Isen ligger….
Helse-Romjul
Ute skinner sola som en vakker vårdag, men det er fortsatt desember og vinter. Ikke mye julestemning om dagen, men når mørket kommer på kvelden, føles det bedre. Juletreet lyser og vi har kost oss med familien i mange dager. Godt å være sammen, men ingen vet hva vi har i vente i det nye året som står for døren. Jula har vært utfordrene når det kommer til mat. Jeg er ikke lenger vant til fet mat, og slett ikke dessert og kaker på toppen. Etter fire dager med kos og hygge, blir det tilbake til normalen for meg. Godt det også. Nå er influensaen nesten over for oss her i huset, vi hoster mindre og jeg har begynt å gå mine turer igjen. Ikke langt nå på førsten, men det kommer seg dag for dag. Kos dere i romjul!
NISSEJOBB, del 24, slutten
Undis lo og forklarte hva som hadde skjedd.
«Etter å ha trøstet den og vasket vekk alt oppkast, fant jeg ut at vi kan være venner. Jeg tror den skal hete Triks! For den har liksom forhekset meg med sine triks den katten.»
De fikk på lysene og stjernen i toppen. Sammen pyntet de treet med alt de hadde i eskene. Etterpå satte seg ned med kakao og så på treet, mens snøen fortsatt dalte der ute i desemberlyset.
Da Gunnar også kom innom, gikk de voksne ut i kjøkkenet. Men først måtte de gratulerer storebror Gunnar. Han var så stolt og glad. Foreldrene og den lille broren hadde kommet hjem, og han var så lykkelig som en unge kunne være til jul.
Ute i kjøkkenet gikk praten lett om Tobias og Magda. Undis mente dette ville bli gull.
«Magda har kjøpt leiligheten tvers over gangen der vi skulle bo. Nå skal Tobias flytte dit. De kan omgås som de vil. Katter er det lov til å ha, så det vil også være fint for dem, så dyreglade som de er. Jeg gleder meg til å fortelle det på julekvelden.»
Julekvelden ble som et vakkert minne for de alle. Først var de i kirken, før de samlet seg på gården. Da klokka var fem gikk de ut på trappa og lyttet til kirkeklokkene som ringte høytiden inn.
Mens de hadde på seg varme klær, gikk de i samlet tropp opp på låven med et digert trau med grøt. Alle sa med overbevisning, at de så nissen som vinket til dem i høyet. Men det var bare Magda og Sjur som virkelig så det. De to holdt rundt hverandre og vinket tilbake. Stille hviske Magda sitt takk, før de gikk inn sammen med de andre.
Julle fikk med seg Undis for å hente mer ved, som han sa. Men det han ville var å ønske henne god jul, og kanskje snike til seg et kyss under stjernene. En lang stund sto de der, holdt rundt hverandre, så og lyttet. Hesten vrinsket i stallen, kattenmoren mjauet, stjernene skinte og snøen glitret. Det var julekveld med stemning og varme, da han la armen rundt henne……
Nissen så det, kniste og lo. Han hadde fått sin julegrøt oppe på låven, så han trengte ikke gå sulten. For en flott desembermåned det hadde vært. Det ga han ny motivasjon. Neste år skulle han jobbe enda hardere, for at alle skulle få det enda bedre. Han stirret ut i natten og tok av seg lua. Vinden beveget skjegget og håret hans. Han bukket til takk, og trakk lua ned over ørene igjen. Så gikk han til låven for å spise.
Han ble så mett, at han nesten sovnet i høyet. Fra huset hørte han de synge julesanger. Tonene steg og sank så vakkert. Han reiste seg og børste av seg høystråene.
Utenfor var Nordavinden klar. Forsiktig ble Anskar løftet opp av vinden, og båret av sted til sitt hjem i Vinterland. Der ventet familien på han. Nå skulle de sove vintersøvnen sammen, helt til neste gang kalenderen viste desember.
I det vinden sveipte over husene ropte nissen av fryd og hilste med luen.
«God jul til mennesker og dyr, takk for tiden og alt styr.
Nå er det hjem til mine, kos deg i julen med alle dine!»
SLUTT
Tusen takk til alle som har fulgt med i desember og skrevet koselige kommentarer. Det har vært en fest for meg å dele dette med dere. Ville du kanskje hørt mer om disse menneskene? Da får du bruke din fantasi og drømme videre.
Jeg vil ønske dere alle en vakker julehøytid med fred og glede. Kos dere masse, og samle minner i hjertet!
Den store rotedagen….
Men det er så koselig å ta fram og gjøre klart. Nå står risengrynsgrøten i stekeovnen, for jeg gjør det som på Godmorgennorge, og har gjort det i alle år. Så lettvint, for da slipper jeg å følge med på den. Riskrem vil vi jo ha i jula, og da blir det en grøttallerken i dag også. Lettvint middag.
