Lino

Måtte bare prøve litt i dag, for jeg ryddet her og fant linoleum og trykksverte. Jeg kjøpte dette for lenge siden. Det er evigheter siden jeg skar i sånt, men det fristet. Jeg bare måtte. Først grunnet jeg det med akryl. Jeg tegnet først motivet opp med kritt, for ellers hadde det vel gått helt galt. Ikke skjære for grunt og ikke for dypt, pass fingene og pass på at du ikke plutselig skjærer der du ikke skal!

Når jeg synes det var klart, klipte jeg det ut og vasket av grunningen. Da var det på med trykksverte, med rulle. Utrolig gøy å se prøvetrykket. Slett ikke dumt, men litt mye sverte kanskje. Så var det å vaske av og begynne om igjen. På med sverte og legge over ark, trykke jevnt og så……

Denne ble jeg fornøyd med. Enda her jeg flere biter igjen som jeg kan lage noe av, men det får bli en annen dag.

eg måtte prøve å fargelegge trykket litt med pastell. Det ble jo som et julekort.

Mangler en brikke…..

PÅ IGJEN

Når man taper ansikt i en situasjon

og føler seg delt i to.

Puslespillet mangler brikker

man finner ingen ro.

Når skyggene lager spøkelser

når farger fremkaller skrekk,

da er det beste å starte på nytt,

med blanke ark i din livsbok,

med nytt varetrekk.

Hva man har i vente

kan ingen helt forstå.

Men livsarket med farger,

vi alle fylle må.

Start i det ene hjørnet.

Tegn deg fram på din vei.

Farge for farge vil passe,

til alt som rommer DEG.

Finner du ikke balanse

mal det over igjen,

start med nye streker

til du finner rytmen min venn.

Alle bildene til Mette fra hennes mors eventyrbøker fikk meg til å tenke. Jeg fant fram mitt gamle puslespill som mangler EN brikke. Ingen har funnet den, men jeg liker puslespillet likevel. Sånn kan det være med oss mennesker også, vi mangler kanskje noe andre mener vi burde ha, men vi fungerer da likevel. Hvis ikke vi selv er fornøyd, kan vi lage mye “brikker” i vårt puslespill.

 

Oktoberdamen.

Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?

Først lagde jeg noen lengder med sammenbundne kvister fra en klokkebusk. Men så plutselig innså jeg at det kunne bli en dame. Det var mye kvister, så jeg hadde nok å ta av. Hode og armer, pluss kjole ble fikset.

Nå som sommerblomstene er borte og krukkene var tomme, satt jeg de kvistlengdene ned i disse kurvene og festet dem i hankene. Det ble fint synes jeg. Om jeg siden setter i litt granbar eller annet, kan det enten være der fortsatt, eller jeg kan lett bytte det ut. Det har jo ikke kostet meg mer enn litt bindtråd.

Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?

Liljene hadde jo visnet ned, så det fikk bli fletter til parykken hennes. Sånn, nå har jeg høstpyntet litt igjen. Velkommen oktober.

Tåkemorgen

Så magisk som en tåkemorgen. Sola blir nesten som en måne der den forsiktig skinner gjennom det hvite,

Jeg måtte leke meg litt med en gjenskinn i et vindu og farger i fotoprogrammet.

Det ble som et maleri der sola speiler seg i vannet.

Bare seks grader der ute i åttetiden i morges og det ble nesten litt vinterlig.

Håper alle får en vakker dag uansett vær.

Lørdagsvibber….

Det er helg og utenfor regner det. Musikk og kaffe gjør susen i morgenen. Hva skal jeg finne på i dag da tro? Jeg rydder og rydder, men i helga vil jeg gjøre noe annet. Da ble det pastellkritt. Jeg kan jo drømme litt om hva som kommer. Vinter, advent og hygge. Jeg gleder meg allerede, og skriver på et julehefte som jeg skal selge nærmere den tiden. Tiden går så fort bestandig. Til heftet skal det skrives, lages litt mat og foto, dikt og fortellinger, kos og hygge. Det er artig å holde på med, selv om det enda er tre måneder til julaften. Hvor lenge er det til advent? Under ti uker. Jadda, det går nok bra. Jeg blir nok ferdig i år også.

Utfordringer.

Livet bringer stadig utfordringer for oss alle. Ikke alle utfordringer er leie.  Men er det ikke det ene så er det det andre.

Husk at bak skyene, er himmelen alltid blå! Det er håp i sånne kvelder.

