natheless

I kveld føler jeg at det gror bekymringskvister ut av hodet på meg. Jeg gruer meg til i morgen. Jeg skal få dommen min da. Hvilken dom tenker du sikkert? Om jeg kan slippe unne blodtrykkstabletter etter åtte uker med bedre livsstil. Er det nok med åtte uker? Aner ikke. Jeg får forsøke å tenke positivt.

Klarer jeg det, så skal jeg strekke BEGGE hendene i været og gratulere meg selv. I kveld våger jeg bare å løfte en hånd. Kanskje går det bra i morgen og kanskje ikke…….

Til SOLLIV! Og til dere andre! Måtte bare legge ut bilder av gulveis, selv om det er en god stund innen de blomster i fjorårsgresset. Takket være Solliv, så fant jeg fram bildene mine fra et par år tilbake. Så vakkert det er med gule hvitveis. Jeg tror ikke de vokser i nærheten av meg, men man kan aldri vite. Disse har jeg fotografert nær København. Jeg vet det vokser gulveis på Eidsvoll i hvert fall. Artig med blomstenes variasjon.

På samme sted fant jeg disse med dusk i midten. Doble hvitveis er lekkert! Det finnes også rosa og grønnprikkede.  Noen av blomstene til hvitveisen har mange kronblader, og andre det riktige antallet med seks blader. Men gulveisen, den ser det ut som har bare fem kronblader. Artig å studere litt i naturen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Grønnprikkede er stilige. De har fått en sopp på seg, gjerne fra rogn. Disse hvitveisene er store og kraftige med prikker både på blader og blomster. Om du går inn på bloggen min HER fra 2015, så kan du se mer om grønnprikkede hvitveis.

For en lykke å ha krokus i blomsterbedet. Nydelige vårtegn!

En gul sommerfugl så jeg i hagen, men den fikk jeg ikke bilde av. Ikke bier er det  enda i alt det gule pollenet, men ei flue kom fram i sola.

Jeg har plantet vårlyng i krukka på terrassen sammen med minipåskeliljer. Nå er det bare å vente på at de gule blomstene skal sprette ut. Mars er herlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg fikk så lyst til å lage noe av noen trebiter jeg fant i kjelleren. Etter mye pussing med både maskiner og sandpapir begynte det å ta form. Noen skinnbiter fant jeg fram til ører og hale, litt maling og en pinne til orkidé.

Men jeg klarte ikke alt selv. Jeg måtte ha hjelp til å bore hull til ben, ører, hals og hale. Da var det godt at mannen stilte opp med det. Så var det bare å lime det sammen og farge skinnet litt mørkere.

Nå er den klar. Godt teamwork! Hvilket dyr det er? Ja, det er opp til enhvers fantasi. Jeg synes den ligner en dansk herregårdshund, så jeg har kaldt den Senta!

Et manus som ligger i skuffen, er bare et manus. En haug med papir som ingen andre enn jeg ser. Men et manus som deles med andre, blir levende. Skulle gjerne gitt dere blomster alle sammen! Så artig å dele boka mi, LANA, med dere. Tusen takk for innspill, hilsener og gode ord. Jeg blir så glad. At jeg ikke har tenkt på dette før? Men nå har jeg gjort det, på MIN måte. Du kan kjøpe boka på nett og jeg sender det til deg, på nett. 100 kr er vel ikke for mye for en bok? Litt må jeg jo ha for all jobben.

En bok blir ikke til på et øyeblikk. Man skriver slett ikke en bok fra side en og til slutt. I hvert fall gjør ikke jeg det. Jeg skriver litt på et ark her, kladder litt på en lapp der, skriver noe på notater på telefonen, noe på data og noe på handlelista, en traktepose, en serviett eller med kulepenn inne i hånda. Kommer jeg på noe, så må jeg ikke glemme det. Så etter lange tider er alle tekstlapper og setninger samlet sammen og det kan bli til noe. Noen manus skriver jeg mange ganger, andre kommer lett av seg selv.

