I går er første dagen av resten av mitt liv! Det nytter ikke å tulle lenger, om jeg vil ha en god helse. Her kommer del 1, og sånn skal jeg oppdatere det hver tirsdag i åtte uker. Klart jeg greier å skrive det her, men klarer jeg å gjennomføre forsettet? Blodtrykket lå på topp og det SKAL ned til normal igjen. Maten må jeg forberede og lage sunn. Her ser du at solnedgangen var farget av middagen i går. Lasagne? Ja, det er godt, bare jeg ikke tar hele greia selv. Jeg klarte å ta bare litt, med masse salat. “Sjekk” for maten!
Det er vel bare å begynne. Tilbake til hverdagen på ordentlig, men hvordan? Typisk meg, jeg er flink en stund, og så går jeg tilbake til gamle mønstre. Nå er det bare å trå til, og håpe jeg klarer å gjennomføre det, nok en gang. Her må noe gjøres. Tur gjennomført, 10800 skritt. En opplevelse ble det også. Jeg så musvåken, i hvert fall tror jeg det var en musvåk. Trim: “Sjekk”!
Hva i all verden har skjedd med armen min? Skal si det var månelyst i natt, men det var ikke her hjemme det skjedde. Jeg lå i senga og grudde meg til dette som skulle gjøres i formiddag. Det ble akkurat som jeg tenkte. Har andre det sånn tro???? Det ser jo ut som om jeg har sloss med en katt. Hva skjedde tror du?Test! Jeg hater å ta blodtrykktest. For det første er det vondt, og for det andre går det ikke alltid som jeg vil. På igjen. Denne gangen har jeg åtte uker på meg til å forbedre situasjonen. Diett og trim, ja vel da! Nå er det visst slutt på jula på ordentlig…..
Ny uke, og det lysner mer og mer i januar. Tulipaner, tenker jeg da. Men jeg var ikke i butikken før helga. Da var det fint at jeg har kunstige tulipaner jeg kan ta fram. Jeg satt de tett sammen og trakk noen av dem ut igjen av buketten, så det virket litt mer naturlig. Men vase? Den lagde jeg selv.
Jeg stakk forsiktig hull på en brusflaske og klipte den av litt langt oppe. Så varmet jeg stekeovnspalten min til 200 grader. Jeg tok den ut, og la på et bakepapir og forsøkte meg først på toppen. Den rullet seg pent inn, og da fikset jeg bunnen, eller vasen da.
Jeg knyttet rundt en skinnsnor, og så var vasen klar. I og med jeg ikke hadde friske blomster, skulle jeg ikke ha i vann. Da var vasen ganske lett. Jeg la i noen pyntesteiner i bunnen og pyntet med litt treull før jeg satte i buketter. Fullt brukbar vase. Og når jeg kjøper friske blomster, setter jeg de bare i vann, for flaskevasen den fungerer.
Jeg liker å tegne skjærer. De er for meg kledd i kjole og hvitt. Så stilige, selv om de kan bråke litt også. Gøy å tenke på skjærer som små vesener med gummistøvler og paraply. Har du sett en skjære ta snøbad? Det er festlig det. Men her er det ikke snø igjen, så de får nøye seg med å skli på isen da.
Skal si det er vårfornemmelser her i sør. Skjæreflokken er på frierferd, og viser seg fram. Utrolig artig å se på. Så ivrige på de små isflekkene, og så overrasket, når de sklir av sted. Her er det mange skjærer, men jeg fikk bare bilde av åtte på det meste denne gangen. Jeg talte til elleve!
Med dette mildværet så faller alle snømenn ned. Det var litt igjen av min i går kveld, men i dag tidlig var det tomt der ute på terrassen.
Jeg lagde han på tirsdag, før regnet overtok.
Stor ble han aldri, for det nyttet ikke. Han fikk meg til å tenke på Kong Vinter. Han vil buldre fram og være stor og voldsom, som en vinter skal. Men i de siste årene har aldri kongen rukket annet enn å være et barn og prins. Det er sjelden han blir voksen, før vinteren er over.
Men han satt der så søt, så lenge det varte. Kommer snøen tilbake med kraft, så får jeg forsøke å grave han fram igjen. Om han har blitt voksen da, det får tiden vise. Her har det vært snømannfall, og det finnes ikke en snømann igjen i mils omkrets.
