Ønsker dere en vakker ny uke. Tror vi trenger å ønske hverandre det. Våren er på gang nå, og det er gøy å se etter vårtegn. Jeg har lett etter hestehov, men har jeg enda ikke funnet. Men lerka synger! Flott vårtegn med fuglesang.
Forandring fryder, heter det jo. Fargene i bildene er ikke helt riktige, men hva gjør det. Noen hjerter ble det da innimellom blomstene.
Gardinene er det, og de er grønne og det var fint med litt annet mot vår. Jeg hadde jo oppe de hvite med mine egne tegnene roser på, men nå var det nok. Håpet er jo lysegrønt!
Det er snart 20 år siden jeg lagde dem, og det er ikke hvert år de passer meg. Litt av en jobb å lage, men det var veldig artig da det sto på. Først sydde jeg alle gardinlengdene. Så var det på med farger. Jeg brukte stofftrykkfarger fra Panduro, og trykte på med svamp som jeg dyppet i farger. Så skulle alle lengdene tørke, før de ble fiksert med strykejernet. I år passet det med grønt igjen. Godt med litt frisk forandring i stua.
Jeg vet ikke hva som gikk av meg i går, men det var ingen god dag i hvert fall. Men kvelden ble fin, i solnedgangen. Det er fint å se de rolige svanene seile over åpent vann. Rundt dem var det is.
Inne på grunna var isen borte, og de kunne skikkelig vise seg fram for hverandre.
De siste solstrålene for dagen farget både vann og is i rosa.
En vakker kveld som ga ro. Svanen inne ved land seilte videre inn i natten. Rolig? Ja, det ser sånn ut, men ingen ser hvordan den jobber under vann…..
Sånn er det vel med oss mennesker også. Utenpå ser det ut som om vi har full kontroll alle sammen, hele tiden. Men egentlig strever vi stadig litt med livet noen og en hver……
Blir vi mer sultne når maten er fristende? Jeg synes det. Mat med farger ser koselig ut, og jeg får lyst til å spise det. Her har jeg kokt søtpotet og most det godt. Så stappet jeg noen roseformer fulle av mos og satt de i fryseren. Mens jeg ventet på det skulle fryse, stekte jeg eggerøre og la opp kokt skinke. Så var det klart for å smøre på litt søtpotet på brødskiva, og pynte med biter av gulost og agurk til en stjerne. Rosene kom lett ut av formene i frossen tilstand, og de tinte raskt, mens jeg kokte kaffe. Så var det lunsj med farger.
Middagen derimot ble visst ganske fargeløs. Jeg hadde tint sei som jeg la i folie inn i stekeovnen. Sammen med fisken hadde jeg små tomater i biter, slangeagurk i biter, litt rester av kokt kål og en rester av en tube baconost. Det fikk stå ved 200 grader i ca. 20 minutter. Fargene forsvant, så jeg kunne selvfølgelig hakket over persille og lagt på friske tomater! Men jeg var sulten, så da gjorde det ikke noe om maten ikke hadde en mengde farger. Godt var det, og magert. Hva med mannen min? Var dette nok for han? Han fikk poteter til, jeg fikk isbergsalat.
Årets snøklokker! Jeg har ikke mange, men setter veldig pris på de jeg har. Jeg var sikker på at det kom til å gå lenge innen de viste seg. Mannen har nemlig fylt på masse ny jord over knoppene, men med den varme fra sola i dag, kom de fram i rekordfart.
For en lykke. Det er ni varmegrader der ute, og i solveggen er det skikkelig varmt! Det er vår.
Våren er født! Nå går det mot lysere tiden og friske fraspark. Snart grønnes det der ute og lerka vil synge over smeltet snø. Snart. Det er bare å begynne å glede seg !!!!
Våren ligger der og gurgler og ler. Snart vokser den seg stor, og vandrer ut i grønne enger. Min lille vår er laget av marsipan, malt med konditorfarge og lagt ned i gele! Synes det ble en festlig påminnelse om at vi har mye å glede oss til. Vekst, grønske, blomster, fuglesang og en sol som varmer oss etter vinterkulda.