Snart klar!
NISSEJOBB, del 22
Nissen holdt den lille katten fast inntil seg, men bestemt. Da klarte den ikke å klora han.
«Du din lille lømmel. Har jeg ikke sagt at du skal oppføre deg når du er inne i hus. Dette er et hus, og her holder du deg på gulvet, eller i vogga. Basta! Du kan treffe mamma så ofte du vil, for du skal ikke flytte så langt. Men som den katten du er, så kommer du nok til å være fornøyd med det som kommer.»
Han satte den ned i gamle vuggen og den la seg på plass på skinnfellen sammen med de andre. Snart sov de og roen senket seg i kjøkkenet. Anskar kom seg ut igjen og var glad den jobben var over. Nå fikk menneskene overta. Tobias smilte og så på kattene. Han hadde valgt seg ut en som var helt svart. Bare han nå fikk et husvære der det var lov med katt? Uten katt ville han ikke flytte. De ga han så mye selskap. Kattemammaen skulle være igjen på gården, for en gård uten katt var utenkelig, mente han.
Samme kveld ble den minste kattungen lagt i esken sin og båret opp til Magda. Hun ble fra seg av lykke over den lille. Kattebur hadde hun kjøpt, og mat av mange slag. Anskar fulgte med utenfor vinduet og bukket fornøyd til katten. Han var så glad. En katt var levert, og det hadde gått som smurt. De andre ville nok klare seg fint de også. Det var han sikker på.
Gunnar var den som fikk katt nummer to. Der var alt klart til å ta imot katten. Gutten fikk tårer i øynene av glede og klemte den forsiktig inntil seg mens han ønsket Julle god jul.
Julle puttet en av de andre små kattene i det gamle katteburet de hadde stående på gården. Det var ikke sikkert de som skulle få denne katten hadde sånt utstyr. Han pakket med seg litt kattemat også, og så bar det i vei igjen i snøen. Dette var en fin julegave tenkte han. Men det ble det ikke!
Julle banket på døra hos Undis og rakte smilende fram katteburet. Hun rygget tilbake, skrek, slengte døra igjen og nektet å slippe han inn.
Julle sto der og lurte på hva han nå skulle gjøre? Men da åpnet June døra forsiktig. Undis tittet fram, og han så hun hadde grått.
«Jeg er så redd katter at jeg føler de klorer ut øyene på meg bare jeg ser dem. Noe så skummelt og rart. Den ser på meg! Hva har jeg gjort den da? Ingen katter liker meg.»
Han ble helt forfjamset.
«Det skulle være en julegave til dere. June har sagt til Sjur hun ønsket seg en av dem. Jeg trodde alle likte katter jeg?»
Undis ble flau over seg selv.
«Tenk at jeg voksne mennesket står her og jamrer seg over en katt! Jeg må ta meg sammen. Kanskje de er koselige de kattene? Jeg har jo aldri forsøkt å nærme meg en katt siden jeg ble klort opp i hele ansiktet som liten.»
Kattungen mjauet forsiktig og den lille poten skrapte på burdøra.
Fortsetter HER…..
NISSEJOBB, del 21
Neste dag var det snøvær, og det var ikke lett å få måkt vekk alt. Undis tenkte at hun burde hatt en snøfreser. Det kom stadig mye snø på dette stedet, og jammen var det tungt. Hun fikk vekk det verste fra trappa og måkte en sti til vedskjulet. Da var hun så sliten at hun måtte hvile. Tenk å være så utrent, tenkte hun da. Det fikk bli et nyttårsforsett å komme i form! Hun tok seg en kaffekopp ved kjøkkenbordet, da hun hørte det bråkte på utsiden.
Der var Julle med traktor og fres. Han hadde tatt hele innkjørselen på et blunk. Etterpå kom han inn og pratet litt.
«Jeg kan hjelpe deg med den snøen i vinter om du vil. Den var tung i dag, og jeg har redskap. Jeg måker for Magda, så da kan jeg fikse ditt samtidig.»
Da June kom ned, satt de to ved bordet og pratet. Hun kjente julegleden strømme i hjertet og krøp opp på fanget til Undis. Men da hun oppdaget Sjur på ski fikk hun fart på seg. Det var på med klærne og ei brødskive i hånda.
Ikke lenge etter var det skiløyper og flere snømenn på utsiden av vinduet deres. Da Gunnar kom, gikk de over og lagde snømenn for Magda også.
Nissen var så lykkelig over å se på. Han trengte nesten ikke å måke snø, for disse maskinene som de nå hadde, var jammen effektive!
De to i kjøkkenet fortalte hverandre litt fra sine liv. Undis fortalte om faren til June, som slett ikke ville være far. Julle fortalte om Sjurs mamma som elsket sin jobb i «Leger ute grenser».