Klart vi kan leke med maten, men den skal spise også. Jeg hadde ikke verdens mest spennende lunsj i dag, så da lagde jeg noen figurer. Alt jeg skar vekk fra gulrot og ost spiste jeg selvfølgelig også. Man blir jo i godt humør, når maten får en til å smile!
Fortsatt går det i rester her. Så godt å lage noe nytt av det som står der etter jul. Vi liker kokosmakroner, men nå er vi lei. Da kjørte jeg 300 g av dem i en hurtigmikser. Massen helte jeg over i en bolle, og så fortsatte jeg. Mikseren trengte ikke å bli vasket før til slutt.
100 g myk margarin
125 g sukker
3 eggeplommer
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
250 g hvetemel
1 dl vann
Ha alt i mikseren og kjør det sammen. Legg bakepapir i en form på ca. 26 cm i diameter. Jeg brukte en firkantet form, som rommer omtrent det samme. Hell i røren og stek det ved 180-200 grader i ca. 15-20 minutter. Ta den ut og bre over 2 dl bringebærsyltetøy.
Vips tre eggehviter stive, og tilsett kokosmakronblandingen. Rør forsiktig om, og bre det ut over bringebærene. Stek kaken videre på nederste rille ved 160 grader, til den er gyllen og fin.
Har du ikke rester av kokosmakroner fungerer det like fint med 125 g sukker og 175 g kokosmasse i eggehvitene.
Jeg delte min i pene firkanter og satte det i frysa. Når de er gjennomfrosne, legger jeg de i en kakeboks med bakepapir mellom lagene. Hvordan jeg får så jevne firkanter?
Nei, alle blir ikke like fine, men avskjæret tar vi til en hverdagskaffekopp!
Noen dager må jeg ta til yrker jeg ikke kan. Se de lange eføygreiene da. Skulle jeg fortsette å surre det rundt ståltråden og lage en fin frisyre, eller burde jeg heller ta en klipp? Klipp ble det.
Bit for bit ble klipt av, og endene ble strippet for blader, før jeg satt det i vann i små og store vaser. Fin pynt i januar, og det er helt sikkert noen som får røtter etter hvert, så jeg får nye planter av det.
Nå er de to eføykransene vel fristert og fine. Jeg har mine eføy på en slags vannkultur. Da klarer de seg med vann bare en gang i uka. Jeg er nemlig ikke så flink til å huske på å vanne blomster. En tom halvlitersboks etter yoghurt, fungerer fint. Ned i den har jeg lagt en stor bit med oasis. Så fyller jeg på med et vannreservoat en gang i uka. Denne gangen fikk de også et spiseskje med substral gjødsel, for etter at de er klipt så kort, må de ha litt næring til å vokse mer. Så blir hele greia satt ned i en pen blomsterpotte selvfølgelig.
Med kunstige hvite tulipaner og kunstig gress, ble det en fin januardekorasjon etter frisørtimen. Jeg surret det sammen og pakket alt i plast ved stilkene, så de ikke blir stygge. For disse tulipanene bruker jeg år etter år.
Det var ned i den store vasen med eføyavleggere og på med en lyslenke. Det ble så koselig.
Så er det kvelden, igjen Jeg hopper under dyna for å hvile snart, og jeg tror jeg skal ta med meg tanker fra gårsdagens tur inn i drømmene. Vintervær og vinterveier, snøtunge trær og en hest. Hest med rytter.
Jeg spurte om å få ta bilde, og det fikk jeg. Det minnet meg om barndommen min. Jeg red sjelden, men hest hadde vi, arbeidshest. Lyden av hestehover i snø og is, lukten av hest og varmen da den pustet ut i kald luft. Rolig gange og bevegelse. Vi kjørte slede om vinteren, og det glemmer jeg aldri. Sov godt og drøm søtt!
Ja, i dag er det en kjedelig dag. Jeg har ryddet vekk nesten all jula, det er tomt for julebrus og det er hverdag igjen. Da måtte jeg bare leke meg litt med skallet av klementinen jeg spiste sammen med lunsjen. Det ble som et lite tre med aktive mennesker. Og aktiv må jeg visst være, etter all den julekosen.
Sånn, nå ble jeg i bedre humør. Er dette et tre? Eller er det en diger hjort som det lille menneske forsøker å holde styr på tro? Ikke vet jeg, men artig var det jammen, og dagen ble mye bedre På igjen!