Noen ganger ønsker jeg meg en sånn bli ny dag. Få hjelp til å finne en stil som passer meg og bare meg. Få hjelp med hårsveis og klær, finne motivasjon og glede over å være meg. Men hva om en sånn bli ny dag ikke ble som tenkt? Da hadde jo humøret vært enda verre eller?
“Je får værra som je æ, når jeg itte vært som je sku!” heter det vel. Smil til verden, og den gapskratter sikkert tilbake eller?
Noen ser skittent og stygt, jeg ser former og mønster! Med min finger i søla som penn, ble det plutselig ansikter som så på meg. Den ene hadde til og med en ravn på hodet!
Artig å utfordre seg selv. Disse hvite ballene skal ikke ødelegges, men med en myk finger full av leire, gikk det fint å tegne!
Mange ergrer seg over de hvite ballen, men de er jo dekorative som digre mashmellows! Pluss at det er dyrefor!
Når vinteren har gått sin gang, har de fått patina og stil. Ser du fuglen nede til høyre? Den har jeg ikke tegnet. Det er blader og rusk som har lagt seg sånn helt selv.
Slett ikke alt jeg driver med om dagen, blir som jeg har tenkt. Stadig blir det ting som går på tverke og jeg blir irritert. Men sånn er det vel for oss alle. Nå rydder jeg litt. De tegningene jeg ergrer meg mest over, rives sint i fillebiter og havner i søpla. Jeg tegner alt for mye! Er det mulig tenker kanskje du. Ja, for meg som tegner nesten hver dag, kan det jammen bli helt overlesset av halvferdige ark. Noe har jeg tegnet om igjen flere ganger, og da behøver jeg slett ikke kladden.
I går fikset jeg et kubilde. Så kjedelig den brune kua var. Jeg fant fram akvarelltusjer, maleskrin og vann og så var jeg i gang. Kua fikk blomster og plutselig kom en liten prinsesse og ville være med på bildet. Kua ble også prinsesse med krone. Nå gleder de seg til våren og grønne gressganger sammen. Det var visst flere en meg som trengte litt farger og moro, for bildet det solgte jeg med en gang. Sett farge på dagen, så blir den bedre, tror jeg.
I går fant jeg disse søte blåveisene i hagen vår. Kun en av de gamle plantene mine har klart seg. Jeg har “arvet” mine planter fra familien. Morplanten er fra Moss, og ble hentet der på begynnelsen av 1900-tallet. Rart å tenke på. De siste vintrene har gjort hardt inntok i alle gamle plantene, men noen unge og nye kommer fint i hagen. Det samme hadde skjedd inne å skogen. Alle de gamle plantene er døde og det tar noen år innen de nye, spede plantene klarer å blomstre. Sånn er det bare.
Inspirert av de blå blomstene malte jeg en rullekake i dag. Blåbær- og jordbærsaft fikk være maling. Litt grønn konditorfarge måtte jeg bruke, for enda er det ingen grønne blader ute jeg kan bruke.
I morgen skal jeg ha besøk av slekta, og gjett om det passet fint å øve på å male kake da! Tulipanene er kunstige, så de kan godt pynte fatet også.
For lenge siden fikk jeg et strutseegg av søsteren min. Lenge tenkte jeg på hva jeg kunne finne på med det. Jo da, det er pent som pynt til vår og påske, men jeg hadde sett noen som var laget til lamper.
I fjor boret jeg hull i hønseegg med dremmelen min, og jeg tenkte at jeg kunne gjøre det samme med struteegget. Men det var ikke lett. Strutseegg har så tykt skall, at innen jeg var halvveis med jobben hadde jeg brent dremmelen!!!!! Ikke annet å gjøre enn å være fornøyd med de hullene jeg hadde i rader nedover på hver side. Det var fram med malerkosten for å lage litt mer liv i egget. Jeg tredde inn en lysslynge. På kvelden nå, er det lys i egget, som en lampe. Nå satte jeg egget i en dekorasjon til vår- og påskepynt. Siden kan det hende jeg lager en sokkel til egget, og setter det i en hylle som lampe ellers i året også. Og dremmelen???? Jeg får vel kjøpe meg en ny, med mye sterkere motor.
Se det digre treet. Tror det er ei osp. I vinden som har vært har mange kvister falt ned. Sånne korte kvister med bøy på. Jeg har sett på dem noen dager og fant ut at de var ganske så bøyelige og myke! I går plukket jeg med noen hjem.
