Litt variert vær har vi for tiden, men det går mot vår! Her skinner sola i dag, igjen og all snø er borte!
Nyt dagen med noe godt. Her ble det noen muffins. Jeg skal finne fram noen fjær og pynte til Fastelavnhelg.
Strikke og strikke.
Tråder i nøstene.
Noen tråder går i kryss, noen går rett gjennom og andre blir det bare rot med. Når jeg skriver, tenker jeg det som å nøste sammen historien. Jeg må få alle trådene sammen, og lage noe brukelig av det. Ja, sånn tenker jeg når jeg har bokmanuset mitt foran meg. Som et strikketøy! Det er mye som skal passe sammen. Jeg må strikke med og vri, vrang og rett, skjulte sammentrekninger og åpne løsninger, Det er mykt og hardt, lett og fast, med mange farger og i sorthvitt. Skjønner du hva jeg mener?
Nok en gang skriver jeg på ei bok. En roman kalles det vel, når det er på over 200 sider. Det er mye som skal stemme og passe sammen. Det tar lang tid og det er mye tankevirksomhet og arbeide. Jeg startet for lenge siden med denne historien og til slutt følte jeg at det ikke var noe for andre enn min fantasi. Men i fjor vår, tok jeg fram igjen kladden min. Jeg leste og studerte, undret meg og leste igjen. Det var noe med det? Jeg tenkte at der hadde jeg et mål. Jeg strevde og skrev, leste og skrev igjen. Til slutt var det da en kladd med et plott jeg kunne godta. Hva det blir av dette? Aner ikke, men nå er jeg i gang med å skrive det klart til meg selv i hvert fall. Nå har det var blitt viktig for meg at jeg gjør det ferdig. Da ligger det ikke bare en haug med notater her og der, men det blir noe som jeg og andre kan lese. Men enda er det langt igjen. Jeg samler tråder, tar vekk noen, klipper opp og legger til. Noen ganger må jeg rekke opp alt og starte på nytt. Men det er en utfordring jeg skal ta. Jeg skriver på……
Planken!
Sol og snø fortsatt her og jeg jobber på med meg selv. En halv kilo ned, 300 g opp og så ned igjen. Jeg er heldigvis fortsatt motivert til å fortsette vektnedgangen, men det går fryktelig sakte synes jeg. Hver dag i det siste har jeg øvd på “planken”! Hjelp, så tungt, selv om det der så lett ut når andre gjør det. De første gangene klarte jeg 20 sekunder og da telte jeg FORT! Så kanskje det ikke var mer enn 10? Men det gjør ikke noe, det viktigste er at jeg klarer å telle lenger og lenger. Nå har jeg kommet til 40! Du verden, det går framover, i sekunder. Bare til å le av, men jeg er støl i magemusklene. Jeg har visst ikke hatt magemuskler på noen år!!!! Oppfølging om fremgang følger, når jeg har blitt bedre!
Helse, del 6
Det rareste er at jeg egentlig ikke tror på at jeg har gått ned selv. Jeg har en olakjole som har vært alt for liten, men våger jeg å prøve den? Tenk om den ikke passer? Vil jeg bli skuffet og miste motivasjonene? Jeg skal ikke ha den før til sommeren. Det er så dumt at man skal tenke sånn, men det er vel for å beskytte meg selv. Jeg er urolig for at jeg ikke skal klare det, virkelig urolig. Hodet blir fullt av negative tanker innimellom. Men jeg ser det på vekta at jeg har gått ned, og det merkes på livvidden på olabuksa allerede. Så jeg prøvde olakjolen. Jeg fikk den fint på meg nå, men enda må jeg mer ned, om jeg ikke vil at de trykknappene skal sprette opp helt ukontrollert. Men da har jeg et mål!
Om jeg har klart “planken” hver dag? Hjelp, så lett det er å glemme seg. I går kveld kom jeg på det i det jeg skulle sovne. Hvem tror du tok planken i sengen? Med ganske hard madrass gikk det helt fint. Men det er ikke noe jeg vil anbefale. Jeg ble ganske lattermild av meg selv. I kveld skal jeg fikse det, før jeg legger meg, garantert!
Kontraster
V for vær
Hva gjør man?
Vinter, hurra!
Så vakkert med snø. Solskinn på det hvite, gjorde det enda bedre.
Jeg gikk meg en lang tur og tok mange bilder. Ingen mengder med snø, men nok for meg.
Det var vann i stiene og der stien var dyp i terrenget, nytte det ikke å gå. Men jeg fant en omvei forbi alt vannet.
I dag hadde jeg selskap av en liten hund jeg passet. Så nysgjerrig og ivrig den var. Under trær, over kvister og med nesa stadig med i snøen. Om snøen forsvinner igjen, så har jeg i hvert fall kost meg i dag.
Mer helse…..
Nå gleder jeg meg til fortsettelsen av min livsstilsendring. Sånn var det ikke før. Jeg strevde meg ned noen kilo, skikkelig strevde. Det var bare akkurat det jeg trengte til den datoen hos legen eller det selskapet jeg skulle i, og så gikk jeg det opp igjen.
Aldri klarte jeg å gå ned til det jeg burde veie. Jeg kan ikke fortsette sånn lenger, for det går ut over helsa mi. Jeg skal ned i en BMI som heter Normal. Ja, det skal jeg! Nå har jeg gått fra Overvektig til Noe Overvektig på noen uker, og det er en stor fremgang. Jeg fortsetter MOT normal!!! Testen jeg tok fortalte meg at jeg skal være i mål som normal igjen, innen midten av april. Det høres betryggende ut for meg. Jeg skal klare det! Kilo for kilo skal ned, med friskt mot.
Om du vil teste så kan du forsøke deg på en av de mange BMI-kalkulatorene på google.