Det er skikkelig høst her nå. Noen netter har rimfrost og andre ikke. Jeg plukker inn naturmaterialer som skal brukes siden. Da får jeg noen stille stunder i skogen inni mellom og det gir meg en egen ro. Trim blir det også av å gå etter kvister, klatre litt etter nedfalne, mosegrodde greiner og lete etter kongler av alle slag.
I dag ville ikke kroppen det jeg ville. Jeg kjente det i nakken og armene. Hva har skjedd? Jeg skulle ta ut av oppvaskmaskina i går og en skapdør sto på gløtt. Gjett hvem som dundret hodet inn i den da? Joda, det kjentes. Slaget var så hardt at døra falt av den, og dundret i gulvet. Merkelig tenkte jeg, jeg har ikke en kul i hodet en gang? Men da jeg sto opp i dag merket jeg at noe hadde skjedd. Føles ikke bra? Ikke annet å gjøre enn å ta det rolig tenkte jeg først, men det har jeg ikke tid til. Jeg skulle bake en kake! Om jeg klarte det? Med vilje og godt humør kommer man langt, sier jeg ofte. Men i dag gikk det bare gått på viljen. Kaka falt sammen og ostekremen ble som saus. Jeg var visst ikke helt med, kjente jeg. Ny kake ble bakt og det ble bare noe enkelt. Den ble supergod! Og kroppen???? Helt fin. Jeg har raket opp masse løv etterpå og livet leker igjen. Ikke gi deg jente!
Jeg må gå dit en annen dag, når bakken er full av fargerike løv. Nå var det mest brune. Senere blir det flere roser. Kanskje du får tak på løv, da kan du lage roser. Sett en strikk rundt rosen nederst så holder bladene seg samlet.
“Vil jeg bli som deg pappa? Hvordan er det mulig? Vi ligner da ikke hverandre. Jeg er bare som en stygg andunge…….”
Pappaen blir ergerlig. “Hvem har sagt at andunger ikke er vakre, og hvem har sagt at du er fargeløs? Rett deg opp, og vær stolt av fjærene dine. Du er unik, det finnes ingen som er som deg. Fjærene vil varme deg til vinteren og hjelpe deg og fly vekk fra kulde og is. Hva hadde du vært om du ikke hadde en utvikling? Når du blir voksen blir du som meg, utenpå, vær trygg. Men inni deg, vil du alltid være deg!
Hver dag er en utfordring for oss alle. Men det handler om hvordan vi møter dagen, eller? Livet har mange tråder vi skal nøste på. Noen ser trådene som et evig rot og klarer ikke å få en sammenheng, mens andre ser muligheter. Man kan flette trådene sammen, tvinne dem, nøste, veve, kaste tråder ut og inn, klippe av noen eller skjøte de sammen. Det kan bli kreativt det. Jeg liker å lage ting av det jeg har, og det gir meg ro og energi!
Forsøk å være kreativ med alle dine livs tråder. Ikke stress, for livet er nå, det er alt vi vet. Om du strikker eller hekler dine tråder, svinger dem som en som fisker med fluestang, eller krøller de sammen, så blir det alltid til noe som du kan være stolt av…..
Men reven ante ikke at rognebærene er fulle av vitaminer. Bærene, eller fruktene som det egentlig er, kan vi lage gele og syltetøy som brukes til vilt og kjøtt. Bladene kan brukes til te og overtroen var stor før om de røde bærene. De ble laget mang en mikstur som skulle gjøre deg frisk.
I år er det et skikkelig soppår. Vi har plukket masse kantarell. Nå er de forvellet og lagt i fryseren. Så fint å ha til vinteren. Det er så mye, at vi har plukket til andre og gitt bort. Men jeg tar bilder av sopper også. De er jo så pene.
Så mange varianter det er. Jeg kjenner ikke navnene på så mange, men jeg vet at den fine røde er giftig da.
Været har vært fint noen dager nå, men høsten står der og banker på kjenner jeg. Men sopp er det nok av, i alle mulige varianter og fasonger. Utrolig fotogene er de også.