Husker du disse fra i høst? Da plukket meg inne en haug med visne furubarnåler. Jeg la plast over en bolle og klinte plasten inn med lim før jeg trykte på tett i tett med barnåler. Etter noe timer snudde jeg det rundt, fjernet bollen og plasten og så fikk det tørke i en evighet. De to små skålene fikk lim og nåler rett på, og der beholdt jeg skålen etterpå. Skålene er av plast, så her kan jeg ikke ha levende lys, men batterilys var supert.
I går satt jeg sammen med kvistene. De myke kvistene ble limt sammen i “sving”! Så var det å finne et mønster å lime det sammen. Det ble som en rosett. Jeg plukket inn litt frisk furu også, og så var det ny dekorasjon på bordet. De små skålene fikk eggeskall til pynt og nærmere påske blir det nok noen gule påskekylllinger også. Naturmaterialer er topp.
Jeg fikk så lyst til å lage noe av noen trebiter jeg fant i kjelleren. Etter mye pussing med både maskiner og sandpapir begynte det å ta form. Noen skinnbiter fant jeg fram til ører og hale, litt maling og en pinne til orkidé.
Men jeg klarte ikke alt selv. Jeg måtte ha hjelp til å bore hull til ben, ører, hals og hale. Da var det godt at mannen stilte opp med det. Så var det bare å lime det sammen og farge skinnet litt mørkere.
Nå er den klar. Godt teamwork! Hvilket dyr det er? Ja, det er opp til enhvers fantasi. Jeg synes den ligner en dansk herregårdshund, så jeg har kaldt den Senta!
Vil du ha noe å lese i våren? Jeg forsøker meg med å dele noe av det jeg skriver på, mot litt betaling. Frekt kanskje, å ta betalt for mitt eget? Men nå har jeg jobbet med å få det utgitt og jeg orker ikke mer. Denne historien har fulgt meg i årevis, lenge får jeg begynte å skrive den ned. Jeg har hatt kontakt med forskjellige forlag, fått konsuletråd og skrevet om manuset mange ganger. Jeg gidder ikke mer, for jeg kommer aldri i gjennom det berømte nåløyet med mitt. Jeg er vel for gammel? Noe av historien her, hadde jeg som en serie på en av bloggene mine for mange år siden. Så kanskje noen av dere ble litt kjent med Lana da?Etterpå, har jeg skrevet videre om disse menneskene, og nå har det altså blitt en hel bok. Jeg trykte det opp i to deler til meg selv, men det blir alt for dyrt å selge bøker. Min økonomi tillater ikke det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne forsøke meg med noe nymoderne. Jeg får mailadressen din i messenger, du vipser meg 100 kroner, og så sender jeg deg boka på mail. Da kan du lese den i fred ro på din data, eller telefon, som en e-bok. Her ser du et bilde av de to første sidene. Er du interessert, så kontakt meg da. På forhånd, tusen takk.
Selv om jeg ikke har vært på Svalbard noen gang, så kan man vel drømme! Isbjørner, blå isfjell, hvit snø og vinterlys……
Først måtte jeg lage isen. Gelatin og vann ble smakt til med sitron og vaniljesukker. Så lot jeg det stivne, før jeg skar noen hull i geleen. Jeg smeltet det jeg tok ut, og farget det med blå konditorfarge og litt melis. Det ble helt tilbake ned i hullene, så det ble skikkelig Svalbardis. Kaken var en rest jeg hadde med smørkrem. Den snudde jeg rundt på fatet med kremen ned.
Hun lurte på hva jeg så når jeg var ute og kjørte og så ut av vinduet? Det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig har forandret meg. Og det er ikke til det bedre!!!!Jeg var mye mer meg selv, og mer original som ung. Som voksen og eldre, har jeg moderert meg, for liksom å passe inn. Stadig fikk jeg høre at sånn kunne jeg ikke mene, sånn kunne jeg ikke si, og for all der jeg kunne ikke gå kledd sånn eller være med på det eller det! Men nå jeg har begynt å ta det tilbake, igjen. Hvorfor i all verden skal vi være som alle andre? Jeg er meg, og du er deg. Opp med hodet, tenker jeg nå. Dette bildet lagde jeg for over tjuefem år siden. Da forsøkte jeg å finne igjen meg selv. Men hva har skjedd? Så dumt at kan skal la seg trykke ned av andre. Jeg vil ikke tillate det lenger…….
