“Barna synger julen inn” het den, og den ble visst spilt inn 1960. Det er noen år siden det. Vi fikk vår plate til jul i 1964, og den har fulgt oss siden som en skikkelig juleplate. Håper Heidi kan finne denne platen et eller annet sted nå. Det er jo så mye enklere når man har både bilde og navn på plata! Les innlegget hennes HER!
Bursdagskaken er snart klar. Det ble en ostekake med marsipanpynt.
Hun stoppet i døra av forundring. “Er du hjemme? Endelig. Så koselig!” Hun kvitret av fryd og så bare han, og ikke alt det andre.
Hun ble helt stum av beundring og overraskelse. Han fikk en god klem og hun satt i gang med gardiner, bilde på veggen og en krans i vinduet.
Hva i alle dager er det Heidi får meg til? Hun er jo radiokjendis, så her måtte noe gjøres. Du finner innlegget HER! For meg ble det fram med den gamle båndspilleren jeg kjøpte for konformasjonspengene i 1972!!!!!
Det ble litt av en prøvelse, for den virker slett ikke som før. Båndet hang seg opp, den nektet å spole, og det er så mye støy at man nesten ikke hører noe.
Men jeg fikk den i gang til slutt og kunne spille “Du Arne!” på den. Heidis minner er visst mine minner også. Det er en liten singel dette her, og med noen klokker og en gutt på framsiden tror jeg. Min mamma har den enda, så nå skal jeg snart hjem til henne å lete. Nei, Heidi får slett ikke denne platen av meg, for den tilhører vår familie. Ingen hos oss vil kvitte seg med den. Men vi kan kanskje få til en kopi til henne, om jeg er heldig. Det beste hadde jo vært om hun fikk en sånn plate selv. Men nå har jeg forsøkt å sende en liten smakebit på messenger til henne. Håper det er rett plate?
Barn av i dag forstår neppe gleden over å få frukt i gave. Jeg husker ved juletid et år som jeg var sammen med nabovennene mine. Faren deres hadde vært helt i Oslo på morgenen for å levere noe arbeid han hadde laget. Han hadde samtidig vært på markedet og kjøpt rester av frukt. Vi fikk en hel trekasse med klementiner på bordet, og så sa han. “Et unger!” Vi var ikke vonde å be. Glemmer det aldri, for hjemme fikk vi kanskje EN klementin hver i jula, og her fikk vi spise det vi orket.
Frukt til jul var det beste vi visste. Vi hadde et epletre i hagen, og det var vinterepler. De ble varlig ett og ett pakket i silkepapir og lagt ned i en eske som om det var egg. De skulle få modne til jul. Jeg synes jeg kjenner duften av de eplene bare ved tanken. Grønngule i fargen og så saftige. Ikke alltid like søte, men det var så godt. Noen hadde fått stygge flekker etter lagringen, og de ble skåret opp i biter til fruktsalat. “Himmels lapskaus” kalte mamma det. Som regel hadde hun kjøpt en boks med hermetisk frukt til dette og så ofret hun en appelsin også. Sammen ble dette julekveldsdesserten hos oss. Den kvelden fikk vi lov å ha sukker på frukten, selv om saften som den hermetiske frukten hadde vært i også var god. Så var det pisket krem. Med et dryss på den kremen også av sukker, så funklet desserten like mye som vinternatten der ute.
JULEKJEKS
100 g myk margarin
150 g sukker
1 egg
140 g hvetemel
1/2 ts bakepulver
25 g hakkede mandler
1/2 pl grovhakket kokesjokolade
De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.
