Jeg vet ikke hvem som var lykkeligst i dag tidlig, naboungene eller skjære? Det hadde kommet nesten ti centimeter nysnø! Litt for mørkt til å fotografere var det, men du skulle sett den fuglen koste seg. Jeg oppdaget det litt sent også, ikke snøen da, men skjæra. Den dukket med hele hodet under i snøen, den klødde seg mellom tærne og viftet med halen i snøen. Gjett om den følte seg ren og fin etterpå!
Kong Vinter hadde hengt opp alle kantene på kappen sin til tørk og lufting. Veiene var nesten ufremkommelige, men pent var det.
Utrolig fint, men det var før sola kom og begynte å smelte det ned igjen.
En vakker morgen ble det og siden i dag har sola skint og fuglene har sunget. Nå har snøen smeltet fra tak og veien, men enda ligger det hvitt på gresset.Så fikk vi litt vinter da og det var koselig.
Herlig med en båltur igjen. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, man må ikke gå milevis for å kose seg. Her er vi ikke langt fra der vi bor, men for en fin plass. I sekken hadde vi med formiddagsmaten og det var så enkelt som brødskiver, ketsjup, gul ost og eple, pluss vann! Barnebarnet har vinterfeire og bestemte nistematen. Vi hadde det fint i den gryende vår, selv om sola ikke skinte.
Kjempeglatt i noen av stiene, men det er gikk fint om man gikk på kanten. Mange steder var all is smeltet også.Det ble litt spikking av pinner og steking av brødskiver over bålet. Ingenting smaker så godt som det.
I dag er det sol i skylaget og det var en vakker morgen over hogstfeltet. Hva denne dagen bringer, vet jeg ikke enda. Litt mer matlaging og masse hygge tenker jeg. Vafler, lapskaus og rundstykker står på planen. Rart som de barnebarna vokser. Han som er her nå, rager jo høyt over meg og hjelper meg med datatrubbel og underviser bestemora i både Excell og Powerpoint. Jeg føler meg heldig som kan ta fri noen dager sammen med han. Det blir glade dager av å omgås ungdom synes jeg.
Utpå dagen i går kom sola! Jeg bare måtte gå ned til sjøen. Det var så frydefullt herlig. Sola varmet så jeg måtte til slutt knytte anorakken rundt livet. Panne bånd og vanter kunne jeg putte i lommene.
Is overalt enda, men det var så fint lys i det.
På formiddagen fulgte jeg lyset over skogen. Litt etter litt kom naturen fram fra tåkehavet.
Det tok tid innen sola kom fram, og egentlig lå den der å gjemte seg bak et tynt slør av tåke hele tiden etterpå. Skikkelig solskinn fikk ikke vi.Men bare det å få lyset, var så herlig. I dag er det tåke igjen her hos oss, men kanskje det er håp for denne dagen også? Ikke vet jeg, men snart må da dette sure været gi seg, tenker jeg.
Mens jeg venter på sola i dag får jeg kose meg med vårlige pynt på terrassen. Man blir jo i godt humør av fargerike blomster.
Når ikke ting blir som man har tenkt, kan det være lurt å finne på noe som muntrer opp litt. Her ble det blomster og pynt til terrassen før helga.Gåsunger, primula, minipåskelilje og fjærkledde kvister. Fastelavensris! Det er bare en uke til fastelaven, så jeg kjøpte det med meg.
Litt tidlig med påskekaniner? Ikke for meg. Kaniner er vår det. Jeg kjøpte min figur på Mester Grønn. ( Nei, jeg er ikke sponset!) Kaninene var skinnende i sølv, men det passet ikke meg helt. Det var fram med malekosten. Jeg blandet litt sort i hvit akryllmaling og malte lett over. Noe av sølvet skinner igjennom, men det synes jeg ble fint. To gamle telysglass fikk også en runde med maling. Nei, ikke utenpå dem, men inni! Så tok jeg enden av penselen og tegnet sirkler og streker i den våte malingen. Det ser nesten ut som et skogsbilde når stearinlysene er tent. De varer ikke så lenge når de er malt inni, for ofte må de jo vaskes for sot og stearin. Men da setter jeg dem i varmt vann, vasker dem rene for maling, og maler dem kanskje i en annen farge neste gang.
Det ble så koselig på terrassebordet foran vinduet mitt.
I kvelden lyser det så fint der ute. Kvistdamen har fått gåsunger i håret og bukken fikk selskap av blomster. Alpefiolen er kunstig om dere lurer på det! Om de friske blomstene klarer seg i kulda? Ikke hvert år går det like fint, men som regel klarer de seg og strutter bare sola titter innom. Dette gjorde meg glad i hvert fall.
Februar er jo karneval for mange og da er det vel klovnetid også? I hvert fall har Frodith invitert til karneval.Jeg synes alt er som en klovnetid om dagen, men jeg har ikke humor for alle disse sprellene. Sprellene til Frodith liker jeg, men ikke datasprell! Data hater jeg snart, like mye som jeg elsker det. Nok en gang er min pc hos doktoren. Den kommer nok hjem igjen tom og sliten en dag. Nå er det lånepc igjen. Ikke orker jeg å legge inn nye bilder, så jeg fikk lete litt i arkivet. Der var det jammen mye rart!
Headeren min fra 2013 for eksempel. Slett ikke dum! Solens gang er herlig.
