Har du sett det tv-programmet ryddehjelpen? Jeg ble inspirert jeg. Nei, jeg vil slett ikke ta ut alt i hjemmet vårt og kaste halvparten. Men det går fint å rydde litt om gangen. I dag var det skapet med kokebøker og oppskrifter. Kokebøkene fikk seg bare en runde med støvkosten, for de skal jeg ha. Men det var så mye annet der. Jeg ryddet skikkelig i dette for noen år siden, men stadig fylles det opp med nytt. Jeg skal bare se på det litt, prøve en og annen oppskrift, eller få det som er greit inn i permen min. Så ligger det der da, og hyllene blir fullere og fullere……
Jeg bruker mer og mer nett når jeg skal finne oppskrifter, men noe vil jeg ha i boka mi. Men er alt det som er der nå nødvendig? Har jeg laget noe av dette de siste årene? Rydding måtte til. Det ble to bæreposer med oppskriftshefter fra butikker og blader, pluss en haug annet som ble kastet. Nå er det verste gjort. En annen dag skal jeg gå gjennom det jeg har i min oppskriftsperm. Astrids kaka fra Freia var det lenge siden jeg har laget, og den som er så god. Rydde og rydde, og siden får jeg teste og teste……
Nei, denne uken gikk det ikke som tenkt med vektnedgangen. Sånn er det bare. Livet og alt annet, kom i veien!
Selv om det gryr av vår og sola står høyere på himmelen, klarte ikke jeg helt å motivere meg før helga.
I går var det frost og vakkert, hasselraklene begynner å slippe ut pollen og grusveiene har snart blitt tomme for islagt dekke. Så deilig. Det gir humør! Blå himmel og sol er godt i våren.
I går lagde de to prismene mine i vinduet fine mønster på veggen. I enden av regnbuen er det en skatt heter det jo. Jeg fortsetter å lete etter den skatten. Denne uken var det kun ned 100 g, og jeg vet hvorfor. På igjen. Juhu, i våren. Her er det tåkelagt i dag, men bak det skydekket, vet jeg at sola er!
Når det bare er en uke igjen til kontroll hos legen, så føles det litt skremmende. Jeg er så redd jeg ikke har klart det jeg skulle med mat og trening. I går var det jo søndag, og jeg hadde lyst på en dessert. Mager Yoghurt hadde jeg i huset, så da ble det en test med en pudding. 1 1/2 dl vaniljeyoghurt og 2 egg ble vispet sammen i en skål. Det skulle være en ss honning som søtning, men det droppet jeg. Magert skulle det være, og sundt. Jeg fordelte det i ildfaste skåler og satte det i ovnen ved 180 grader i ca. 20 minutter. Når puddingen slapp fra kanten, var den klar. Jeg serverte det med mandelkjeks og litt jordbærsyltetøy. Jeg skulle være flink og ikke ta på syltetøy, men det måtte til med en teskje likevel. Uten det, ble det da ingen balanse. Jeg sa den desserten var brukbar, men ingen innertier. Mannen mente det minnet om brødpudding uten brød! Så da så. Mer sukker var det vi var enige om. Det skal ikke være lett.
Ønsker dere en vakker ny uke. Tror vi trenger å ønske hverandre det. Våren er på gang nå, og det er gøy å se etter vårtegn. Jeg har lett etter hestehov, men har jeg enda ikke funnet. Men lerka synger! Flott vårtegn med fuglesang.
Forandring fryder, heter det jo. Fargene i bildene er ikke helt riktige, men hva gjør det. Noen hjerter ble det da innimellom blomstene.
Gardinene er det, og de er grønne og det var fint med litt annet mot vår. Jeg hadde jo oppe de hvite med mine egne tegnene roser på, men nå var det nok. Håpet er jo lysegrønt!
Det er snart 20 år siden jeg lagde dem, og det er ikke hvert år de passer meg. Litt av en jobb å lage, men det var veldig artig da det sto på. Først sydde jeg alle gardinlengdene. Så var det på med farger. Jeg brukte stofftrykkfarger fra Panduro, og trykte på med svamp som jeg dyppet i farger. Så skulle alle lengdene tørke, før de ble fiksert med strykejernet. I år passet det med grønt igjen. Godt med litt frisk forandring i stua.
Jeg vet ikke hva som gikk av meg i går, men det var ingen god dag i hvert fall. Men kvelden ble fin, i solnedgangen. Det er fint å se de rolige svanene seile over åpent vann. Rundt dem var det is.