Jeg liker å tegne skjærer. De er for meg kledd i kjole og hvitt. Så stilige, selv om de kan bråke litt også. Gøy å tenke på skjærer som små vesener med gummistøvler og paraply. Har du sett en skjære ta snøbad? Det er festlig det. Men her er det ikke snø igjen, så de får nøye seg med å skli på isen da.
Skal si det er vårfornemmelser her i sør. Skjæreflokken er på frierferd, og viser seg fram. Utrolig artig å se på. Så ivrige på de små isflekkene, og så overrasket, når de sklir av sted. Her er det mange skjærer, men jeg fikk bare bilde av åtte på det meste denne gangen. Jeg talte til elleve!
Skogen er full av liv om dagen, og jeg forsøker å få med meg noe av og til. Frosken har lagt egg og det har mange fugler også, dyrene er i sving med sitt og til og med blåbærriset har blomster i sola. Grana er full av de vakreste blomster og heggen er snart full av hvite blomster.
Ekornet leter etter mat og kjefter litt når jeg kommer gående. Jeg forstyrrer jo, må jeg vite.
Noen kommer og noen går. Den lille her øverst, får ikke være med å danse “spissmusdansen” i våren dette året. Men duene har fått unger, så der er det liv i redet.
Jeg plukket med meg brennesle på veien hjem. Noen syrinkvister ble det også fra den gamle husmannsplassen og flere greiner med blomstrende gran. Heldige meg fikk verdens beste neslesuppe i dag, med kokt egg.
Jeg gikk en tur i formiddag. Det småregnet og mye av snøen hadde allerede forvunnet. Det var mildt og vårlig. Jeg hørte en flokk med gås fly over meg, og inne på sletta var det noen som ropte av fryd??? Jeg gikk etter lyden.
Der lå Vinteren og slappet av. Han smilte til regndråpene og lo. Det var ikke tvil i hans sjel, at det ikke er over enda. Vinteren altså. “Det kommer mer,” sa han høyt og plystret.
Han svømte hit og dit i restene av snø og vann, og riktig koste seg.
Veiene var fulle av vann, jordene hadde innsjøer, og på bøketrærne var fortsatt fjorårsløvet på plass. Enda er det ikke vår! Det visste Vinteren der den lå og tok seg et snøbad i restene av det hvite. Gårsdagens snøhest har snart smeltet. Vi drømmer om vårblomster og sol som varmer.
Vinteren svømte hit og dit, plystret og lo av alle som nevnte frøken Vår! Vi får vente da, så ser vi hvem som får rett???? Blir det mer Vinter, eller kommer Våren……
Ja, vi trenger farger, masse farger. I hvert fall trenger jeg det, kjenner jeg. I går så jeg på et tv-program der de lagde sjal av ull. Jeg ble så inspirert, at jeg raste ned i kjelleren. I fjor var jeg så heldig å få en pose med ull i forskjellige farger av søsteren min. Lilla, oransje og grønt er fint, og jeg tenkte kjeleunderlag eller noe sånt. Men nå ble det sjal, eller et skjerf da.
Fargene minnet meg om tulipanene jeg kjøpte for litt siden. De er nå frosset inn i ei isblokk. Herlighet som jeg strevde med den ulla. Først skulle det rives opp i biter og legges i kryss. Det jeg så på tv hadde fine hull og garn lagt inn her og der. Men jeg tok vekk garnet igjen. Det festet seg liksom ikke. Jeg dynket på med grønnsåpevann, pakket det sammen med plast over og under, og så var det til å rulle. Jeg har ikke armer til det!!! Det endte med at jeg la hele rullen på gulvet, surret det inn i et stort håndkle, tok på gummistøvler og tråkket i vei. Det gikk fint det.
Mitt sjal eller skjerf, ble jo nesten som en løper til bordet. Jeg kunne hengt den på veggen også, men jeg skal bruke den selv. Så varm og god! Herlig med farger mot våren!
