For meg er høstkos fargede løv, solsikker, stearinlys og strikketøy. Så fint med litt roligere dager kjenner jeg. Etter koronaen i vår, har jeg ikke fått tilbake den vanlige energien min. Jeg vil fortsatt, og står på, men blir så alt for fort sliten. Kroppen vil ikke det jeg vil, men jeg kjenner andre som har slitt med det samme, og de er nå mye bedre etter noen måneder. Tålmodighet er visst noe jeg må trene på. Heldigvis er jeg ikke så trøtt lenger. I sommer orket jeg ikke kveldene. Så leit når man ikke klarer å følge med i en samtale, eller på et tv-program, for man bare gjesper. Sakte kjenner jeg at kreftene vender tilbake. Så det er bare å trene på.
I sommer fikk jeg en tanteprinsesse til. Hurra! Så utrolig koselig med de småjentene mine. Tantebestemor er det fint å være. Jeg har strikket litt av hvert til dem, og nå er det den største som skal ha en drakt til nissefesten i barnehagen i desember. Koselig med småstrikk. Dette blir en selekjole, jakke og lue. Kanskje blir det votter og en bukse senere. Oldebarnet trenger også strikketøy, så det er bare å strikke på. Føler meg heldig og lykkelig over nye familiemedlemmer ja.
Ikke mye vakkert bilde! Lignet litt Mikkemusører? Men det er sokkene mine, et par slitte sokker til og med. Kliss våte!!!
Jeg sier at jeg skal ta litt etter litt, men gjør jeg det alltid???? Slett ikke. I går skulle jeg pusse vinduer og ikke noe mer, men så var det det at det begynner å bli høst da. Gardinene var så sommerlige at jeg bare flekte de ned. Med det resultat, at det ble mye mer jobb. Ute på terrassen pusset jeg fint i vei på vinduene og gjorde det jeg skulle, en stund. Men de store vinduene var så skitne at her trengtes det hardere skyts. På med hageslangen og vaskefille. Da ble det sølt vann overalt, og da kunne jeg like godt tørke av alt der ute også. Jeg snart snart pynte med litt lyng og annet. Plutselig var sokker og sko klissbløte, for jeg lærer visst aldri. Kle deg til det du skal gjøre, og hold deg til en ting av gangen. Men det ble fint da.
Så ringte en av jentene mine, og det ble kaffe med varm eplekake, friske bær og vaniljesaus. Lykke å ha en hel boks med markjordbær fra hagen! Blandet med multer og blåbær, ble det ren luksus på en hverdag. Klart vi koste oss, i ei stue UTEN gardiner, vaskebøtta sto midt på gulvet og terrassen var full av rot. Men hva gjorde det? Ingenting løper fra meg og om jeg er uten gardiner en stund, gjør vel ikke noe. Andre bruker jo ikke gardiner.
Men innen kvelden kom noen av gardinene på plass, så det ble litt lunt. I dag er det bare å fortsette når jeg får tid. Sola skinner, og det gir meg arbeidslyst!
Litt og litt, er lurt, for da blir det gjort. Jeg kunne vist dere mine skap og skuffer, før og etter rydding, men jeg tror ikke det er interessant. Men jeg rydder om dagen. Høsten invitere til det, synes jeg. Sommerklærne skal vekk og vintertøyet skal fram. Skapene i kjøkkenet trengte å ryddes, og jeg har strykning og klesvask å gjøre. Litt etter litt får jeg det unna. I går var det fryser og kjøleskap som fikk seg en runde. I dag er jeg støl! Det ble skikkelig trim det med den fryseren. Mannen i huset har fisket til vinterforrådet, men jeg rakk ikke å vaske den store fryseren før han fylte opp. Så da ble det opp igjen med alt, og det var tungt. Jeg følte at jeg bar ved! Masse bær har vi også der, og jeg måtte få fram kjølebagene for at det ikke skulle tine. Men nå er det gjort.
For hver ting jeg får unna, så føler jeg at jeg rydder i hodet også. I går kveld gikk jeg en liten tur i skogen og kjente på høstens ro. Sola var på vei ned, og jeg så rådyret i skogkanten. Det blir fort mørkt nå og det er like rart hvert år. Men høstblomster og stearinlys. Så koselig.
Tenk om vi skulle flytte sånn som flyttfuglene? Her seiler de over oss morgen og kveld. De øver for avreise.Flytte skal de, men først må alle ha lært seg å holde rekka si, og ikke minst ha sterke nok vinger til å kunne fly av sted.
Det går mot høst og det gjelder å feie vekk alle dumme tanker om at denne tiden er tung. Bind deg en krans av sommerminner og få i deg god mat, næring og væske.
