Det er mye å tenke på for å beholde fokus gjennom en lang sommer. Men helsa er så viktig, at jeg synes ikke det er noe offer akkurat. Men om jeg klarer mine mål? Aner ikke…..
Jeg koser meg i helga, og det har allerede blitt både iskrem og kaker de siste helgene. Trimmer gjør jeg så ofte jeg kan. Nå som vi har det så varmt, er det vanskelig å få til de lange turene, men all bevegelse er jo bra. Man skal ikke være for streng med seg selv heller. Vi skal jo leve! Jeg nyter blomster og fuglesang, frukt og bær, god musikk og lesestoff i sommeren.
I dag lagde jeg meg litt bananis, for det synes jeg er godt. Pluss at det er uten laktose. Jeg fryser ned bananer i biter, uten skall selvfølgelig. Så tar jeg det opp, lar de hvile på benken noen minutter, og så kjører jeg det i hurtigmikseren med litt melk eller yoghurt. Nydelig, med smak av softis, synes jeg. Noen ganger blander jeg med jordbær, sjokolade eller litt karamell. Da blir det litt forskjellig smak. Men jeg liker det uten noe også. Denne gangen hadde jeg noen iskjeks. Markjordbær fant jeg i dag!
Så heldige vi er som har en Ligaya i blogglivet. Du er gull! Tusen takk for hyggelig sommerhilsen fra deg. Den varmet, Dette var så fint, og jeg skal ta godt vare på det.
Hei dere. Nå titter jeg innom bloggen igjen. Aner ikke om jeg rekker med så mye her før til høsten, men et livstegn kan jeg jo gi, før jeg tar en laaaaang sommerferie. Ute er det jo sydenvarme her hos oss, og da blir dagene annerledes enn når det regner.
Vi har vært på tur allerede i flere uker, men nå er vi hjemme en stund. Hagen trengte en skikkelig opprydning, og vi har jo familie vi vil være sammen med også.
Men landet vårt har så mye å by på, til alle tider. Det ble en vårlig tur i mai/juni. Vi kjørte fra sommerlig vær her i øst, opp i snødekt fjell og ned til havet på andre siden av landet. Alle årstider var det og ull måtte brukes, pluss regntøy. Men så fint likevel. Til Kannesteinen, Kråkenes fyr og under Steindalsfossen gikk vi. Høye brøytekanter, vind og vær, blomster og landskap, kos og hygge ble det.
I helga har jeg laget noen dører og vinduer. En låve har flere sider, og alle fire sider skal jo gjøres klar. Nei, jeg greide ikke la den røde låven stå der og vente til vinteren. Jeg bygger litt nå og da, for dette gjøre meg avslappet og glad.
Litt her og litt der blir det, og som du ser på døra, så er det gammelt og slitt. Men da kommer katten deres lett inn i hus, om den vil. Det var en katteluke der, men nå er det åpent under det hele. Ja, sånn går det med gamle hus. Jeg lagde en knaggrekke, hang opp et tau og en slitt rive. Ikke helt fornøyd med det, men da har jeg noe nytt å tenke på.
I gamle dager pyntet de husene sine med vinduer, som slett ikke var ekte vinduer. Men på avstand så alt fint ut. Fasaden var viktigere enn alt annet for noen. Jeg jobber videre jeg, og så får jeg se hvor låvebroa havner.
Når det ikke blir turer ut i skog og mark, er det fint man har litt blomster i hagen.
Men det går fort fra mye står i knopp, til der er ferdig. Magnoliaen synger på siste verset…..
Men andre vekster tar over der ute. I dag er det sommervarmt med tjue varmegrader. Det er godt for mennesker, planter og dyr. Jeg forsøker å ta noen bilder av fugler som bader der ute, men de er visst for raske for meg i dag. Jeg forsøker igjen…..
Det føles som en ny uke, men det er en ny helg på gang. I dag er heldigvis formen litt bedre. Lykke å klare å re opp senga selv, og rydde ut av oppvaskmaskina. Jeg har til og med ryddet vekk flagg og klær etter festen. Det ble for mye da jeg tvang meg til å være litt med på 17.mai, og det hevnet seg. I går satt jeg stille kan man si, og jeg leste ikke blogger eller annet. Ikke så mye fart i meg i dag heller, men det er mange hakk bedre enn i går! Sorry, om jeg ikke leser hos dere nå, men jeg må ta hensyn til meg selv. Nå er frokosten spist, og jeg strikker litt med restegarnet jeg har liggende. Ønsker dere en fin helg 🙂
Det ble tog på meg i dag, men så var det hjem. Så glad jeg orket å være med litt, men trist over at dagen ikke ble som tenkt. Det ble bare litt feiring. Men et minne ble det, og som regel kommer det nye 17.mai får vi håpe. Føler at det er mandag i morgen, men det er det ikke. Det er torsdag og fridag!
Skal jeg nå snakke om helse på dagen før 17.mai også tenker kanskje du. Men helsa må visst jeg ta vare på hver dag, hele året. Nye blodprøver ble det i dag, og så er det bare å vente på om det er mer jeg må forholde meg til? Kroppen vil ikke det jeg vil. Jeg tvinger meg til å trene, og forsøker å glemme at formen ikke er god. Men er det lurt? Ikke vet jeg. Gang etter gang velter den dumme krystallsyken over meg, om jeg tar det med ro, eller om jeg er aktiv. Men i dag måtte jeg sette meg ned. Når alt går rundt ved den minste bevegelse, er det ikke dagen for trim.
Jeg lagde noen dører til minilåven min, og tenkte litt. Med dørene litt på gløtt, så føles det spennende å tenke på hva som er innenfor. Hadde jeg vært inne hadde det vært godt å se at det er lys utenfor en nesten lukket dør. Tenke positivt er lurt. Så glad jeg har ordnet alt til i morgen. Orker jeg ikke, så kan de andre koke kaffe og finne fram mat og kaker. For besøk av mine vil jeg ha! Om jeg kommer meg til byen til barnetoget? Aner ikke, men da kan jeg glede meg over at de sender mye fint på tv. Så glad jeg kan ta det som kommer, uten å fortvile. En dag av gangen….
Er det ikke noe som heter det? Lille 17.maiaften? Fint navn da. Jeg har tatt fram litt festpynt, og i morgen skal vaser med flagg og litt grønt komme på bordene.
Her var det barnehagetog ved hovedveien i dag, med korps og det hele. Masse herlige, forventningsfulle barn, og rosaruss! Nå er det innspurt for de fleste. Jeg tar det helt rolig, for det meste er klart til i morgen. Hipp hurra, for lille 17.maiaften.