En gang forsøkte jeg å fange sola, men det gikk jo ikke.
For noen år siden hadde vi snø også. Så fint å lage snøkatt.
Jeg prøvde skøytene for noen år tilbake, men jeg hadde glemt det meste.Hjelp, så glatt is er!
Vakkert med vinter.
Dette ble en liten bildekavalkade. Så får jeg håpe at dataen min kommer tilbake til meg snart, og at den slutter å klovne så mye. Nå vil jeg snart ha arbeidro.
Selv om tåka har dekket det meste om dagen, så kan man da ta bilder! Gatelyset blir som sola!
Jeg har følt meg som borte i tåka selv om dagen! Uten data er det ikke lett, men nå er jeg tilbake. Nett og annet hang seg opp her, så det var bare å komme seg til service. Alt ble slettet, og jeg fikk tilbake en ganske så tom data. Heldigvis hadde jeg kopiert alt av bilder og tekster, så det er greit. Men ikke et av mine programmen var der. Godt å få hjelp med det verste, og så var det bare å streve seg gjennom koder og opplegg så virusprogram, foto og tekst var på plass igjen. Nei, jeg er ikke klar med alt, men nå fungerer det da i hvertfall her.
Tåke kan være fint det, men her har fuktigheten frosset til is om nettene, så det har ikke vært lett å komme seg avsted på morgenen. I går kom et regn på formiddagen og gjett om det ble skøyteis!
Gatelysene sto der i mørket som lysene på en kake!
Morsomt å ta bilder i tåke, men det er ganske tungt med sånt vær over lengre tid. Vi får håpe det letner mot helga og jeg gleder meg til veier uten is og glatte.
Ikke lett å være fugler når kornbåndet hos naboen har snudd seg opp ned! Hjelp, for et strev for å få litt mat.
Det ble mange turer for å få et stakkars korn i nebbet. Vanligvis kan de jo sitte i neket, spise og nyte, men sånn er det ikke i år. Men jeg fant ut hvem som hadde snudd det neket på hodet!
Skjærene! Aldri har jeg sett så ivrige fugler. Ikke vet jeg om de lurer på om det kunne bli reirmaterialer. Jammen har de holdt på om dagen.De drar ut et og et aks og slipper det rett ned på bakken, og håper vel på at neste aks er sterkere materiale. Kornneket snudde seg raskt rundt, og de andre fuglene må slite mer. Men samtidig ligger det jo masse korn på bakken til de som ikke gidder denne fugledansen.
For meg er det ikke så viktig om det er med eller uten de kjente merkene. Visst har jeg også merkeklær, men de er ikke kjøpt på grunn av merket. Jeg handler fordi jeg trenger en viss form og farge.
Før synes jeg det var fryktelig morsomt med mote og fashion, nye trender og nye fasonger. Men med årene har alt blitt mer klassisk. Noe er likevel forandret! Jeg har forsøkt å komme litt vekk fra alt det sorte. Nå har jeg satset på mørke blått i stedet. I fjor vår ble det både dressjakke og bukse i den fargen. I dag kjøpte jeg meg en blå topp med sløyfer i sidene. Det ble en masse nye servietter også, pluss litt perlegarn.
Veske ble det i blått. Ikke bare en, men to. En stor til kameraet og en liten til lommebok og telefon. Merket? Aner ikke, det var bare den fasongen jeg ville ha og prisen var helt grei. Det er jo salg om dagen. Ser du bamsen til venstre? Det er et lys! Jeg kommer jo aldri til å brenne det lyset, for den var for vakker. Nå skal jeg skynde meg å lage middag.
I dag blir det gyrossuppe med kikerter, ristet brød med smeltet ost. Enkelt og greit! Man rekker da ikke alt når man er i shoppingmodus etter jobb! Man blir både sliten og sulten av å handle!!!!
Hvem kan motstå dette? Sol, snø, klarvær og lys! Ikke jeg. I går gikk jeg til full streik mitt på formiddagen, pakket ryggsekken og gikk avsted. Hundreogfemti skritt fra huset vårt, ligger skogen så fin. Jeg behøver heldigvis ikke å gå langt for å ta lunsj i det fri. Heldige meg som har hjemmekontor tenkte jeg da.
Det luktet så godt av kvae og skog. Tyristikkene ble funnet fram, og snart var det bål. De fete furustikkene brenner så villig at man trenger ikke streve for å få fyr. Som liten hadde jeg alltid det for hånden. Jeg hadde vedovn på soverommet mitt og der måtte det tennes opp til stadighet for å holde varmen i vinteren. Fra jeg var tolv år fikset jeg det selv. Stikkene ble også med om jeg skulle i skogen å tenne bål i kulda. Koselig med en “nying” sa vi da! Pappa sørget alltid for at jeg hadde tyristikker til rådighet, og nå er det broren min som fikser det til meg.
Hjembakt rundstykke, spekeskinke og med tykke ostebiter, akkurat som da jeg var liten. En pinne til å holde det hele over varmen så osten smeltet, og så et stekt eple til dessert. Jeg var på en lun plass der vinden ikke fikk tak. Gjett om jeg koste meg. Det ble en lang lunsjpause i går. I dag skinte også sola, men ikke alle dager kan man streike heller. Men det var kanskje lurt at jeg tok den turen i går, for i dag var det dobbelt så kaldt og enda mer iskald vind. Det har visst blitt litt vinter.
