Litt rydding på terrassen måtte til nå som påskeliljene var visne. Lyngen er fortsatt fin, så den fikk stå der sammen med litt kunstig gress, Jeg hadde en vissen oldefars skjegg, og den fikk også stå sammen med en ny eføy. Det ble litt mer maikos over dette.

Jeg har plantet litt i pottene og gjødslet opp noe, pluss sånn tagetes og ringroser. Gøy å følge med på det som spirer og gror. Jeg er så glad for at formen er nesten som før etter koronaen. Nå klarer jeg så mye mer, og det gir enda mer energi det. Snart er jeg tilbake til normalen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tar en farge til jeg. Hvit! I natt kom det litt regn her, og lufta ble så frisk og fin. Herlig å se perlene av vanndråper som trillet på de store, hvite blomstene i hagen. Tror den heter Kjempehvitveis. Ellers i dag har sola skint og det har blåst, så den vannmengden var sikkert ikke nok. Men det var vel bedre enn ingenting.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har du tenkt over det noen gang? Er du vakker? Klart det, vi er alle unike nemlig. Jeg så en film i påsken og jeg tror den het “I feel pretty”. Frøkna slo seg i hodet og fikk plutselig for seg at hun var aldeles perfekt og vakker. Hun nærmest strålte av selvtillit og glede. For en lykke!

Tror jammen jeg trenger et sånt smekk i hodet også. Da jeg sto i prøverommet i dag og skulle teste en trøye, ble jeg stum. Ikke av beundring akkurat. Der sto jeg i en slitt bh, ganske så vinterblek hud, og med valker både her og der, godt synlig i speilene på alle kanter. Hjelp, tenkte jeg først, men så fikk jeg nesten latterkrampe av å tenke å den frøkna. Jeg rettet meg opp og godtok at dette, det er meg! Jeg er jo super, ikke sant! Klart det. Hadde jeg hatt halvparten av den selvtilliten den berta fikk etter det slaget i hodet, så hadde det jo vært gull. Men vi bør smile til speilbildet og godta.

For ganske mange år siden hadde jeg en sånn periode der jeg ikke syntes så mye om meg selv. Jeg var på jobb og holdt på med mitt, da det kom en sprek kar inn i lokalet. Joda, han var pent kledd og blid, men jeg tenkte ikke noe mer enn det. Jeg var godt gift og hadde ikke noen andre menn i tankene. Men det hadde kollegaen min. Hun la seg langflat etter mannen, skravlet, vred seg og forsøkte å få all oppmerksomhet. Han svarte høflig, men var slett ikke med på notene. Det hele ble ganske pinlig. Jeg holdt på å le meg i hjel av alle kommentarene, og da kom det fra mannen. “DU er vakker du!” Jeg snudde meg rundt i en fart og oppdaget at han mente MEG???? Da jeg spurte hvorfor, kom svaret jeg aldri glemmer. “Fordi du smiler med øynene og er deg selv.” For en kompliment  eller? Vi får smile mer til hverandre, så oppfatter vi ikke bare andre, men også oss selv, om vakre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja, sånn kan det går. Jeg som var så godt i gang med treningen, har ikke orket noe som helst på to uker. Nå begynte jeg igjen. Planken klarte jeg i dag ETT minutt, og da skalv jeg som et aspeløv. Å stå på ett ben med armene ut og lukkede øyne gikk bedre. Jeg klarte så vidt 10 sekunder på hvert ben. Så var det enkle squats da, og det å sette seg på gulvet og reise seg igjen. Jeg klarte ti av squatsen, men etter det orket jeg ikke mer. Men det er bedre enn forrige uke, da klarte jeg ikke noe. Formen er tilbake, litt etter litt. I går kveld gikk jeg jammen seks kilometer i blandet terreng i skogen, uten å hvile. Det gikk ikke fort, men jeg gikk! Herlig å kjenne at jeg klarer litt igjen. Men det vil nok ta tid innen jeg er der jeg vil være. På igjen, for jeg gir meg ikke. Jeg tenker at 16 uker kan jeg da vel klare med denne livsstilsendringen min. Nå har to uker liksom bare forsvunnet i korona, men jeg fortsetter. Litt over to uker igjen til jeg får “dommen”. Har jeg klart å få ned blodtrykket?

Så var det fargen BLÅ i Frodiths utfordring! Blå himmel, blått hav, blå blomster, blå tanker, blå farge, blå fugler og blått humør eller? Noen ganger føler man seg blå, eller “blue”, som de som snakker engelsk sier. Blått er en farge med ro og håp i seg. De sier at det å sove i et blått soverom er fint. Jeg har aldri forsøkt det, men kjenner flere som har malt sine soverom i en dyp blå farge. Sover de bedre? Ikke vet jeg, for de har jo alltid sverget til blått der inne.

