Hva kommer?

I solhelling minner det om vår. Der har isen i vannkanten smeltet nå, men fortsatt er det mye igjen der inne på skogen.

Et slør av kulde, vinter og dis ligger over veien og vannet, men det var lyd i vannet. En og annen padde eller frosk dykket ned, da jeg kom.

Dag for dag smelter det litt og sola varmer selv i kaldt vær. I kveld er det spådd snø. Det blir spennende å se om det slår til. Sola skinner fra skyfri himmel i formiddag.

Helgekake.

Kaker baker jeg stadig, selv om jeg ikke skal ha det hver dag selv. Men det er så gøy å pynte kaker. Her ble det en fyrstekake igjen. Jeg synes det gitteret er så kjedelig, at jeg finner alltid på noe annet. Denne gangen ble det mandelblomster, litt melis og rosiner.

Først et lite knep. Jeg legger bakepapir over brettet til kakeformen. Så klemmer jeg fast det hele med ringen og klipper vekk det som er for mye. Så kjører jeg mandlene i hurtigmikseren før jeg lager deigen der. Da trenger jeg ikke vaske opp mellom hver gang. Det går fort og det liker jeg. Deigen setter jeg i kjøleskapet en stund før jeg trykker den ut med hanskebekledde fingre i formen. Så pisker jeg sammen eggehviten og blander mandelmassen. Kaken stekes, og når den er klar er det bare å ta av ringen og skyve den kalde kaken rett over på et fat.

Mandelblomstene er skollede mandler, som er delt i to. Jeg legger dem opp først på benken, så jeg ser hvordan jeg vil ha det. Smør melis på baksiden av hvert kronblad, så sitter de fast. En rosin i midten, og så er det gjort. God helg.

Føles som 200 kg

Ja, sånn føles det i hodet. Hvordan i alle dager skal jeg klare å snu et sånt tankesett? Jeg har gått opp 200 g denne uka, og  slett ikke 200 kg. Det føles likevel som et fryktelig nederlag. Kroppen hyler etter sjokolade, potetgull, chips og fete sauser. Jeg er dritt lei sunne saker, hard trim og gode forsetter. Hva gjør man da?

Inn i dusjen, pealing av kroppen, ordne håret og på med og varme klær.  Så gikk jeg ut! Gjett om det hjalp? Man blir så motløs noen ganger, og glemmer det man har fått til. Det er ikke alltid lett å se at kroppen forandrer seg den ene eller andre veien, over tid.

Etter turen ut, fikk jeg igjen snudd tankesettet. Jeg gikk fort, og glemte at jeg trimmet samtidig. Naturen den ga meg ro til å fortsette. Hva gjør jeg mot meg selv ved å gi opp? Ikke til det gode i hvert fall. På igjen. Sommerkroppen venter der framme!

RÅDYR Safari.

I dag ble det safari. Rådyrsafari. Ikke rå- dyr, men med rådyr i fokus.

Artig å se på dem der de leter etter de nyeste spirene av gress.

Her er det ganske mange ute i kveldingen. I kveld fotograferte jeg fem forskjellige. Men hvor mange det er her i nærheten aner jeg ikke? I fjor pleide det å være tretten stykker på dette jordet mor sommeren. Det skal bli spennende å følge med utover og se hvor mange det blir av dem i år.

Det våres i kaldt vær.

Våren er på gang, selv om det kommer skyer så kalde som is over oss.

I solhellinga har allerede heggen begynt å få bittesmå grønne blader her og der.

Jeg var inne på et hogstfelt her om dagen. Disse avsagde greiene ble som de fineste dekorasjonssopper. Jeg må ta med meg en sag en dag og sikre meg noen av disse kanskje.

Forandring?

Ja, jeg føler jeg trenger forandring på alt. Selv om det er kaldt ute, så gryr våren. Jeg trenger forandring på hus og hjem, på vær og vind og på meg selv. Det jeg trenger er en skikkelig regndag etter alle disse solskinnsdagene. Naturen trenger å vaske seg skikkelig, før våren kan overta. Litt regn nå, kan rense lufta og slippe fram lyset etterpå.

I dag satte jeg i gang i kjøkkenet. Men det har så lett for at de samme tingene blir satt tilbake på samme plass. Jeg har ikke alltid tid til både å vaske og å forandre. Men bare det  å kjenne dufte av rent er jo en forandring til det bedre.

