Noen ganger tenker jeg meg tilbake og da forstår jeg hvorfor jeg er som jeg er kanskje? Jeg vokste opp på gård og der var årstidene stadig et samtaleemne. I dag bryr vi oss ikke like mye om det, om vi bor i bystrøk eller inne i byen. Vi vil ha vår uten snø, ikke kulde, kunne sitte ute, nyte sola og ergrer oss om vi kjenner gjødselslukt. Men da jeg var liten tenkte jeg ikke sånn.
Vi elsket de kalde morgenene med skaresnø. Jeg tror det var fordi det gledet foreldrene mine. Pappa sto opp før sola rant, og kjørte møkk! Han var så lykkelig over at snøen fortsatt lå der hvit og fin. Pluss at den bar hesten, sleden med møkk og han, uten problemer. Når han spredde ut møkka, så han hva han gjorde. Der det var møkk, der var det klart. Når sola kom, måtte han gi seg, og vente til neste morgen. Da hadde den møkka som allerede var spredt ut, smeltet mye av snøen i de områdene. For en lykke, for det ble mer og mer vår. Vi barna akte på skaren i tidlige morgener. Jeg gikk på skole annen hver dag, men var likevel tidlig oppe de dagene jeg hadde fri. Man måtte jo ta vare på dagen, gå på ski så lenge det gikk, skjære ut snøblokker og bygge snøhytter og ake på saltpettersekker.
Vi ergret oss ikke over at det kom en snøbyge i april, eller at det tok tid innen vi fant hestehov. Vi smilte av å se fjorårsgresset titte fram i solhellinga, se tranene danse på de snødekte jordene i skogkanten, høre bokfinken og lytte etter stærens sang. Kvelder da sola hadde varmet hele dagen og smeltet snø på gårdsplassen, grusveier som igjen inviterte til å hoppe tau eller paradis, kram snø til snømenn og ikke minst fregner på nesa. Herlige minner, og ja det luktet møkk fra jordene. Men det var vår det……
Ikke mine ord, men Bjørnstjerne Bjørnson. Det heter så fint:
“Jeg velger meg april, I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil.”
Her har været vært som den narrende april kan være. Sol, snø og kulde, sammen med blå himmel og hestehov. Ja, det kommer seg vel utover i denne måneden.
Helg igjen, og det nærmer seg påske. Ute er det litt vel kaldt, men det blir vel snart varmere i været.
Jeg håper dette er min siste snøfigur denne vinteren!
Men inne er det koselig. Jeg har pyntet litt, og i går bakte jeg en herlig eplekake. Hvorfor jeg kan si at den er herlig? Fordi jeg allerede har smakt den.
MIN VRI, EPLEKAKE
175 g hvetemel
25 g mandelmel
100 g myk margarin
80 g sukrin
1 ts bakepulver
2 egg
Kjør alt sammen med hurtigmikseren. Har du ikke hurtigmikser må du kjøre smør og sukker godt sammen først med en miksmaster, og så tilsette det andre.
Legg et bakepapir over brettet til kakeformen og stram ringen rundt. Klipp vekk det som er til overs. Smør deigen ut over bakepapiret i bunnen av kakeformen med en slikkepott.
Skjær kransekakemasse i tynne skiver og legg det ut over kaken. Jeg brukte halvparten av massen, resten frøs jeg ned til siden.
Skrell og del opp seks epler i båter. Bland bitene med 1 ss vanlig sukker og 1 ss sukrin, pluss 1 ss kanel. Legg de lagvis over kransekakemassen. Hell litt flytende Vita Hjertegod i en tallerken og bruk en pensel til å «dutte» på litt smør på eplebåtene. Dryss over knust kavring. Stek kaken ved 180 grader i ca. 35-45 minutter.
Server den, gjerne lun, med karamellsaus, stivpisket krem eller is.
Noen ser skittent og stygt, jeg ser former og mønster! Med min finger i søla som penn, ble det plutselig ansikter som så på meg. Den ene hadde til og med en ravn på hodet!
Artig å utfordre seg selv. Disse hvite ballene skal ikke ødelegges, men med en myk finger full av leire, gikk det fint å tegne!
Mange ergrer seg over de hvite ballen, men de er jo dekorative som digre mashmellows! Pluss at det er dyrefor!
Når vinteren har gått sin gang, har de fått patina og stil. Ser du fuglen nede til høyre? Den har jeg ikke tegnet. Det er blader og rusk som har lagt seg sånn helt selv.
Ute daler snøen ned. Spirer og vårblomstene liker seg ikke. Inne er det lunt og koselig og jeg er glad jeg gikk trimturen min i formiddag. Ikke det at jeg ikke kan gå i sånt vær, men det begynner å bli ganske så sleipt på veien, og det mørkner der ute.