Du finner utfordringen til Frodith HER!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen ganger ønsker jeg meg en sånn bli ny dag. Få hjelp til å finne en stil som passer meg og bare meg. Få hjelp med hårsveis og klær, finne motivasjon og glede over å være meg. Men hva om en sånn bli ny dag ikke ble som tenkt? Da hadde jo humøret vært enda verre eller?

“Je får værra som je æ, når jeg itte vært som je sku!” heter det vel. Smil til verden, og den gapskratter sikkert tilbake eller?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Se den fargen da! Den kvikker så opp, og denne dressen hadde så vakre knapper og stikninger. Jeg gleder meg ti å bruke den masse utover.

Litt hit og dit med mine bilder, så i dag kommer turkis. Det er en så herlig farge, som jeg burde bruke mer av. Men de siste årene har jeg bare hatt lyst til å være usynlig veldig ofte, og da har det blir de kjedelige grå og sorte tonene. Ikke bra. Nå flesker jeg til med buksedress i turkis i våren. Herlig med farger. Det gir humør det. På toppen av det kjenner jeg kreftene vender tilbake etter koronaen. I dag er jeg i godt humør! Vil du være med på utfordringen til Frodith så finner du den HER!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gult var neste farge i Frodiths utfordring.

Gult er kult! Du finner utfordringen HER!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg.”

Sånn skrev vi i minnebøker i gamle dager. Ikke tenkte noen av oss på at vi skulle bli gamle før om hundre år, minst. Hundre år, det var uendelig lenge det. Jeg pleier ikke å ha sånne innlegg, men jeg kjenner jeg er provosert om dagen.

Hvem er vanlige folk? Er det de som tjener masse, de som tjener lite eller de midt i mellom? Hvem er vanlig? Uansett hva det er,  så blir gjennomsnittet av alle disse menneskene i hvert fall ikke vanlige de heller. Jeg føler meg ganske vanlig, men det visst ikke meg de tenker på. Min tilstand er visst bare som søppel å regne. De med inntekter mellom 380000 – 550 000,-kr er visst ca. gjennomsnitt. Men det er ganske så vanlig med enda mer! Hvor mange er det som ikke har tusenvis å rutte med i måneden? Ikke jeg i hvert fall. Ikke kommer jeg til å arve digre summer heller.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå begynner jeg å grue meg til å bli gammel, og det er ikke bra. I og med jeg slett ikke har hatt de store inntektene, så blir det visst å leve på brenneslesuppe og barkebrød når den tid kommer. Blir du minstepensjonist som meg, har du bare en brøkdel av det “vanlige mennesker” har.

Sånn ca. kr 200 000. Ingen snakker så høyt om den gruppen av eldre.

De gamle bør visst helst reise med isen om vinteren og forsvinne. Sånn gjorde inuittene i gamledager. Når de kjente at de ikke var til nytte lenger, satte de seg ut på isen om våren, og bare forsvant……..

Etter fylte 77, får en minstepensjonist mindre og mindre utbetalt, for da skal de jo egentlig ikke leve lenger eller? Gamle burde visst ha vett til å dø fort.

Jeg så et spørsmål fra banken her om dagen. “Hvor lenge har du tenkt å leve?” Hva i alle dager? Bør jeg bestemme meg for en dødsdag liksom. Når jeg blir så gammel, er det slutt på alt?  Hva med de som er under de vanlige, har de livets rett?

Det var tirsdag igjen, og jeg skulle skrive et heidundrande innlegg om min fremgang. Men det blir det ikke. Vekta hadde gått opp denne gangen, og jeg vet jo hvorfor. Ikke en vektoppgang til å gråte av da, men jeg skulle jo ned! Koronaen har jo tatt alle kreftene mine, så det har mest blitt å sitte stille, uten noen form for trim. Ikke en gang planken har jeg orket, og langt mindre knebøy. Trimturene går sakte som ei snegle, og er ikke lange i det hele tatt. Jeg begynner å bli utålmodig er. Det er kanskje en sunnhetstegn? Jeg vil så mye, men må bare innse at ting tar tid.

I går planla jeg å ordne litt på terrassen. Det måtte jeg vel orke, tenkte jeg. Litt pynting er jo bare kos eller? Noen blomsterpotter skulle fram, men jeg måtte få hjelp til å få de å plass. Ikke er jeg sterk fra før, men nå er jeg helt kraftesløs liksom. Så rart? Men pottene kom seg ut i sola, og så får de stå der til jeg har en bedre dag. Ikke annet å gjøre. Vannspeilet ble fylt med vann og jeg konstarerte at Blågresset hadde overlevd vinteren.

Det er helse i å være ute i naturen også, så jeg nyter fargene og gleder meg til dager med mer styrke igjen. Jeg er jo heldig som vet at det kommer bedre dager. Snart er det tilbake til normalen tenker jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå