For noen fine farger det fortsatt er der ute. I natt er det igjen spådd regn, og det blir vel nye vanndråper overalt.
Men løvet raser av trærne i rekordfart så det er vel snart over med fargeglade trær. Vått og fuktig var det i skogbunnen.
Selv om vi har fått mye regn, trodde jeg, så ser det ut som om noen igjen har dratt ut proppen i dammene inne på skogen. Så rart? Her bor salamanderlarvene gjennom vinteren. Uten vann, hva blir det da? Så om det blir regn hele neste uke til ende så er det greit for meg. Vannmagasinene? Ja, de trenger vel også påfyll før kulda fryser alt til is her i landet. Ha en fin ny uke, uansett vær!
Her er det soppår. Sånne mengder av disse her. Aner ikke hva de heter, en de er fotogene. Neppe spiselige. De vokser på trestubber overalt. Artig å se. Her ligger tåka over oss som grøt i dag, men det er helt greit det. Jeg jobber med på siste innspurt på juleheftet og bestilling av julekort. Fem uker til desember, så det er bare å stå på.
Herlig med farger i høsten. Jeg klarte ikke gå forbi gresskarene i butikken i år heller. Et ble med hjem. Flott å pynte med ute, og inne. Dette skal jeg skjære litt i, men det får vente litt.
Selv om sola var litt framme i dag, så var den ganske sløret i skydekket. Men farger ble det mot kvelden. Tenk nå er det bare tre dager til solformørkelse. Det blir spennende om vi får klarvær denne gangen, så vi kan se det den formiddagen.
Farge er det på løvet i skogbunnen også. Jeg synes det lignet gul julestjerne da jeg satte de sammen. Nyt de fargerike dagene, for snart kommer det andre tider for en stund.
I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.
Litt av en jobb å lage en kandelaber av gress og bindtråd, men det gikk da. Jeg så en sånn lysestake på et museum for mange år siden. Den var femarmet og så vakker. I gamle dager lagde de sånt, men jeg hadde aldri vågd å tenne levende lys i min! Om jeg snur den rundt blir det en lysestake til et batterikubbelys. Det fungerte mye bedre faktisk.
Hos meg ble det altså batterilys, men de er jammen så tunge! Selv om jeg forsterket lysestaken med et tykt pappkremmerhus i bunnen og en ekstra ring av gress på toppen, ble det lite stabilt. Jeg hadde tenkt å bruke den som adventsstake, men da måtte den jammen være sterkere. Skal jeg prøve å kle den inn i sement tro? Nei, det blir det ikke, men det var artig å prøve gamle teknikker.
Fluesopp er vakker, men ekkel. Fluesopp er så ubeskrivelig vakkert i skogbunnen, men de er giftige. De synes ikke utenpå dem at de er farlige. Mange ganger tenker man sånn om mennesker også. Så vakre utenpå, men vi aner ikke hva som bor i dem. Helse hos mennesker? Utenpå ser vi friske ut, men det er mye som kan foregå i en kropp som er totalt usynlig for andre. I dag tenker jeg på kreft. Jeg hater det ordet, for det skremmer meg. Ofte er den kreften så usynlig for både den det gjelder, og for oss andre. Folk ser friske ut, men inne i dem vokser det “fluesopp”! Vi kan ta vare på helsa vår, men disse ekle soppsporene styrer vi ikke over.
Ekkelt å tenke på. Jeg forsøker å tenke positivt, men når noen av mine blir syke, så kommer tanken hos meg også. Hva om jeg blir syk? Hjelp, jeg må rydde opp her, jeg må få orden, jeg må, jeg må… Så mange rare tanker som kommer i kjølvannet av det lille ordet kreft.
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
Noen ganger får jeg en ide, tegner den og planlegger hva jeg skal gjøre. Sånn var det med årets høstfrøken også. Jeg ville krone henne til dronning i oktober.
Dere som følger meg vet jo at jeg liker å lage ting av kvister. Da vi klipte ned i hagen, tok damen form. I førsten var hun ganske så grønn, men etter hvert som høsten kom mer og mer, forsvant grønnskjæret, og hun blir etter hvert mer og mer brun.
Det var da jeg fant fram gresskronen jeg lagde i fjor. Nå er hun fornøyd. Om hun vil kan hun stå der i hele vinter til pynt. Det ble en høst for en dronning. I dag da vi spiste frokost satt kronen hennes full av kjøttmeis. Jeg skulle hatt kameraet framme, men de fuglene kommer kanskje igjen en annen dag?
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
