Ja, jeg kaller det bare det, en minivinter. Det kom bittelitt snø!
Sola skinner der ute, og glasskulen min hadde frosset fast i mosen.
Her blir det fisk til middag i dag, og da må jeg ha dessert. Mandelkjernepudding ble det, med bringebærsaus i bunnen av krukken. Gjett om jeg gleder meg. Jeg tror jeg streiker i dag, for jeg vil ut i sola. Ha det!
Aldri mer kan jeg ta sånne bilder som dette. Vi får aldri en lik morgen, det er sant, men mange av trærne er nå vekk???? Trekløveret av furutrær blir nå til ved.
I helga snødde det litt, men aldri mer vil dette digre løvtreet speile seg i mitt vindu, aldri kan jeg ta bilder av snødekte greiner rett på utsiden av vinduet på samme måte.
Fem trær i nabolaget dundret i bakken i helga, og all kvist og kvast ble brent. Herlig bål da! Det lyste så fint i vinteren.
Om jeg gråter over de felte trærne? Nei, slett ikke. Ny horisont, tenker jeg. De trærne sto så tett inntil husene at når det blåste, var alle redd for at de skulle velte overende og feie inn over oss. Når alle støttetrær er felt tidligere, er det ikke lett å være et langt tynt tre i vind. Utsikten er den samme, men de trærne i forgrunnen er borte.Det er fortsatt mange trær utenfor, og hogstfeltet gror sakte med sikker opp igjen. De sa skyet og snø i dag, men her er det jammen sollys i skylaget.
Ute har det vært vått og surt idag. Visst har det drysset ned litt snø, men den smelter igjen ganske fort når den når bakken. I dag har jeg vært skikkelig lat og bare kost meg inne med kaffe, brus, god mat og tegnesaker. Litt strekdille om dagen kanskje? Men det er jo ikke noe annerledes enn at andre sitter med strikketøyet og koser seg. Jeg tar med meg ark, blyant og viskelær inn i stua foran tv og streker i vet. Det gjelder vel bare å finne en balanse på dagene for oss alle. Litt jobb og litt kos.
Noen skjærer har jeg også studert litt. De er ganske aktive om dagen.
Her følte jeg meg litt inspirert av Frodiths rørbilder. Om du føler deg litt innestengt tenkte jeg, så kan man inspirer hverandre til å bryte det mønsteret og komme seg ut i den gryende vår. Frodith har en jobb å gjøre med å fotografere bare hun blir i farten igjen da. Du kan følge med på hennes rørutfordring her!
Hva driver hun med nå da, tenker kanskje du.
Dette er da ikke pent å se på. Men sånn blir friske roser etter en uke, visne. Nå har jeg tømt ut gelen fra vasene og de stakkars rosene så ganske bedrøvelige ut. Men jeg kaste dem ikke. Perlene ble vasket og stilken på rosene ble klipt helt inn til blomsterkanten. Rett ovenfra så de da ikke så ille ut. Jeg plukket forsiktig vekk visne blader.
Jeg fikk en eske med lakris til bursdagen, og den eksen var så fin! Sort og lekker med et plastlokk. Den var kjøpt på apoteket. Først tok jeg ut lakrisskålene i plast. Lakrisen har jeg selvfølgelig spist!!!! Esken den fikk limt på litt perler her og der så de apotekbokstavene forsvant. Jeg satte den opp på hylla og tenkte at den kunne være fin til småting som jeg ville vise fram. Det ble jo som en ramme. Så var det alle de rosene da!
Jeg fikk en bukett med 40 roser i dag, så jeg har nok av friske blomster i vasene her! 40? Var jeg ikke 60 år da? Jo da, men vi har bryllupsdag denne helga, og det husket da mannen i huset!
Men tilbake til de “gamle”rosene. Noen av dem var ganske pene enda. Jeg satte dem tett i tett ned i den apotekesken. Drysset over noen perler av forskjellige slag og la over ståltrådene med perler også. Så hadde jeg fått en fin ny dekorajon til stuebordet.
Skikkelig fint ble det. Jeg kan lokke esken igjen når alt har tørket helt inn og blir det åpninger mellom rosene, så putter jeg bare noen flere innimellom dem siden. Nå har jeg et vakkert minne fra min bursdag som jeg kan ha til pynt stående på hylla eller liggende på bordet. Hvor jeg fikk denne ideen fra? Jeg har sett det på nett med friske blomster, og det var vakkert at jeg måtte prøve meg.
Bakebollen min!!!!! Den smeltet ????
Nei, jeg skulle ikke bake, og jeg hadde ingen planer om å smelte bollen. Jeg hadde satt den inn i den kalde stekeovnen for å liksom å rydde litt fort opp på benken. Men i går skulle jeg varme litt ribbe til middag. Jeg holdt på med litt av hvert og hadde glemt bollen. Varmen i stekeovnen ble skrudd på, uten å tenke på at det sto noe der inne. Nei, det luktet ingenting, så jeg fikk litt sjokk da den hadde smeltet ned i stekeplaten.Jeg fikk det ut på benken og brykte pølseklypa av metall for å få den løs. Det gikk fint det!