Inne på grunna var isen borte, og de kunne skikkelig vise seg fram for hverandre.
De siste solstrålene for dagen farget både vann og is i rosa.
En vakker kveld som ga ro. Svanen inne ved land seilte videre inn i natten. Rolig? Ja, det ser sånn ut, men ingen ser hvordan den jobber under vann…..
Sånn er det vel med oss mennesker også. Utenpå ser det ut som om vi har full kontroll alle sammen, hele tiden. Men egentlig strever vi stadig litt med livet noen og en hver……
Det er lys i horisonten, men ikke inni meg. I dag ble en sånn dum dag. Jeg mistet helt peppen her. Krig og ondskap gjør noe med oss alle vel? Selv om sola skinte der ute, så var det ikke lys i mitt hode. Vanligvis klarer jeg å fortrenge noen av disse tankene, men andre dager ikke. I dag var en sånn dag, helt uten motivasjon. Da er det godt å kunne sette seg ned og strikke litt i stedet for å jobbe. Ikke alle kan det, jeg vet det. Men jeg er så heldig at jeg kan det. Jeg kan jobbe med mitt i eget tempo. Oppgavene blir klare etter hvert uansett.
Det er fredag og jeg burde vel støvsuge, vaske gulv, forberede litt god mat og vaske klær, men det blir visst ikke stort av det i dag. Lufta gikk ut av meg, og dermed all iver etter å få ting ferdig også. Når jeg ikke jobber kunne jeg jo ta et tak i huset.? Men sånne dager vil jeg helst ingenting, ikke snakke med folk, ringe noen eller være sosial. Sånne dager er det best å sitte alene og strikke. Men jeg vet noe annet som hjelper også. Det er å ta med kameraet ut en tur. Jeg tror jeg skal gjøre det i ettermiddag. Ut i siste rest av lys for i dag, og så får jeg håpe at jeg har mer energi i morgen.
Noen ganger lurer jeg på ting. Er det lurt å dele mine oppskrifter og kreativitet her? Burde jeg heller samle dem i et hefte og selge det? Eller burde jeg kutte ut og tenke på sånt? Men jeg lurer på jeg?
Det er stadig ting jeg undrer meg over, og det er sikkert sundt. Om man veier for og imot saker og ting, så gjør man seg opp en mening om hva man selv vil. Tror jammen det er viktig. Jepp! Da kan jeg undre meg mer og tenke mer, før jeg gjør ting kanskje? Forsto du dette, eller lurer du også på noe?
Blir vi mer sultne når maten er fristende? Jeg synes det. Mat med farger ser koselig ut, og jeg får lyst til å spise det. Her har jeg kokt søtpotet og most det godt. Så stappet jeg noen roseformer fulle av mos og satt de i fryseren. Mens jeg ventet på det skulle fryse, stekte jeg eggerøre og la opp kokt skinke. Så var det klart for å smøre på litt søtpotet på brødskiva, og pynte med biter av gulost og agurk til en stjerne. Rosene kom lett ut av formene i frossen tilstand, og de tinte raskt, mens jeg kokte kaffe. Så var det lunsj med farger.
Middagen derimot ble visst ganske fargeløs. Jeg hadde tint sei som jeg la i folie inn i stekeovnen. Sammen med fisken hadde jeg små tomater i biter, slangeagurk i biter, litt rester av kokt kål og en rester av en tube baconost. Det fikk stå ved 200 grader i ca. 20 minutter. Fargene forsvant, så jeg kunne selvfølgelig hakket over persille og lagt på friske tomater! Men jeg var sulten, så da gjorde det ikke noe om maten ikke hadde en mengde farger. Godt var det, og magert. Hva med mannen min? Var dette nok for han? Han fikk poteter til, jeg fikk isbergsalat.
Ja, det er det her i år, brun vinter. Vi har så vidt sett det hvite. Men heldigvis nå begynner det å spire og gro der ute i den første vårmåneden. Eføyen har stått ute i vinter og den har levd over i vårt milde liksomvintervær.
Knallblå himmel gjør også noe med oss. Selv om trærne er uten løv, så blir det fine i sollyset. Jeg er ikke så glad i brun årstid. Men nå kommer det seg. Ute i solveggen var det varmt i går, og det var hele ni grader i skyggen.
