Bærtid!

Herlig med dessert, men hva er det ikke man kan bruke alt til? Tyttebær og blåbær, bringebær er godt da. Jeg er ikke så glad i tytterbærsyltetøy, men jeg koker mange glass til vinteren. Noe blir spist her i huset og noe gir vi bort til våre. Koselig å kunne dele med seg. Men jeg har funnet noe jeg liker til middagen. Jeg halvblander tyttebær og rømme og det smaker luksus til både kjøtt og fisk. Eller hva med trollkrem? En eggehvite piskes med 3-4 ss tyttebærsyltetøy og litt sukker. Det blir dessert til to det, for det er mektig. Det er godt med vaniljesaus på, men jeg har jo igjen en eggeplomme etter å ha skilt egget. Da blir det som i min barndom. Et egg til i bollen med eggeplommer , pluss en spisskje sukker, og så blir det eggedosis over den rosa kremen. Smaker nydelig en høstdag eller utover vinteren. Om du slett ikke vil ha tyttebær, så bytter du ut med blåbær eller bringebær til kremen. Jeg tror at trollene og menneskene ville like det uansett farge!!!!

Høyt henger de…

Ja, de henger høyt, men jammen er de fine! Sakte farges bladene på rogna i andre nyanser i høsten. Men jeg måtte le da kråkeungene begynte å spise bær. De spiste et bær og krakset til og flakset med vingene som om fjærene reiste seg av surheten.

“Høyt henger de, og sure er de”, heter det jo. Du husker vel historien om reven? Den ville ha rognebær, men den rakk jo ikke opp! Den hoppet så høyt den kunne for å nå dem, men den måtte gi seg. Da bestemte reven seg for at det var ikke noe å slåss for, for de var sikkert sure. Ferdig med det. Moralen her i eventyret er at vi ikke trenger å strekke oss etter alt det som frister oss, for det er kanskje ikke bra for oss.

Men reven ante ikke at rognebærene er fulle av vitaminer. Bærene, eller fruktene som det egentlig er, kan vi lage gele og syltetøy som brukes til vilt og kjøtt. Bladene kan brukes til te og overtroen var stor før om de røde bærene. De ble laget mang en mikstur som skulle gjøre deg frisk.

I år er det mye rogn. Jeg har lært at et tre ikke bære tungt mer enn en gang. Andre mener av når det er mye rogn, så blir det mye snø. Kvistene på treet har øvd seg til de mengdene som skal komme! Nå blir det spennende å se hvem som får rett. Blir det mye eller lite snø? Vi kan bare vente og se. Og i mens kan vi lage rognebærgele og vi har lyst, eller bare ta bilder av de røde og se etter insektene i mellom bærene.

 

Mitt eventyr…

Ut i naturen i høstlige omgivelser er som et eventyr for meg. I mine tidlige bloggår, het jeg Naturglede! Det var fordi jeg var og er glad i naturen og det som vokser og gror. Jeg liker vind i håret, regn i ansiktet, snø og vidder, tung skog og dyr, fugler, sol og saltvann, tjern og nøkkeroser, blomster og kvister…..

Ja, sånn kunne jeg vel fortsette å ramse opp, for naturen har så mye variert å by på. Klart jeg også kan bli lei for mye varme, for sterk kulde, glatte veier, regn i dagevis og søle. Men tenk så kjedelig om hver dag hadde vært lik den andre, bestandig? Nå synger skogen sin avskjed til sommeren, og høstens ro banker på.

Jeg tror vi trenger variasjon for å glede oss over fine dager. Nå lukter det modent korn, ny slått gress, sopp og mose. Det bærer bud om andre tider. På fredag er det september….

I dag var det en fin formiddag her. Jeg skulle gjøre noe helt annet, men nok brødskiva med hjemmelaget fiskekake med meg ut. Den sto jo i stil til skogens farger og det smakte så godt der ute. I kveld er det sagt at det kan kommer regn, igjen. Da har jeg i alle fall nytt litt av dagen i lunsjen, og det ga meg en liten oppfriskning. Heldige meg som kan gå ut i naturen som jeg vil, når det passer. I kveld, om det regner, kan jeg med god samvittighet sette meg ned med tente stearinlys og strikketøyet.

 

Glad mat!

Noen ganger trenger jeg en oppmuntring. Pen mat kan gi glede. Det trenger ikke være så mye. Knekkebrød med philadelfiaost er godt det. Jeg pyntet ved å blande litt jordbær- og blåbærsyltetøy i litt av osten. Så var det bare å bruke fantasien. Noen stemorsblomster gjorde susen, og så ble maten glad!

Middag?

Det ble en tacoform. Har du ikke spist det enda?

