Ord nummer ni er HOPPE i Frodiths utfordrig, som du finner HER! Hoppe kan bety flere ting. Når jeg går på rådyrjakt med kamera blir det hopp og sprett om jeg blir oppdaget.
Ingen vet hvor haren hopper, Den bare forsvinner på et blunk i naturen. Den hopper høyt og fint. Hestedamene heter hoppe og jammen kan de hoppe også,men det har ikke jeg bilde av. Så dette fikk bli mitt bidrag i dag.
Her er bildene fra en av mine turer i nærmiljøet mitt. Denne kvelden valgte jeg å gå sjøsiden. Den stien er merket som kyststi, og det går opp og ned med utsikt til Hunnebunnen. Utrolig fint å sette seg ned å bare nyte når man kommer til toppen. På en stein så jeg denne elgen på bildet til høyre? Om noen har malt den der, eller om det er skitt fra en fugl, aner jeg ikke. Den var da kunstnerisk og fin den elgen.
Nede på vannet var det svaner og ender denne kvelden og jeg hørte sangsvanene også. I de krokete furutrærne sang svartrosten.
Så fint kan det være her om du tar deg tid og våker inn en vårkveld i april.
Så gikk steien nedover igjen, og møtte en grusvei med gress i midten. Løypa er fint merket, så den var lett å følge. I det øverste bildet her til venstre ser du et treskilt. Der står det Rumpesteien og jeg valgte den veien hjemover.
Dette er skyggesiden på kvelden, så det blir en ganske trolsk stemning. Jeg måtte ta med meg selv på noen bilder, så du kan se hvor store og flotte trærne er i jordekanten.
Det er mye å se på for den som stopper opp litt. Rester fra gamle tider og fin vegetasjon. Granskudd er det også nå, så jeg spiste noen før jeg gikk inn på stien under store trær.Så var jeg tilbake og ute i sollyset i kvelden igjen. Vil du se mer fra Rumpestien titter du inn på forrige innlegg HER!
Vil du være med på tur? Nei, votten er ikke min, den fant jeg på veien. Jeg følte meg nesten som Espen Askeladd “Jeg fant, jeg fant”.
For første gang gikk jeg Rumpestien. Nei, det er ikke sant, for jeg har gått der før, men da hadde ikke stien fått navnskilt!!!Jeg fant merkene og fulgte stien oppover og nedover i eventyrskogen. Ser du elefanten, maneten og hjertet? Et digert steinbord er det langs veien og et utspring lenger inn, så man ikke behøvde å bli våt om det regnet.
Jeg har funnet ut at jeg går tur på en annen måte enn mange andre voksne. Ser de ikke tro? Jeg ser figurer og spennende ting overalt nesten, som jeg gjorde da jeg var liten. Ser du fuglen som “beiner” avsted og trollungen som forsøker å gjemme seg?
Rumpestien er en del av Kyststien i Østfold. Jeg gikk på skyggesiden av fjellet i går kveld og fulgte oransje merker. På andre siden skinte sola og der går stien så du ser Talbergsundet. Hele vinteren holder sangsvanen til der i åpent vann. Kyststiene er veldig fine å følge for den som ikke er kjent. De siste årene har flere og flere stier i Østfold blitt merket. Titt inn på nett, så finner du mange fine turer, korte og lange.
Huldra med halen var rask i kvelden også, hun ble til røtter, jord og stein på et blunk. Øverst ser du en løvunge og et hestehode eller?
Etter turen hvilte jeg meg litt i en stol som står nede ved vannkanten. Epletreet der nede er snart i blomst, fuglene var i farten og det var bare herlig som en tur skal være, en stillle kveld i våren.
Endelig så jeg et ekorn igjen. Den var både nysgjerrig og rask. Men jeg fikk da bevis på at jeg hadde sett den der oppe i tretoppene.
Bjørka springer ut som bare den i det fine været. Jeg som skulle bilde noen kranser og hjerter måtte virkelig lete for å finne kvister uten søte, grønne museører.
Litt fikk jeg da til. Men jeg orket rett og slett ikke sitte i sola der inntil fjellveggen. Jeg skal si det varmet.
Men jeg klager ikke. Det var bare herlig å få av seg anorakken.
Det er mye fint å se i vårskogen og hakkespetten holdt et veldig liv med hakkingen sin.
Maten smakte der på en stubbe med et dryss av friske granskudd som krydder. Ja, nå er det virkelig vår her hos oss.
Det er ikke lett å vise dere hvordan det er her nå. Når jeg tar oversiktsbilder av bakken med hvitveis, så blir det liksom ikke synlig det jeg opplever. Men jeg skal lover dere at det er herlig.
Overalt er det blomster. Jeg har tatt mange bilder her nede på gravhaugene opp gjennom årene. De bildee jeg er mest glad i, er de jeg har av barnebarna med de små hendene fulle av blomster. Men jeg har fotografert russ liggende i blomstene, konfirmater i bunad og fine unger sammen med lam og sauer her også. Skulle gjerne vist dere det, men det er ikke alt som er lov å dele på nett.
Utrolig artig å plukke blomster og knipse i vei. Her er det mengder, så det er nok til alle.
Bilder av meg selv er lov, for det bestemmer jeg selv.
Ønsker dere en finfin helg, og håper dere liker å se blomster, selv om dere kanskje ikke er helt der enda i våren. Men våren kommer snart over hele landet, det er i hvertfall noe som er sikkert.
Her er det så herlig og vårlig om dagen. Sola varmer og svanene er skikkelig i farten i vannet inne ved land. Lenger ut ligger isen enda.
En hel familie kom vandrende på isen da jeg kom. De ble ganske så nærgående, så jeg måtte bare fjerne meg. Dette var svanefars rike og ikke mitt!
Morsomt var de da å se dem komme i lang, lang rekke mot meg. Men faren bruste med vingene og var beskyttende for fjorårsungene.
Jeg vet at svaner kan gå til angrep på mennesker, så det var bare å fjerne seg. Det ble en tur langs iskanten litt unna svanene og der fant jeg gåsunger i trærne. Herlighet så fint det våres allerede.