Jeg gjør et tappert forsøke på å komme meg tilbake til normalen igjen. Denne tiden av året er skikkelig aktiv, og det er jo fint. Konfirmasjonshelgen er unnagjort og i går var det skuring av lokalet vi leide. I dag er jeg sliten, kan man si. Men det er ikke en sånn lei slitsomhet. Jeg er så glad for at alt gikk fint til barnebarnets ære. Han var fornøyd, og det er viktig. Jeg fikk med matrester til lunsjen i går, og gjett om vi koste oss. Ute blomstrer det så vakkert, men jeg ligger langt etter med jobb nå. Det er bare å sette i gang, så jeg kommer i rute igjen. Men tilbake til hverdagen, er fint det også.
Lykke
Hva er lykke? Akkurat nå føler jeg lykke fordi jeg er ferdig med første del av en jobb jeg har gjort. Herlig! Så mye tid det har tatt, men nå er det levert. Nå kan jeg puste ut en liten stund, før jeg fortsetter. Nei, ferdig er jeg ikke, men det er jeg vel ikke før jeg blir pensjonist heller. Det er så godt å ha gjort unna denne arbeidsøkta. Jeg klapper meg selv litt på skulderen. Nå er jeg sliten og trøtt, men på en god måte. Tror jeg skal bevilge med en rolig stund med en kopp te. Det har jeg fortjent. Lykke over lykke.
Ta imot!
Nå livner det der ute. Når til og med en død krabbe blir som levende i et foto, da er det virkelig artig!
De tøffeste kuene og en okse har kommet ut allerede, og en søt kalv hoppet i halmen i vårsola. I påsken så vi mange fine tamender også.
Det var stemning rundt den gamle gården vi besøkte.
Spor etter steinhuggerene fant vi.
I fjæra var det både fugler og spor etter fugler.
Det spirer og gror. Nå er det bare å ta imot våren!
Gammel dame.
Noen dager føler jeg meg sånn, som en gammel dame. Når man ikke er i form, blir alt annet dumt også. Håret er grått og dødt, huden er gusten og blek, kroppen er slapp og dvask og humøret er ikke akkurat noe å le av heller! Når jeg ser på meg selv i speilet rekker jeg tunge til det bildet. Hvem er den damen der? Ikke en jeg kjenner. Jeg ser da ikke sånn ut? Menn med grått hår er visst sjarmerende. Om de er litt skitne på hendene og har rufset hår, så er de tøffe. Har de rynker i ansiktet og hud som lær, kan de likevel oppfattes som arbeidsomme og veltrente i høy alder. Hvorfor er det sånn?
Hjelp, hvordan finne man igjen seg selv etter en vinter i “dvale”? Nå er det tid for tynne klær, farger og liv, men jeg har ikke lyst. Egentlig skulle jeg vært en bjørn kanskje? Da kunne jeg krøpet inn i hiet igjen en stund til, og ventet på bedre tider. Når jeg skriver dette, så må jeg jo smile av meg selv. Ikke stort å gjøre med alderen, den bare er. Men med humøret kan man gjøre mye. Jeg får smile til den gamle tanten i speilet og være glad jeg kan stå opp hver dag, at jeg kan gå på bena mine. Maten smaker meg, jeg kan se med øynene, lukte våren, høre fuglesangen og ikke minst lære nytt fortsatt. Det gjelder å snu tankesettet. Men akkurat i dag, er det den storesynessyndpåmegselvdagen! Jeg skal feire den i hele dag. Til og med til tannlegen skal jeg i dag. Men i morgen? Da skal jeg ta meg sammen.
God helg!
God helg med en kake til dere!
Sorry
Det blir stille her en stund. Dataproblemer!!!!!!
Når tåka letter.
Om vi tenker symbolsk, så er det ingenting som når tåka letter og alt åpenbarer seg. Da kan man kan fortsette! Legg ut “på vingene” igjen!
Tåke er full av drømmer. Hva skjuler seg der inne, hvem kommer og går? Tåka dekker over det vi ikke kan se.
Finnes det et eventyr der inne i det gråe? Er det hus inne i tåke, eller mennesker, dyr eller en vakker utsikt?
Når tåka letter kan du se, og fortsette……..
Klokkeflyttetime i natt!
Så var det klokkesnunatten igjen. En time tilbake i natt. Her er det stjerneklart og vakkert. Jeg forsøkte med på noen bilder, men det ble bare tull. Se de fine tegningen da! Når det kjører fly over nattehimmelen og jeg har lukker og blender på vid gap, så blir det visst sånn! Rene kunsten jo.Ønsker alle en god natt. Nå kan vi sove en hel time ekstra i morgen!
Morning glory.
En vakker morgen over hogstfeltet. Finnes vel ikke bedre enn et sånt lys når de på tv sier at det er grått og skal komme regn.
Både hakkespett og skjære var tidlig på vingene. De ble til siluhetter i det dunkle lyset.
Fortsatt er det mye løv på trærne og det lyser fint over skogen. Vi hadde ned mot null i natt, så kuldetiden nærmer seg fort, og da faller nok resten av løvet til bakken også.
Høsten er en fargefest, så det gjelder å nyte det så lenge det varer.
Må finne på noe eller?
Noen dager er det bare tomt i hodet liksom. Må man alltid være så effektiv da? Jeg bare spørr? I dag har jeg ikke så veldig lyst, men jeg baker krydderkaker og det dufter så godt av minner. Som jul, som barndom, som lek og latter! Hjemme bakte mamma, ja hun baker da fortsatt, ofte honningkake i langpanne. Den var mørk og fin i fargen, litt seig å ta på og den hadde så fint mønster på toppen synes vi ungene. Mønsteret var etter at hun snudde kaken rundt på kakeristen, og den ble helt rutete. Jeg har forsøkt det selv mange ganger, men min blir ofte sitteden fast og det blir slett ikke pent. Hva var det med de gamle ristene tro? Godt brukte, tenker jeg. Mine kaker i dag bakes i brødformer, men jeg skal snart bake mammas honningkake også. Godt å ha noe til kaffe eller gløgg framover. Jeg har ikke drukket gløgg enda, men jeg har det klart om jeg får lyst på det nå. Ellers er det jobb og litt av hvert som skal gjøres om dagen, så det er bare å stå på, selv om man ikke alltid vet hva man skal skrive om her. Nå er kakene ferdige og jeg skal unne meg en varm bit før jeg fortsetter med annet. Ha en fin dag.