Stek  en oppdelt gul løk, noen biter av tomat og en pakke kjøttdeig. Ha på tacokrydder og smak det til. Kok en hvit saus av 3 dl melk og 1 1/2 ss hvetemel. Tilsett litt smør, salt og pepper, pluss 2 dl reven ost. Legg tacolefser  i en smurt ildfast form, og hell i kjøttdeigblandingen. Hell over neste all ostesauser og fordel det med en slikkepott. Pakk lefsen rundt kjøttdeigen og smør ostesaus over det hele. Ha på reven ost og la formen steke i stekeovnen ved 180 grader i ca. 20 minutter. Server det med en salat og rømme.  Velbekomme!

Fin dag

Det ble litt fest i dag. Lørdag er det selvfølgelig, men også en historisk hendelse. Kroningsdag i Storbritannia! Tea, mat og kaker ble min moro. Koppen kjøpte jeg i London for mange år siden, så i dag måtte den fram. Maten var to brødskiver imot hverandre, som engelsmennene gjør det. Kakene var en donut, litt hjemmelaget kjeks og en kakebit.

Gresskronen min fikk være til pynt igjen på denne dagen.

Helt feil!

Stadig ser jeg noe nytt på disse bakeprogrammene som jeg må forsøke. Men dette fikk jeg ikke til? Heldigvis er det fullt spiselig likevel.

Det jeg gjorde, var å tegne på ferdighevet gjærdeig med en nesten limlignende masse av mel og vann. Det skulle bli helt hvitt etter stekingen, og lyse som et fint gitter på boller og diverse. Jeg tegnet på rundstykker, kanelsurrer og “blomster”!

Men det ble feil. Min bakst fikk noen dumper her og der, og det var det hele. På programmet bakte de skikkelig fete boller, kanskje mine var for magre? Men mitt var spiselig og godt. Så jeg får prøve igjen en annen gang.

Nå har jeg bakt ferdig for en stund. Marengskakene som jeg delte med slippepotten før jeg stekte, ligger trygt i kaketina. Men jeg hadde tatt av en liten del på siden av den som jeg delte for å se om det var vellykket. De bitene ligger i et Norgesglass klare til en dessert med bær og krem. Hvitveisbitene har jeg forsøkt og smakt, og så var det gjærdeig. Det ble mange kanelsnurrer og rundstykker. Pluss noen blomster med jordbærsyltetøy i midten, og melis til pynt. Nå er det bare å glede seg til “Mai, du skjønne milde…………..”

Hvitveispynt, og litt til….

Hvitveisen er giftig, så den kan vi ikke ha på kake, men det går fint å lage seg noen av melis også. Jeg blandet melis med eggehvite og så sprøytet jeg blomsterformer på et bakepapir. Når de var tørre malte jeg på med litt grønn og gul konditorfarge.

Ikke helt lik hvitveisen, men fullt brukbart for meg.

Jeg har hatt en bakedag i dag. Snart er det mai, og da er det fint å ha noe klart i fryseren til fest og fødselsdager framover.  Jeg bakte marengs som jeg bredte ut på et bakepapir og delte i tre med slippepotten. Den skal stå til “tørk” i stekeovnen til i morgen etter stekingen. Jeg lagde den gule kremen av eggeplommene og fordelte det i tre skåler. Nå er det fort gjort å bare ta fram en marengskake fra kakeboksen i kjøkkenet, smøre på gul krem, ha på pisket kremfløte og bær. Dette blir kanskje 17.maikaken?  Det ble et stort sukkerbrød også, som jeg delte i tre. Jeg lagde en ostekrem og smurte på det du ser bildet av her. Siden blir dette en sommerfuglkake med bær og frukt. Rektangelet foran, ble delt på langs, og så ble det til hvitveisbiter.

De to andre delene ble til 16 snipper med vaniljekrem i mellom.

Når jeg tar opp noen av de snippene, tror jeg at jeg skal spandere på meg en kurv med jordbær, hakket sjokolade og pisket krem.

Men i dag blir det hvitveisbiter med ostekrem til kaffen. Det er jo helg! Kos dere!

Helse? Fikser det ikke…..

Ja, den helsa, den helsa. Om jeg ikke hadde tenkt på den, hadde jeg ikke fått disse bildene. Ikke hadde jeg gått ned i vekt, fått frisk luft og bedre kondis heller. Uten å tenke, kunne alt vært så mye verre. Men jeg ble lei meg over at jeg ikke klarte å få ned blodtrykket med alt jeg har jobbet hardt med de siste par årene. For det gikk ikke. Nå måtte jeg bare godta å spise tabletter for å få orden på dette. Siste sjekk jeg hadde i januar ble jeg sint, men i dag ble jeg trist. Er det sånn å bli eldre? Det nytter liksom ikke samme hva jeg finner på. Men jeg vil ikke ha hjerteinfarkt eller hjerneslag heller, så valget var jo ganske lett. Når blodtrykket stiger, selv om jeg har trent det dobbelte og spiste det minimale, er det ikke annet å gjør. Dette fikset jeg ikke. “Face the fact…..”