Jeg fikk en utfordring da jeg fikk en kubbestol. Den var flisete og full av grønske etter å ha blitt skåret med motorsag og stått ute gjennom et helt år i både snø og regn. Men da var det bare å sette i gang. Det var ikke så lett, for jeg er ikke så sterk i hendene. Først maskin fikk fint, men den klarte ikke jobben.

Neste maskin klarte jeg ikke å starte en gang. Mannen min lo hjertelig til meg og sto der og hjalp meg til jeg fikk gjort det jeg skulle. Jeg ville nemlig fremheve sprekkene i ryggen. Når mannen min startet maskinen for meg, så kunne jeg jobbe, mens han passet på. Teamwork! Jeg klarte noe selv, men inni ryggen der fikk “eksperten” trå til. Litt renere ble den jammen, og jevn. Det kan jo være fint å sitte i den uten av klærne henger seg fast. Det er sikkert mer jeg kan finne på med denne stolen, men det får bli min utfordring siden.

Liker og liker….

Jeg liker å ta bilder av sommerfugler.

Det gleder meg å se minner og gamle ting. Staur til gjerder og hesjer, en gammel grind og en vei med gress i midten, det liker jeg.

Jeg liker gamle kubbestoler og gjett om jeg var glad da broren min skar ut en til meg med motorsag in fjor. I går fikk jeg den hjem til meg. Dette treet sto i hamnehagen hjemme da jeg var liten. Det var ikke så stort den gangen, men gjett om det har vokst. I fjor falt det overende og vi telte at det var over 75 år gammelt. Fint minne at det ble en stol til meg. Nå skal jeg finne fram pussemaskinene og gjøre den litt mer glatt. Etter et år ute i vær og vind forsvant barken, og den gikk litt patina. Det liker jeg…..

Myrtekrone.

Krone av myrt er vakkert og symbolsk. Dette er litt reprise fra tidligere, men kanskje andre ser det nå?Jeg ønsket meg myrtekrone da jeg skulle gifte meg for mange år siden, men det var ikke grønn myrt å oppdrive midt i vinteren. Joda, myrt var det, men om vinteren hadde den mistet det meste av bladene og bare ventet på våren. Så jeg fikk en heklet krone i stedet, som jeg var veldig stolt av å bære. Men jeg har kjøpt en myrt nå. Jeg ofret noe av den, så jeg fikk laget en myrtekrone til pynt.

Først lagde jeg fem runde ringer av tynn ståltråd og festet dem sammen. Så festet jeg dem til en tykkere ståltrådring, som ble bunnen i kronen. Linstoff ble klipt i tynne remser og surret rundt all ståltråd. Noen ville kanskje valgt en grønt stoff til dette, men jeg tenkte brud og slør, da passet det fint at det hvite linet skinte igjennom. Jeg la kvist på kvist over ståltråden og festet det godt ved å surre inn med en tynn sytråd. Da det var klart, var det bare å bøye kronen til med litt  mer spisse tupper. Jeg lot vannet fra springen renne over kronen, så all tekstil ble våt. Skal du oppbevare den litt, setter du den på en skål med vann. Tekstilen vil hele tiden trekke opp vann fra skålen. Om det skal være en brudekrone til en virkelig brud, må kronen stå på litt tørkepapir før den festes i håret på bruden. Koselig med en krone. Sett et glass i midten av kronen og tenn et telys i det, så har du en artig dekorasjon til en fest.

 

Sommerlykke.

Selv om min ferie ble annerledes enn planlagt, hadde jeg det fint. Jeg fikk masse y-tong på det stedet vi var, og da kunne jeg sitte der i skyggen og skjære til det ene og det andre med tollekniven min. En sommerfugl som var død fant jeg også, og den har jeg presset og tatt med meg hjem.

Først risser jeg opp det jeg skal lage, og så er det bare å skjære fram en hest, mennesker eller annet gøy. Ser du damen til høyre der. Hun gjemmer seg og titter ut gjennom hekken i det lille hullet liksom.   Y-tong er byggeblokker i porøst materiale, så det klarer jeg fint å skjære i. Det ble mange figurer i år.

  Ellers ble det tegninger og lek med småstein og skjell, kråkeboller og annet. Kreativ kan man jo være, selv om man ikke orker stort eller? Jeg har kost meg skikkelig med dette i hvert fall. Det ble fine minner for meg.

Junivibber

Juni! Bare ordet får meg til å tenke sommer. Markjordbærene begynner å bli røde, gresset grønnes mer og mer, det spirer og gror overalt, og som det blomstrer. Enda er det ikke St.Hans, men prestekragene er allerede der i enga.

I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om  man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……