Fluesopp er vakker, men ekkel. Fluesopp er så ubeskrivelig vakkert i skogbunnen, men de er giftige. De synes ikke utenpå dem at de er farlige. Mange ganger tenker man sånn om mennesker også. Så vakre utenpå, men vi aner ikke hva som bor i dem. Helse hos mennesker? Utenpå ser vi friske ut, men det er mye som kan foregå i en kropp som er totalt usynlig for andre. I dag tenker jeg på kreft. Jeg hater det ordet, for det skremmer meg. Ofte er den kreften så usynlig for både den det gjelder, og for oss andre. Folk ser friske ut, men inne i dem vokser det “fluesopp”! Vi kan ta vare på helsa vår, men disse ekle soppsporene styrer vi ikke over.
Ekkelt å tenke på. Jeg forsøker å tenke positivt, men når noen av mine blir syke, så kommer tanken hos meg også. Hva om jeg blir syk? Hjelp, jeg må rydde opp her, jeg må få orden, jeg må, jeg må… Så mange rare tanker som kommer i kjølvannet av det lille ordet kreft.
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
Noen ganger får jeg en ide, tegner den og planlegger hva jeg skal gjøre. Sånn var det med årets høstfrøken også. Jeg ville krone henne til dronning i oktober.
Dere som følger meg vet jo at jeg liker å lage ting av kvister. Da vi klipte ned i hagen, tok damen form. I førsten var hun ganske så grønn, men etter hvert som høsten kom mer og mer, forsvant grønnskjæret, og hun blir etter hvert mer og mer brun.
Det var da jeg fant fram gresskronen jeg lagde i fjor. Nå er hun fornøyd. Om hun vil kan hun stå der i hele vinter til pynt. Det ble en høst for en dronning. I dag da vi spiste frokost satt kronen hennes full av kjøttmeis. Jeg skulle hatt kameraet framme, men de fuglene kommer kanskje igjen en annen dag?
Høsten er på sitt vakreste nå. Selv om det regnet i dag, så måtte jeg ta en liten tur ut. For noen farger, skikkelig fargesprakende.
Løv for løv danser av sted i vinden, og det er et eventyr hvert år.
Sånne mengder det blir, og bakken farges så fint.
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
Jeg elsker løvfallet i høsten. Bakken dekket av fargerikt løv som blåser hit og dit. I helga var jeg på kirkegården, og der var det så vakkert. Mange, særlig de eldre, klager over at det ikke rakes opp hele tiden, men jeg synes det er det vakreste som finnes når løvet danser over gravene, legger seg til rette mellom kvister og gir lyd fra deg i vinden.
Å gå i løvet gir en lyd som musikk synes jeg. Men når løvet har blitt brunt og trist, da kan det vel være det beste å få det vekk fra gressbakken selvfølgelig. Men en stund kan løvet få leve sitt eget liv og gylle høsten!
I dag var det tåkemorgen herm og den var helt magisk. Jeg måtte bare gå ut og ta noen bilder rett utenfor døra. Men jammen var det kaldt! Fire varme, er ikke stort å skryte av. Noen fikk sikkert møte frosten i natt.
Tåka danset over hogstfeltet, og jeg glemte at jeg frøs. Jeg hadde jo ikke tatt på meg en jakke, for jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle stå der lenge. Men det var så vakkert, at jeg hadde ikke lyst til å gå inn igjen.
Jeg hørte en hakkespett og lette etter den med kameralinsa. Da fikk jeg se alt spindelvevet også. Helt magisk……
Herlighet så mye farger det har blitt ute den siste uka. Det inspirerer meg. Jeg måtte lage en fruktsalat med høstfarger. Den ble ikke like fargerik som naturen, men den minnet om det.
Fargene der ute ga meg lyst til å tegne også. Jeg tror jeg må tegne noen fluesopper snart. Flott med litt inspirasjon i høsten. Men nå skal jeg spise fruktsalat!
Har du sett for fine farger det er på de fluesoppene?
Så vakre de er i skogbunnen. Skulle ønske de ikke var giftige. Da kunne jeg plukket de med meg hjem og pyntet med dem på terrassen. Det ble en lang tur i skogen i dag, for jeg var hundevakt. Litt morsomt å tenke på. Før var jeg barnevakt i høstferien, men nå er det hunden som kommer. 🙂
Etter en lang tur i yr og småregn, var det godt å komme hjem til varmen inne. Jeg hadde igjen en pannekake fra i går. Den ble smurt med Nutella, og hjelp så godt det var til en kopp kaffe. Det gjelder å nyte de små ting, for jammen kan de gi stor glede.
Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?
Først lagde jeg noen lengder med sammenbundne kvister fra en klokkebusk. Men så plutselig innså jeg at det kunne bli en dame. Det var mye kvister, så jeg hadde nok å ta av. Hode og armer, pluss kjole ble fikset.
Nå som sommerblomstene er borte og krukkene var tomme, satt jeg de kvistlengdene ned i disse kurvene og festet dem i hankene. Det ble fint synes jeg. Om jeg siden setter i litt granbar eller annet, kan det enten være der fortsatt, eller jeg kan lett bytte det ut. Det har jo ikke kostet meg mer enn litt bindtråd.
Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?
Liljene hadde jo visnet ned, så det fikk bli fletter til parykken hennes. Sånn, nå har jeg høstpyntet litt igjen. Velkommen oktober.