«Hun gjør mye godt, og er en god mamma. Vi deler på omsorgen. Når hun er hjemmelig, har vi Sjur annenhver uke. Hun har fått seg en kjæreste, og de reiser sammen i jobben.»
Han sukket.
«Jeg savner en jeg kan ha i armkroken min……»
Undis tok hånden hans.
«Hvem savner ikke det? Kanskje vi kan se hva dette leder til? Men først feirer vi jul sammen. June var fra seg av begeistring over å få være på gården på julekvelden. Hun krevde bare en ting, og det var at dere hadde grøten klar til nissen!»
Nissen jobbet med kattungene alt han kunne de siste dagene mot jul. De hadde begynt å bli høflige, var renslige, malte fint og spiste kattemat. Melk fra moren hadde de nå sluttet med, og kattemammaen var ikke så ofte i låven lenger. De små kattungene gikk på oppdagelsesturer både ute og inne. De ble mer modige og forsøkte seg på både fugler og mus. Men nissen passet på alle, så det skulle bli jul i år også. Anskar håpet de snart kunne putte tre av kattungene i hver sine esker med masse luftehull og levere de der de skulle bo. Ingen av dem skulle langt, så dette ville nok gå bra.
Magda var den som ventet mest på kattungen sin. Hver dag i advent hadde hun mast på Julle og Tobias. Kunne de ikke snart få tid til å komme med den kattungen da? Julle strevde en hel formiddag med å fange de små inn i armene sine. Anskar hjalp til så godt det gikk, som usynlig. Men de var så ville at han ga nesten opp. Men de fikk tak på alle. Så bar Julle de inn og la de i den gamle vugga på kjøkkenet til Tobias. Kattungene hoppet og spratt til alle kanten, freste og klorte, så til og med en blomsterkrukke falt i gulvet. Nissen hadde ikke annet valg enn å gripe de små i nakkeskinnet og roe de ned igjen. Det minste av kattene hang etter klørne i gardina og ba for seg.
«Jeg vil hjem til låven og mamma. Jeg liker ikke dette. Ser du ikke at jeg bare er en liten katt. Mamma!»
Fortsetter HER….
Ikke alt blir som jeg vil.
NISSEJOBB, del 19
19
Men så ble Undis seg selv igjen, og tenkte klart. Bare nå Julle ville hjelpe henne, så kunne de sammen fikse det meste, trodde hun. Snart måtte hun spørre han. Fikk hun ja, så ville hun også feire jul med glede.
Dagene fram mot jul gikk fort. June, Gunnar og Sjur holdt sammen både hjemme og i skolegården. På ettermiddagen gikk de på skøyter på dammen nede på gården og akte i bakken bak låven. Om kvelden var de inne hos hverandre på omgang, spilte spill og gjorde lekser. Stadig var de i låven og klappet kattungene. De ble mer og mer tamme og nissen kniste for seg selv. Det hadde vært en lett jobb med all den hjelpen. Disse kattungen kom til å vokse opp til fine kjæledyr alle sammen. De var snart klare til å forlate både låven og moren sin.
Gunnar hadde fått en liten bror, men han hadde ikke kommet hjem enda. Da var det godt at de andre naboene stilte opp med kos og hygge i advent. Når de var hos Undis eller Magda, kom gjerne Julle også. De voksne skrattet og lo, og Julle hjalp til med både vedbæring og snekkerarbeid. Han hadde lover Undis at han skulle tette taket i huset så det ikke skulle bli verre.
Den kvelden han kom med planker, spiker, plast, presenninger, papp og verktøy, hadde Undis laget en stor lapskausgryte. Magda og Tobias kom også til middag. Det ble en stor gjeng rundet bordet, og Gunnar var så lykkelig som han aldri hadde følt seg før.
«Bare pappa, mamma og lillebroren min kommer hjem, så kan vi være sammen hos oss også. Jeg gleder meg veldig.»
Mens de andre snakket sammen, spikret Julle sammen taket oppe på loftet. Undis var med for å hjelpe til, men det ble mest å se på og prate. Forsiktig nevnte hun på Tobias.
«Tror du han vil flytte nær Magda?»
Julle stoppet opp og smilte.
«Tenk om han kunne det da. Han liker seg sammen med henne. Det kommer til å bli et savn for de begge om de blir boende langt fra hverandre. Ingen av dem har jo sertifikat. Det er ikke lett å bli eldre heller, skjønner jeg.»
Undis vred på seg.
«Hva om vi gjør noe annet. Tror du Tobias kunne tenke seg å overta leiligheten jeg har bestilt? Så kunne June og jeg få bo her i dette huset. Om vi får kjøpe det eller leie det av deg, er det samme. Nå ser jeg at hun trivs, og vennene hennes bor jo her. Skal jeg rykke henne opp fra alt dette, så vet jeg ikke hvordan hun får det?
Fortsetter HER….