I går forsøkte jeg å samle energi. Nei da, jeg er ikke så opptatt av sånt, men litt moro kan man vel ha? De sier at å stå midt inne i en sånn steinring, virker beroligende. Da prøvde jeg det da. Om jeg kjente noe? Ja!!!! Det duftet parfyme? Noe så rart? Hadde jeg vært overtroisk, hadde jeg vel tenkt det var en hilsen fra noen som har gått foran. Men jeg vet at parfyme eller tobakksrøyk, siver gjennom luften lenge etter at de som har vært der har gått. Her går det mange mennesker hver dag, så det er sikkert svaret, eller???? Ja, det er jo bare å under over, for jeg vet hvem som bar en sånn parfyme en gang…….
Men det var helse jeg skulle si litt om. Min helse. Så egoistisk tenker du kanskje, men det er nå mitt problem jeg slåss mot. Etter en uke med ferie og mye god mat, var det ingen bevegelse nedover på vekta denne gang. Men jeg holder meg der jeg er, og det er gull. Jeg har forsiktig begynt å trene litt øvelser igjen. Det har ikke vært lett. Kroppen vil liksom ikke. Jeg blir sliten av ikke noe. Sykkelturene i ferien gikk mye bedre enn forventet heldigvis, så det går framover, For to uker siden, ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sykle hjem etter en tur, og jeg har elsykkel? Merkelig med en kropp som ikke er på topp. Nå er det ikke lenge til jeg skal på kontroll for alvor med 24 timers blodtrykkstest. Jeg gleder meg ikke, men håper alt jeg har gjort det siste halve året viser gode resultater.
Det ble en ukes høstferie i det fine været. Vi syklet litt langs Gøtakanal, og det var jammen fint. Ikke bakker, flatt, fint og så sol. Herlige dager gjennom den gryende høst med frisk luft og duft av korn og mose.
Vi startet ved Lyrestad en av dagene og syklet ned til Tåtorp ved Vikenvannet. Tre mil hver vei var det, men med “el” så er det jo ikke annet en stjerten som ble sliten.
Her ser du ruta mot Østersjøen på øverste bildet, og veiene er av grus, ofte med gress i midten. Vi har masse igjen å sykle en annen gang, og det er fint å tenke på.
Langs veien var det fortsatt blomster å finne.
Noen kuer og hester fulgte oss fra andre siden av kanalen.
En dag syklet vi mot vest også. Da kom vi til Sjøtorp ved Väneren. Jeg fikk se Vattentrappa og mye annet artig på den sykkelturen. Til og med Sveriges minste ferje fikk jeg oppleve. Så artig med en bitteliten linferje fra den ene til den andre siden av kanalen.
På kveldene var det nydelige solnedganger og flokker av kaier som samlet seg på trådene.
Det ble en tur til Karlsborg ved Vätteren også, der vi gikk til fortet.
Det ble fine minner jeg kan ta meg seg inn mot kaldere tider. Nå er det tilbake til hverdagen. Ha en fin ny uke.
Melankoli hører høsten til, men jeg liker den følelsen også. Litt vemod over en sommer som er over, og forventning til fargen er det nå. Så kommer den stille tid, men løvfall og en nesten sorthvit natur, før rimfrost og snø overtar. Vemodig det også, men en tid for roligere dager føler jeg.
Ja, jeg er vel heldig som elsker årstidene og nyter alt vær. Fortsatt er det markjordbær i hagen og edderkoppene spinner fortsatt sine nett for å fange et bytte. Det er spådd regn her. Jeg synes det blir koselig med stearinlys, strikking og ro på kveldene. Eplekake har jeg litt igjen av i fryseren som jeg kan ta til en kaffekopp. Jeg jeg har funnet fram raggsokkene. Vi må forsøke å nyte det vi har, for plutselig er det sommer og sol igjen. Årstid følger årstid, og vi må bare ta det som kommer. Ha en fin ny uke.
Nydelig i skogen om dagen. Så fint lys, og så vakre farger.
Synes alt blir litt eventyrlig og spennende.
Denne uken skal jeg utforske mer natur, så det blir nok ikke stort blogging. Jeg kaller det en liten høstferie. Ønsker dere fine dager i en ny uke, og se etter spennende farger og former.
Sånn variasjon det kan være fra dag til dag. I går fortalte jeg om høsttegn og råtne trær og her er solnedgangen da. Den var blå i går.
I dag har det plasket ned her. Ikke en fugl har kommer for å bade. Det var jo som storm i fuglebadet. Nå blir det spennende å se om vi får en skikkelig fin solnedgang i dag? Det har sluttet å regne, men jammen det det ganske så grått.