Historien om Lana startet i mitt hode for sikkert tretti år siden. Jeg skrev ordet Steindue på et ark, og glemte det for en stund. Stadig kom en lappen fram og fantasien min spant nye tråder. Jeg følte at jeg bare måtte skrive ned det jeg hadde i hodet. Litt etter litt ble det sider av det. I førsten skrev jeg for hånd. side opp og side ned. Så skrev jeg det på skrivemaskin, før dataen overtok. Dataen gjorde alt så mye enklere. Jeg kunne klippe ut og lime inn, kopiere og prøve meg fram. Fortellingen ble lengre og lenger, før den ble sendt inn til et forlag. Jeg fikk napp der, men måtte skrive historien om fra å være en barnebok til å være for voksne. Manuset ble sendt i posten den gangen, og ting tok tid. Jeg skrev den om enda en gang, og en gang til, og forandret mye. Til slutt la jeg det hele vekk. Jeg orket ikke mer, for fortellingen min ble liksom ødelagt av alt jeg hele tiden skulle forandre. Da havnet alle papirene i en skuff.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For et fire år siden tok jeg det fram igjen, både alle arkene, og det som jeg hadde på data. Det tok timer, uker, måneder og år. Så var jeg klar. Heller ikke denne gangen kom jeg gjennom det berømte nåløyet. Jeg bestemte meg for at jeg i hvert fall skulle ha det i bokform selv og trykte det opp. To bøker ble det av manuset, to bøker jeg kan se på, ta på og lese om igjen siden.

Det var da jeg tenkte på at tidene forandrer seg. I dag leser vi jo mengder av e-bøker på nett. Så derfor la jeg ut Lana for salg i går, og jeg ser jo at det går an det også.

Om jeg har flere manus? Ja, det har jeg. Går dette første forsøket bra, så kommer det nok mer fra meg. Dette ble langt, og har du lest alt, så sier jeg bare tusen takk og ønsker deg en fin helg.

Om du vil kjøpe boka, så sendt meg en melding på messenger, så utveksler vi info.

HER er det jeg la ut i går!

Vil du ha noe å lese i våren? Jeg forsøker meg med å dele noe av det jeg skriver på, mot litt betaling. Frekt kanskje, å ta betalt for mitt eget? Men nå har jeg jobbet med å få det utgitt og jeg orker ikke mer. Denne historien har fulgt meg i årevis, lenge får jeg begynte å skrive den ned. Jeg har hatt kontakt med forskjellige forlag, fått konsuletråd og skrevet om manuset mange ganger. Jeg gidder ikke mer, for jeg kommer aldri i gjennom det berømte nåløyet med mitt. Jeg er vel for gammel? Noe av historien her, hadde jeg som en serie på en av bloggene mine for mange år siden. Så kanskje noen av dere ble litt kjent med Lana da?Etterpå, har jeg skrevet videre om disse menneskene, og nå har det altså blitt en hel bok. Jeg trykte det opp i to deler til meg selv, men det blir alt for dyrt å selge bøker. Min økonomi tillater ikke det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne forsøke meg med noe nymoderne. Jeg får mailadressen din i messenger, du vipser meg 100 kroner, og så sender jeg deg boka på mail. Da kan du lese den i fred ro på din data, eller telefon, som en e-bok. Her ser du et bilde av de to første sidene. Er du interessert, så kontakt meg da. På forhånd, tusen takk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jobber du med noe du har bestemt deg for? Jeg tar planken hver kveld og øver på å stå på ett ben med lukkede øyne. Om jeg forbedrer meg? Ja, det lurer visst flere på. Planken klarer jeg 60 sekunder nesten hver gang nå. En gang klarte jeg 80, og da skal jeg si deg jeg var sliten. På ett ben klarer jeg fint mellom 10 og 15 sekunder, og da har jeg øynene igjen og armene rett ut til siden. I testen heter det at en på 65 år som meg, bør klare over 5 sekunder, så da er jeg godt over det. Så flott. Den siste testen jeg forsøkte var å krysse bena og sette meg ned på gulvet, for så å reise meg igjen uten å ta meg for. Der har jeg enda ikke sett stort fremgang, men jeg jobber med saken. Kanskje jeg klarer å forbedre alt innen sommeren? Det hadde vært gull.

