I dag tittet sola innom! Det var fuglesang, og jeg måtte pusse vinduer. Når sola kom, så så jeg jo ikke nesten ut. Hjelp, så nødvendig den vindusvasken var. Påskeliljene mine strutter der ute nå, og de er ganske så kunstige!!!!!
Det er ikke alltid jeg rekker å handle inn det jeg skal, eller tenker på det før plutselig snøen smelter. Om jeg kjøper påskeliljer nå, så er de ikke sprunget ut noe særlig heller. Da er det gøy med disse kunstige jeg bruker år etter år, før våren virkelig kommer.
Det ble jo så tomt i blomsterpottene når jeg fjernet brunt og tørt furu- og granbar. I blomsterbedet hadde det jammen kommet helt ekte snøklokker, og mer er på gang. Jeg fikk skikkelig vårfølelse i dag.
Bare måtte pynte litt i dag. Jeg tjuvstartet forrige uke egentlig, med å klippe ut kaniner jeg hadde tegnet. I dag fant jeg fram kunstige hvitveis, og så ble det vår i stua!!!!Hoppende kaniner kan vi jo lett klippe ut i litt kartong og pynte med overalt. Hopp og hei, det våres!
I arkivet mitt fant jeg dette. Så herlig med vårblomster og en kule der alt speilte seg. Utifriluft sa vi kunne bruke noe vi hadde fra før i helgens utfordring, som er SPEILING;
Jeg forsøkte meg på et bilde med speiling i regnet i dag, og det ble mye mindre fargerikt kan man si. Men snart har vi vårblomster overalt under alt dette vannet. Her blir det nemlig hvitt av hvitveis etter hvert. Bare å glede seg.
Det skrikes om mobbing om dagen. Det øker i skolen og hva skal vi gjøre? Vonde pigger som stikker og svir!
Har du tenkt over hva vi viser på tv og nett? Satire, ironi og humor, konkurranser som alle knep kan brukes…. Men barn og unge er ikke som voksne. Tror du ditt barn bare ser det du vil de skal se? Nei, de har muligheter selv, på øverste hylle. Om de ikke ser det hjemme, så ser de det med venner. De voksnes programmer er like tilgjengelige for dem som for oss. Drit ut folk, si rett ut hva du mener om dem, lur dem, trigg dem, irriter dem eller vis dem bilder de ikke vil se eller være ved. Underholdning? Ikke i det hele tatt mener jeg. Dette er opplæring av våre barn og unge på værste plan. Men program etter program popper opp med samme rare underholdningen.
“Skjønner du ikke at det er ironi du eller? Skjønner du ikke at det er satire?”
Spør en unge hva ironi eller satire er! Jeg tror ikke de vet det. De bruker bare metoder de lett har lært seg, men ikke vet følgene av. Når de voksne morer seg med sånt, så er det vel greit for barn også å si rett ut hva de tenker eller mener? Såre noen? Men det er jo BARE ironi eller??? Mobbing er IKKE noe vi skal ha, verken mot barn eller voksne Jeg tror vi voksne må begynne å tenke oss om, og hva vi skal tillate. Det kan da ikke være underholdning og sitte å le av at andre blir duppert?????
Noen ganger tenker jeg sånn. Skal, skal ikke? Hva er det beste for meg? Jeg tenkte jeg skulle gå en trimtur, men i kveld vil ikke kroppen helt være med på det. Men da bestemte jeg meg for at jeg skulle gå likevel og så lovet jeg meg selv at det er lov å snu og gå hjem igjen om det blir for tungt. Smart hva? Ut på tur.
Så var det skuddårdagen. Endelig fikk jeg ferdig bakveggen på den lille låven min. Det ble en tømmervegg av litt tykke fyrstikker. En stige måtte jeg også ha, og bølgeblikk på taket der bak. Det foran var klart i desember. Men da rakk jeg ikke mer. Baksiden ble bare kledd med papplater, og malt sort. Gården sto inntil en vegg da, så ingen så det. Men nå skal det bli vår på gården, og da måtte jeg sette i gang med arbeidet.
