikke lenge etter banket det på døra, og inn kom Johan. Han strålte av glede og viste henne en diger eske med julelys. Han var fortsatt sjarmerende når han var i det humøret.

«Jeg så at det hadde blitt gjort hærverk hos deg i natt. Ja, de ungdommene blir lett sjalu vet du. Jeg skal passe på deg jeg. Nå fikser jeg det treet fort, og så blir alt bra igjen mellom oss vet du.»

Inga fikk ikke fram et ord. Han gikk ut igjen, og etter en stund hadde han fått på lysene og rette opp treet igjen. Kontakten ble satt i, og treet lyste som før. Hun nesten spratt opp og låste døra. Aldri ville hun ha han inn igjen. Han hadde lurt henne nok før.

Det tok en tid inne han ga seg med å kjefte der ute. Han hamret på døra en stund, før han forsvant nedover veien.

På kvelden banket det på døra igjen. Inga satt der helt skjelven. Men så hørte hun stemmer hun kjente. Forsiktig åpnet hun døra og tittet ut. Der sto Dag og Even med fullt Luciautstyr på seg. Begge hadde stjernegutthatter. I hånden hadde Even en luciakrone som han rakte Inga. «Glad Lucia, eller hva det heter. Vil du være vår Lucia, så kan du kle på deg og bli med oss ut en tur?»

Hun smilte av lettelse over at det var dem, kledde på seg tykke klær og satte batterikronen på hodet. Så gikk de i samlet tropp inn over skogen. De sang Luciasangen høyt og lo.

Der inne blant snøtunge grantrær hadde de tent bål og lagt ut pledd og puter. Over varmen putret kaffen, og opp av ryggsekkene til mennene kom den ene godsaken etter den andre. Inga ble så glad at hun gråt og så fortalte hun om Johan og lysene på treet. Dag la armen rundt henne og lovet, at fra nå av så skulle han virkelig følge med den mannen. «Nå koser vi oss Inga og så skal nok Johan snart få kose seg et annet sted. Vær trygg!»

Fortsetter…..