Nei, slett ikke som i dem julefilmen, men jeg er alene i dag. Mannen driver med annet. Hva gjør jeg? Jeg skulle rydde. Men typisk meg, så begynner jeg overalt. Jeg bærer ned noe i kjelleren, og starter jeg med noe der. Så er jeg en tur i kjøkkenet, og noe må gjøres der også. Inn på badet en tur, og vasken får seg en omgang med såpe og klut. Så oppdager jeg at det snart vil snø igjen der ute. Ut på terrassen å få på litt mer lys, før jeg somlet bort en lang stund med huset jeg har laget meg. Ja, sånn går dagen. Hjemme alene, men ikke ensom. Snart tid for å starte med middagen.
I går tok jeg huset ut i snøen og lagde meg et julebilde. Litt hit og litt drev jeg i går, og det samme gjøre jeg visst i dag, men jeg kommer nok i mål med det meste etter hvert. Formen er så mye bedre. Nå kom jeg på at jeg har en peanøttkake nede som skal ha sjokoladetrekk og deles opp. Ikke arbeidsledig. På igjen……
Tirsdagen gikk, men det er tid for en liten oppdatering. Det er fint for meg å holde kontroll på mitt opplegg ved å skrive litt her. Koselig er det også med de som følger med. Jeg holder vekta, det kan jeg love. Men det blir visst ikke stort mer å skryte av enn det. Jeg strever med motivasjonen om dagen, men den kommer vel igjen får jeg håpe. Etter at jeg begynte med folat merker jeg forskjell. Jeg er ikke så trist og deppa lenger? Merkelig at det skal være noe som skjer om man mangler B9? Tenk på de som går rundt med sånne problemer og kanskje det er noe de mangler av tilskudd til kroppen? Veldig leit å tenke på. Trimmen har jeg heller ikke fått orden på. Jo da, det blir noen gåturer på kveldene i blant, men jeg burde komme i gang med styrketreningen. Kroppen har vært så sliten etter sykdom at energien er på bunnen. Jeg krysser fingre og tær for mer iver utover. Jeg vil jeg vil, det er sikkert. Men når man må hvile etter å ha handlet mat, da er det noe som ikke er som det skal. Føler meg som nitti minst, eller det blir feil. Mora mi er over nitti, og hun er i bedre form enn meg???? Ja ja, det får ta en dag av gangen fortsatt……
Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.
Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får mer snø, eller regn…….
Hva vil denne dagen bringe? Ikke vet jeg. I dag har jeg ingen plan. Jeg tar det som kommer. Jeg strikket ferdig enda en mus denne uken. Nå er de to venner som kan være sammen.
I går kveld pyntet jeg bjørkehjertene, så nå er de klare til gravene til advent. Fint å bidra på denne måten. De andre fikser blomster ellers i året og jeg fikser advent/jul. Nå har jeg igjen et par kranser, men det skal vel bli klart inne neste helg tenker jeg.
Tåke og tåke. Det er drømmende vakkert det også. Jeg har kommet meg litt ut i det det mørkner denne uka. Men jeg har hatt nok en nedtur. Et skritt fram og to tilbake, sier jeg. Urinveisinfeksjon igjen, andre gang i høst. Jammen godt det finnes medisiner, for dette er ikke godt. Men nå er jeg heldigvis mye bedre. I morgen er det siste dag med tabletter for det. Jeg gleder meg. Nå synes jeg det er nok med dårlig form. Men jeg jobber på med matinntak og noen små turer. I går kveld gikk jeg litt over fire kilometer og var kjempestolt av meg selv. Veldig sliten etterpå, men så fornøyd. Jeg gikk med naboen og i det det mørknet og tåke danset. Spiller i lyset fra hodelykta var så fint, og det er jo verken frost eller glatte veier enda. De store trærne sto der som beskyttelse inntil skogsveien og som fine silhuetter mot kveldshimmelen i tåka. I dag er det regn her og jeg er hundevakt igjen. Ja ja, sånn går nå dagene mot advent.
Jeg knakk en orkide i dag. Den den skal få blomstre videre, men i en vase i stedet. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi knekkes litt her og der, hardt eller ikke, men vi er fortsatt levende. Så gjelder det bare å finne ny balanse og gro nye røtter. Lett er det ikke, men det går.
Det var mange rare tanker som kom i dag da jeg ryddet i blomstene. St.Pauliaen hadde endelig fått blomster etter over et år i dvale. Noe så vakkert. Den trengte masse omsorg og næring for å komme seg. Nå er den i balanse! Eføyen hadde tatt for seg, så det nesten ikke var plass for andre i vinduskarmen. Nå ble den brutalt klipt tilbake, for at den ikke skulle bli hovmodig.
Ringrosene strutter av farger og liv i november. De vet det snart er over for denne gang. Men de har satt massevis av frø, som jeg har samlet inn. Etter disse blomstene vil det igjen blomstre i nye generasjoner…..
Ligner det? Et vedtre? Sier du det? Vedtre? Jeg sier det, og dette skulle bli en kake som skal minner om et vedtre i skogen. Det lignet mer når jeg fikk på sjokoladesmørkremen. Det heter visst Bûche de Noël, som betyr noe sånt som en julekubbe. Den kan pyntes på mange måter og jeg tenkte sopp, løv og en liten hagenisse. Noen deler den på skrå og setter inn det ene stykket som en kvist, men det gjorde ikke jeg denne gangen. Det fikk bli farsdagskake. Noen liker jo sjokolade kake og andre eplekake, så da har jeg begge deler i morgen. Vedtre med pynt får jeg visst fikse en annen gang. Man rekker ikke alt eller, gjør jeg????
“Far, jeg kan ikke få opp min kokosnøtt” er det visst en sang som heter. Jeg fikk ikke opp min eksterne boks med gamle bilder! Noe så ergerlig. Jeg hadde ikke lenger en hel ledning som passet, og det var ikke mulighet for å kjøpe ny. Det var ikke gøy. Men jeg har serviceavtale og nå har de fikser det der jeg kjøper all elektronikk. Alle bildene er der! Nå ble jeg glad. Disse bildene er fra november 2007, og det er lenge siden det. Disse bildene av natur var ikke det viktigste. Men på den boksen hadde jeg bilder av mange av mine slektninger. Sorthvittbilder som vi skannet inne for lenge siden og lagret på boksen min. Nå skal jeg lage fotobok at dem, så har vi i hvert fall et album hver som vi kan se på. Gjett om jeg er glad. Jippi!
Klokkesnu og trøtthet, energiløs, men viljesterk! Kan man ha vilje til å gjøre ting, selv om kroppen ikke orker? Klart det. I går kledde jeg på meg og gikk i skogen. Det tar bare et par minutter å komme dit. Her har de hugd ned litt her og der, så jeg hentet noen kvister og litt furu. I dag skal jeg sett litt furu inne i stua. Friskt furubar er så vakkert. Nå ligger det på terrassen og venter.
Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……
Hvorfor ikke? Hallo venn, i stedet for halloween? Har du det bra i en ny uke? Nå går det mot november. Jeg har tatt fram vanter, pannebånd og luer, men ute er det elleve grader og nesten sol. Det skikkelig høstlig, og vakkert.
Her ble Halloween feiret på lørdag med over førti barn på døra, så jeg tror ikke det kommer noen i dag. Men jeg tenner lys i gresskaret og koser meg selv i kvelden, tenker jeg.
Enda blomstrer det der ute i oktobers siste dag for i år. Så hallo venn, nyt dagen!