Gårdsplassen her er uten snø nå, og det begynner å bli fint for alle. Krakken under kjøkkenvinduet er klar for en kaffekopp i sola, og hesten har kommet ut for å lufte seg litt i vårvinden. Lerka synger over jordene bak låven, og snart blir det nok løv på trærne. I morgen er det mars, og det er en av vårmånedene. Jeg koser meg med dette, og fantaserer videre om livet her på den lille gården……..
Det er vist det jeg er, kjedelig, både på bloggen og i livet. Ingen gidder vel å se naturbilder og lese mine funderinger, uten at jeg utleverer meg selv og hyler om alt som skjer i det virkelige liv, eller? Ja, sånn er det visst, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg skriver og legger ut mye forskjellig, fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg vil oppnå noe. Fint å bla i bloggen min senere og se tilbake. Jeg liker å bake, lage mat, drive med håndarbeid og være kreativ, jeg liker turer i skog og mark, tenke på helsa mi, ta ferieturer små og store, være med familien min og kose meg i hagen blant annet. Kjedelig sikkert for mange, men jeg har funnet ut at sånn har jeg blogget alltid, og sånn fortsetter jeg. Om du ikke synes om det, så gå videre. Jeg tenker at livet er fullt av hverdager. De er det faktisk flest av, og de skal bli bruke til noe hyggelig. Stå på! Ha en vakker dag.
Noen ganger tenker jeg virkelig, hva skjer??? Jeg makulerer flere år av mitt liv liksom. Lese, vurdere, ta vare på, eller kaste? Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med det man har i huset. Vil jeg at barna mine skal lese det jeg har skrevet ned i frustrasjon eller lykke? Vil jeg ta vare på det selv, eller vil jeg bli ferdig med å bli minnet på ting hele tiden? Noen ganger må man bare være litt hard mot seg selv. Rett i makuleringsmaskinen med en haug.
Men annet er skatter jeg vil ta vare på for meg selv. Hva andre gjør med det etter min tid, bryr jeg meg ikke om. Men jeg må kunne ta det fram, tenke og minnes. Jeg skriver, tegner, limer inn og lager en rar dagbok av det. Noen ganger farger jeg det med friske farger, andre ganger limer jeg inn foto eller bilder fra et ukeblad, et dikt jeg har funnet eller skrevet selv, en bit av en tapet, navntrekket til noen som har gått foran og så videre. Nei, jeg skriver ikke hver dag, ikke hver måned en gang. Min bok har jeg hatt i mange, mange år allerede. Noen år har en side, andre år har mange. Men det er en minnebok for meg. Jeg vet hvorfor jeg skrev det jeg skrev, og bare jeg. Andre vil ikke ane hva de dagene handlet om. For meg er dette en skatt. Prøv selv om du vil ha en sånn minnebok/dagbok. Det er verdifullt for meg i hvert fall.
Dagen startet aldeles nydelig den, etter at natteregnet hadde gitt seg. Vinduene var fulle av vanndråper, men jeg gikk da ut og tok bilder.
Jeg møtte Knerten, og han mente jeg burde komme meg inn igjen, for det var spådd storm!
Grusveiene var fortsatt fulle av holke, og nede i vika hadde det blitt et godt lag med vann over isen. Jeg valgte gangveien, som var lett å gå.
Jeg klarte meg bra, helt til jeg snudde og gikk hjem igjen. Da kom vinden, og det ble bølger i søledammene og regnet pisket meg i ansiktet. Gjett om det var godt å komme inn. Og stormen? Den ble slett ikke så lille her hos oss. Litt regn og litt knaking av vind, men så kom en fin solnedgang. Den tok jeg ikke bilder av, for da satte jeg meg ned med en varm kopp kaffe. God helg !