Fortsatt er det islagt her og der, men isen er dag ikke kjedelig den heller. Skikkelig dekorativt kan det være med fjorårsgress og løv imot det hvite. Forandring fryder heter det jo, og det trenger jeg nå.

Kontrast.

Utrolig med variasjon om dagen. Det er vår og vinter, det er diett og kaker, det er vårblomster og fjorårsgress.

Så rart! Noen steder er det blomster og innunder i nordhellingene er det fortsatt iskaldt på bakken. Sola har kjempet seg fram mellom skyene, og greiner og kvister kjemper seg fram i lyset.

Bare ti minutter gange fra meg, kunne jeg plukke hvitveis i dag, og gå på isen etterpå. Så kontrastfylt.

Konglene i skogbunnen kan være rotete eller ryddige, og trær kan ha barnåler eller snart løv. Store kontraster og variasjoner både i naturen og i vårt langstrakte land. Men samme hva det er, så er det snart april.

Helse, del 10

Tirsdag igjen og veiedag for meg. Ikke den helt store vektnedgangen nå heller, men det er da en halv kilo til, og det er akseptabelt det. Det føles som litt tunge skyer henger over fremgangen…..

Jeg måtte ta et tilbakeblikk da jeg fikk på meg en brune buksedressen i går. Etter fylte femti snek den ene kiloen på meg etter den andre. Femten år har gått med vekt opp og ned. Jeg brydde meg ikke så mye i førsten at vekta økte. Overgangsalder, sa legen og bedyret at det gikk over snart? Da tok jeg det rolig da. Jeg kjøpte større klær, og levde som vanlig.

Plutselig skulle vi ut på en reise i 2013. Jeg fikk panikk da jeg lette gjennom skapet etter sommertøy den høsten i 2012. Ingenting passet. Jeg sydde meg en del nytt, som topper og skjørt, men badetøy og noe måtte kjøpes. Jeg ble bare tristere og tristere. Jeg hadde et halvt år på meg, til denne turen, så jeg satte i gang med slanking for full fart. Men det varte ikke. Motivasjonen forsvant etter at jeg hadde gått ned tre kilo.

Etter den ferieturen begynte jeg på vektklubben. Jeg forsto at noe måtte forandres. Forbrenningen min var ikke som før. Det ble nyttig for meg å se hvor mange kalorier det var i det ene og det andre. Noen kilo til forsvant, så noen til og plutselig hadde jeg tatt av 14!!!! Jeg var så stolt og glad den høsten 2014, men gjennom de neste årene kom mange av kiloene på igjen. Sakte, men sikkert, økte vekta. Jeg gikk opp det halve av hva jeg hadde gått ned. Kiloene satt liksom fast, mer eller mindre.

For to år siden tok jeg et tak igjen, for da hadde blodtrykket begynt å krangle. Jeg strevde meg ned igjen, og fikk skikk på blodtrykket. Men etterpå gikk jeg rett  tilbake til gamle vaner. Vekta steg, og blodtrykket. Som en diger yo-yo!

Jeg startet igjen med vektnedgang etter nyttår i år. Nå har jeg faktisk fikset noe av vekta. Jeg er nede i det jeg veide i 2014, men så var det resten. Nå vil jeg tilbake til en normal vekt, normal BMI, normalt blodtrykk og en frisk kropp. En gang for alle.

Jeg har “balansert” fra det ene til det andre, jeg har ”falt ned og skrubbet knærne”, men jeg har reist meg igjen. Jeg har strevd med å finne min vei i villniset. Det er bare å fortsette. Trimme og tenke over hva jeg spiser! Et slit er det, og det er tungt, men klarer man å gjennomføre, kan man siden nyte resultatet. Det er det jeg drømmer om. Over skyene er himmelen alltid blå!

Blomsterprakt

Noe så vakkert. Det bugner av blomster i hagen her hos oss nå.

Bare å nyte. Har du ikke vår enda, så kommer den snart!!!

Ode til en skarv

I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.

Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.

Fuglen fortjente vel litt omtale, synes du ikke?

 

ODE TIL EN SKARV

Stille den lå ser i gresset.

Død og urørelig.

Men inne i seg levde den videre.

Der inne i tanken

tok den vingene fatt.

Opp blant himmelens skyer,

fikk den igjen form og farger.

Nå kan den bre ut sine vinger

og fly som den vil,

til evig tid………