Vipa har kommer! Nydelig å høre den synge over jordene sammen med mange lerker. Det våres, det våres.

I kveld gikk jeg til sjøen etter at sola hadde gått ned. Det var som et eventyr i farger.

Svanene fløy inn til råka, og isen sang sin sang.

Himmelen speilte seg i isen, og det var så fint å stå der. Jeg glemte nesten at mørket kommer! Men jeg hadde med hodelykta.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De bytter ut treverket til redningsbøyen om dagen, så stativet ble fint for foto. Redningsbøyen ligger trygt ved siden av, om noen skulle trenge den selvfølgelig. Men jeg håper virkelig ingen går seg ut på isen nå, for den er ikke tykk lenger.

Himmel eller hav, grus eller asfalt, vinter eller sommer, sukker eller salt? Vi liker forskjellig. Det er to ting jeg tenker på om dagen. Sukker eller salt? Det  er ikke lett å kutte ned på noe av det. Salt har jeg minisert for lenge siden. I og med jeg har hatt høyt blodtrykk og vann i kroppen, så er  mye salt nei! Jeg klarer meg fint uten mer enn det som naturlig er. Litt salt trenger vi. Jeg har aldri hatt salt på bløtkokt egg, og jeg synes egget smaker egg. Når jeg ser hva andre har på egget sitt, så må det da bare smake salt, når eggeplommen ser ut som om den har fått snø!!!

Sukker er det verre med for meg. Men noe sukker MÅ vi også ha, for kroppens celler trenger det for å leve!

Jeg er så glad i søtt. I det siste har jeg nok en gang forsøkt å trappe ned på bruken av sukker. Jeg klarer det fint i noe av maten. Men så kommer det til kaker og desserter da, som jeg sikkert ikke burde spise heller. Men da blir jammen livet for kjedelig. Det blir morsom klaging i familien når kanelsnurrene trenger et lass med melis på. Eller jeg prøver søtfattige kaker. Litt morsom er det også, for de unge i familien driver stadig med sånne utfordringer der det er forbudt med alt sukkeret. De er så standhaftige og smaker ikke et kakestykke om det er sukker på, eller i det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg klarer det fint uten sukker for en stund. Men i helga spiste jeg kake, SØT kake! Min mors kake!!!! jeg var på besøk og greide ikke motstå det. Hva skjedde da? Kroppen skriker etter mer og mer sukker. Så rart? Vi glefset i i oss resten av brente mandler etter jul den kvelden, så det ble et skikkelig sukkerkick. Man blir helt slått ut av det etterpå. Mye sukker trigger til MER sukker. Ikke annet å gjøre enn å fortsette med nye tak. Litt sukker er greit, men jeg må ikke være grådig. Nei, jeg tar IKKE mer sukker for å holde søtnivået på topp.

Jeg tok en test her om dagen, og da var jeg litt stolt. Den sa at jeg var slett ikke verst når det kom til innsikt i matinntak og opplegg! Vi er alle unike. Dette fikk jeg etter testen:

“Dine behov kan være helt annerledes enn andres, og det er derfor det ikke alltid har noen effekt å følge et standard kostholdsopplegg. Du er jo ikke standard. Du er unik og har unike behov som du må finne ut av selv. Det er blant annet ganske viktig å vite hvordan blodsukkerresponsen din er og hvordan du skal tolke hormonelle signaler, f.eks. sult- og metthetssignaler.”

Vil du ta testen finner du den HER.