Etterhvert begynte det å bli en ganske morsom form på plasten. Jeg vendte og dro på den en lang stund, før den var så kald at det ikke gikk lenger. Den var brennvarm, så jeg hadde grytevotter på hendene. I går kveld tenkte jeg lys mitt i den smeltede plasten. Ikke lys med flamme, men et sånt batterilys. Stilig.
I dag tidlig fikk jeg lyst til å prøve litt til. Jeg aner ikke om det ble gifte gasser, så dette er vel ikke noe å anbefale akkurat. Men som sagt, jeg puttet den inn i ovnen igjen, men denne gangen på et bakepapir. Den smeltet ned, men det ble en mye tyngre klump å jobbe med. Litt foto ute ble det i morgenlyset, tåke og bittelitt snø. Plasten minnet litt om en isbit!
Jeg ser jo alltid etter former og figurer og så en jente med en bamse på fanget. Nå må jeg kjøpe meg en ny bakebolle da! Nei da, jeg har heldigvis flere.
Vi trenger farge på maten på denne tiden av året mener jeg. I går ble det salt sei på menyen, med herlig salat, revne gulrøtter og paprika. Det ble poteter, blomkålmos og smeltet smør også, men det tok jeg ikke bilde av. Mannen i huset fisket sei i Saltstraumen i sommer, vi saltet den og tok den med hjem. Så ble den vasket og lagt i frysa etter kjøreturen. Herlig å ta den opp, vanne den ut og koke middag på den nå. Vi hørte om Gammelsaltet sei da vi var der oppe. Har du spist det noen gang?
Etterpå skulle jeg ta meg en appelsin og se hva jeg fikk fram da jeg trakk av skallet! Han ser jo ut som en gubbe med skjegg! Er dette den bleke februar tro? Han var en fargeløs stakkar, men han minner om snø. Når det ikke er snø ute, kan han vel være min snømann et par dager!
I går skinte sola, og idag er det tåke! Ja, så er det tilbake til hverdagens krav. Jeg har masse etterslep både på jobb og her hjemme. Men sånn er det når man fyller runde tall. Tusen takk for alle koselige hilsner fra dere. Det satte jeg umåtelig pris på. Frodith, du herlige, som serverte bloggkake og skrev så masse vakkert til meg. Hjertelig takk fra dypet av mitt hjerte. Men som sagt, nå er det tilbake til de vanlige dagene med knekkebrød, vanlige middager, litt trim, masse jobb og forventning til vår!
Jeg kan glede meg over blomster i mange dager enda. Jeg fikk en diger begonia med rosa blomster. Den var så vakker, selv om en av knoppene hadde falt av. Håper det kommer flere blomster utover våren. I morgen er det februar. Vi går mot lysere tider og det er bare å glede seg til fortsettelsen.
I dag er det min dag, virkelig. Den ble feiret i helga med familie og venner. Ostefat er slett ikke dumt i en sånn anledning. Jeg hadde gryte med ris også, men det glemte jeg visst å ta bilde av.
Rundt tall var det denne gangen, hele 60 år. Det tallet er litt vemodig. Ikke fordi jeg føler meg gammel, men taller forteller meg at nå er jeg blitt eldre! Men hva er alternativet til ikke å fylle år? Nei, jeg er glad jeg lever. Jeg fikk massevis av fine kort med gode ord og innhold til å shoppe for. Men det ble noen gaver også. Eldstebror hadde skåret ut den “dobben” til meg, og den henger nå i stua. Kjempesøt! To sammensveisede skjeer fikk vi av yngstesønn for vi har jammen rubinbryllup i disse dager også. Her i huset kan vi visst feire i dagevis. Det er jo morsdag, allehjerters dag og navndag også om en stund.
Men tilbake til helgas feiring. Jeg hadde ikke lyst på noe digerst, stivt selskap. Det er liksom ikke meg. Her ble det med de nærmeste i hjemmets lune ro, med min hjemmlagde mat og kaker.
Gjett hvem snømannkaken var til da? Meg! Man er ikke voksen før man kan være barnsslig uten å være flau over det, nemlig. Så var det slutt på femtiårene, men det er bare å se framover og nyte dagen tenker jeg. Hurra for meg selv.
Ja, nemlig, det snør! Bakken er forsiktig hvit, så dette blir jo spennende. Vil det smelte i løpet av natten, eller vil det ligger der i morgen tidlig? Ikke stort snø å ta bilder av enda, og det er snart for mørkt også. Det ble noen bilder av den lille flammen som slikker oppover på innsiden av glasset. Jeg liker den lykten som fylles med lampeolje og brenner så fint ute på terrassen i det det mørkner.
Snøen daler stille ned over hogstfeltet og vinterkosen er perfekt, for en stund. Snart er det slutt på januar, så om vinteren kommer, blir den ikke så lang. Det hvite gjør alt der ute så lyst. Ha en fin kveld, samme hva slags vær du har!
“Hva sa du? Er vi ikke laget av snø? Heter vi ikke snømenn da eller? Nei, vet du hva, vi er av en finere sort, vi er “Snowfigures of Mashmallow”!
Du så kanskje vennene våre i jula? De badet i kakao, og det gikk ikke så bra. De smeltet!
Vi er mye heldigere. Se her! Vi ble pynt på en sjokoladekake!
Det eneste vi er litt engstelige for nå, er om menneskene spiser disse kakene. Spiser de oss da?”