Jeg zoomet meg inn på uglekassa i formiddag. Det så ut som om ugla så på meg, og jeg ble så glad. I fjor var det ikke egg der, og nå håpte jeg at uglene var på plass igjen. Men det var ingen ugle. Veps eller geitehams har overtatt og bygd store honningkakene der. Ornitologlaget rydder nok opp når de skal sjekke om det er egg, men dette var trist.
Vel hjemme stekte jeg opp svinekjøtt, kantareller fra fryseren og løk. Med krydder, salat og saus til ble det en nydelig middag. Ser du snømannen på slikkepotten? Den passet jo perfekt til snøværet vi nå har. Det skal bli spennende å se hva vi våkner opp til i morgen. Jeg har sommerdekk på bilen nå. Jammen godt jeg ikke må ut å kjøre tidlig på morgenen……
Når fjorårsgresset har samme farge som rådyrene, er de ikke lette å oppdage. Ser du de på første bildet? Det er fire stykker man ser bakparten på her.
I går kveld fikk jeg meg en skikkelig tur langs skogkanten, og der holdt rådyrene til. Jeg listet meg så stille jeg kunne langs jordekanten, og hadde vinden fra meg. Så fint å se dem. Men det var litt vel mørkt for de perfekte, klare bildene. Jeg viser dem likevel jeg.
Plutselig fikk jeg en melding og dermed var den seansen med rådyra over. Ikke hadde jeg tenkt å sette telefonen på lydløs. Men det var da noen merkelige skyer å ta bilde av også.
I dag er det grått her og kaldt fortsatt. Jeg har vært hundevakt i noen timer. Det ble en tur ut, godt kledd. Bonden har startet på våronna med å gjødsle enga, så i dag så jeg ikke et rådyr. Vanligvis går det mange er om morgenen, men med hund rømmer de jo alle veier også, selv om den er trygt i bånn. Får vi snø i dag? Ikke vet jeg, enda er det oppholde.
I dag måtte jeg ta fram litt av påskepynten. Gammelt og nytt hånd i hånd, passer meg. Men det eneste som er nytt her, er kubbelysene!
Elles pynter jeg mye med egg i våren. Plastegg, malte egg, utblåste kokte egg med farger fra løk og tekstilfarger, pyntet med ruter, blomster i tusj og annet er koselig på fat og hengende fra tørre kvister. Men bare hvite egg som ikke er brukt enda, er også fint, eller bare eggeskallene etter at jeg har bakt et eller annet.
Her er et plastegg jeg har limt på en bit med gavepapir og laget en sløyfe av det sammen. Sånne egg varer jo lenge, mens de ekte eggene knuses lett. Men det gjør ikke noe om noen knuser, for da kan jeg lage nye!
Nei, jeg har ikke DET lenger. Verandaen, er fjernet. Så deilig å kjenne det i sidene mine. Ja, det handler om kroppen min dette, og ikke om et hus. Men kroppen er jo som et byggverk av muskler, skjellet og knokler. Min veranda rundt livet, som jeg kjente over buksekanten, var ikke lekker, selv om jeg forsøkte å gjøre den så pen det gikk an. Den var klar for rivning for lenge siden, men jeg lot den stå der, malte, flikket litt og forsøkte å få det til å se pent ut. Til ergrelse for meg selv, og redsel for at andre skulle se hvor dårlig forfatning den hadde. Jeg ble skikkelig irritert over alt jeg prøvde å gjøre for å skjule forfallet, uten å gjøre noe! Ikke noe pynt gjorde det bedre.
Vektenedgang, var det eneste som ville fungere, for den måtte bort den verandaen, for alltid. For et strev dette har vært og fortsatt er, men det nytter, bare jeg ikke saboterer meg selv…….
Blått i blått om dagen, både himmel og blomster. Men de skyene er jammen kalde! Brrrrr, for kalde dager i april! Blå dager, her hos oss.
Hvitveisen klarer seg fint, men de sibirske blå stjernene her, klarer ikke de kalde nettene så godt.
De som hadde sprunget ut for noen dager siden, krøller seg sammen og visner fort. Men heldigvis er det mange nye som kommer. Blått i blått står de der og lyser mot en blå himmel. Det bli blå tanker av sånt……
Jeg lurer på jeg om noen vil kjøpe strikkemønster av meg? Kan du strikke sokker? Eller synes du helen er altfor vanskelig? Nå har jeg laget et enkelt mønster som selv de største barna klarer det selv. Man må bare kunne strikke rett og vrangt. Mønsteret er i 34-36 og 37-39 og koster 50 kr. Jeg bare spør jeg! 🙂 Gi meg en beskjed på messenger eller mail, så utveksler vi informasjon.
