Det ble en liten skogstur i formiddag. Dette måtte jeg gjøre. mens det var lyst ute, hente mose. Jeg krabbet under kvister og kravlet opp fjellskrenter og ned igjen. Det var helt trolsk der ute.
Så kom jeg til huska. Jeg hoppet til, og skulle sette et ben på hver side for å seile over kanten. Men hva skjedde? Knekk!!!! sa det. Jeg var visst for tung i sessen!!!!! Blytung!!!! Nei da, denne planken var allerede gammel da de satte den opp for over tjue år siden. Men jeg er glad det var trege meg som strevde litt for å komme på huske. Jeg holdt meg i tauet, og det gikk helt fint. Tenk på ungene da, som liksom tar fart og dumper ned på planken, før de seiler ut i lufta? Jeg er glad den knakk under meg.
Jeg fortsatte min ferd etter mose, og det var mye å ta av i år, som alle år. Jeg hadde med et lite minihus og det fikk jeg noen bilder av også. Gøy å fantasere litt.
Posene ble fulle av mose og kvister, pluss litt never. Nå har jeg begynt å rense det for barnåler før jeg skal lage noen kranser og litt pynt. Kulda kan komme, og jeg er klar.
Fortsatt er det løv på noen av trærne her. Bøk og eik beholder jo sine løv mye lenger enn de andre trærne, og for noen fine farger. Jeg blir i godt humør av sånt i november.
I dag har det vært grått her. Skogen var stille og fuktig. Jeg så mange dompap, men de fløy før jeg fikk bilder av dem. Det føles som om om det ikke bli riktig lyst på sånne dager på denne tiden av året. Men gule løv svinger fint i lufta og lyser opp.
Fram og tilbake er like langt heter det. Men fram og tilbake med høsten, føles ikke sånn? Det går ikke an å skru tiden tilbake. Høsten rakk jo ikke å takke for seg, før vinteren tok grep. Men så vek vinteren unna igjen. Så rart!
Velg en vei? Ja, det kan jeg, men man aner ikke hva som ligger foran om man ikke har gått der før. Høsten har liksom forsvunnet i uka som var, men nå er den tilbake. Det er jo helt rart. Fram og tilbake, snø eller regn, høst eller vinter, inne eller ute? Ja, det er vel ikke annet å gjøre enn å ta et skritt av gangen i november og plutselig, er det desember……
Nå har “klokkestrengen fått forandring. November er hvit og grønn, med forventning, hos meg. Oransje og gult er byttet ut mot andre nyanser. Jeg koser meg skikkelig i denne måneden. Det er mørkt tidlig, men det er så lunt inne. Jeg tenner mange stearinlys og koser meg med strikketøy i kvelden. Noen dager baker jeg litt, koker kakao eller det blir vafler til en kopp kaffe. Godt med roligere dager og kos i november.
I dag blir det risgrøt til og med. Det hadde vi ofte på lørdagene før, men så gikk det liksom i glemmeboken. Men i november passer det jo fint. Nissegrøt, sa ungene da de var små, og det er det jo også. Ha en fin lørdag, og kos dere!
Været i dag har vært eventyrlig. Sol og snø, kan det bli bedre? Ikke var det vind, og ikke var det så kaldt heller, med rundt null grader. Fargespillet var som en vårdag, og det minnet meg om en tegnefilm vi ser til jul om en snømann som blir levende.
Med alt løvet som fortsatt sitter på trærne, var det et fargespill til å smile av.
Ute snør det, og jeg hadde ikke lyst til å kjøre til butikken. Men brød må vi da ha. Klart vi kunne spist knekkebrød og rundstykker, men det er da ikke noe som hjemmebakt brød! Oppskriften min finner du HER. I oppskriften bakte jeg brødet på plate, men i dag delte jeg deigen i to og brukte brødformer. Gjett om det lukter godt her da!
Nissen likte snøen, men han satte seg ende ned på den nye butrappa, når jeg begynte med blekkenslagerarbeide. Låven min trengte jo en enkel takrenne. Nå er den på plass, laget av et uthulet kvist fra en hage i nærheten. Mye rart man kan finne, om man ser etter. Aner ikke hva den planten heter, men den har treaktig og har hul stilk. Det fungerte fint det, delt som takrenne og en hel rund kvist som taknedløp.
Her er litt av bua. Den er slett ikke klar enda, så den skal jeg kose meg med i ettermiddag. Mer maling her og der, og tett tak må jeg jo ha. Litt av gangen, og snart har jeg en hel gård.
Nå står kua der og venter på litt oppmerksomhet. Sagekrakken har kommet fram, for ved må man ha. Kornneket er på plass på låvebroa. Kua er laget av papir, sagekrakken er av store fyrstikker og neket er gress fra hagen med pålimt karve. Det gjelder å tenke etter hva jeg har her hjemme, for dette skal ikke koste stort annet enn arbeidet. Fyrstikker får jeg som er sorte i tuppen. Min mor tenner opp i ovnen hver dag med sånne, og samler de til meg.
Nissen jobber litt med huset også om dagen. Han måtte visst sjekke at taket var tett før snøen kommer. Ikke var han fornøyd med takmønet heller. Han mente det trengtes maling? Jeg tok fram skiene og en vedkurv for å pynte opp litt, men han hadde andre planer?
Låven har jo flere sider, så nissen har nok å gjøre framover. Klokketårn på toppen av låven og utedo på siden er på plass, og han har fått opp kransen på veggen. Men så var det huset da? Det ble en krakk foran døra der. Nå skal den males. Det er visst mer enn nok jobb for han framover. Men jul på gården skal det bli. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.
Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?
Høsten har så vakre farger, og når himmelen bestemmer seg for å være samstemt med de gylne fargene i naturen blir det flott!Så stille det var i kveld, svanene seilte omkring på vannflata og sola farget himmelen som den ville. Det ble som et maleri.
Men så kaldt det ble da sola forsvant. Seks grader, men det føltes kaldere. Det var virkelig godt å komme inn igjen i varmen.
Ikke alle dager rekker jeg å være så kreativ jeg heller. I dag var det andre ting som måtte ordnes. Men sola skinner og dagen er god den. Jeg har fått unna det meste, og snart er det min tid i ettermiddag. Jeg skal se etter rådyrene. De er mye ute på jordene i kvelden nå i høsten. Flott å se dem.
Her er det mange, men ikke så mange som i fjor. Men livlig er det!
