Har du minner fra din barndoms påske? Det har jeg, og det føler jeg meg heldig som har. Jeg har fortalt dere om det før her på blogg, men det kan vel gjøres igjen. Hos oss var det en stor forventning til denne høytiden. Vi fikk appelsiner, en hel en hver!!!!Mamma knadde sammen en mengde kakedeiger, for småkaker måtte vi ha. Så var det kunstig marsipen. Ekte vare ble for dyrt. Marsipanen ble trykt ut i former og det ble de herligste gule påskekyllinger, høner og haner. Hvem gjør sånt i dag tro? Jeg gjør det, med glede, men jeg lager ikke marsipanen selv. Det blir kjøpt ferdig. Her har jeg brukt Remamarsipan. (Nei, jeg har ikke blitt bedt om å reklalmere ikke for dem.) Den marsipanen er lett å jobbe med, synes jeg. Odensemarsipanen er jo mye bedre i smak selvfølgelig.
Jeg har arvet noen av formene fra barndommen og kan fortsatt lage mine favoritter. Pelikanen og katten var de jeg synes var finest den gangen.Husk å ta på plasthansker om du skal kna inn kondittorfarge. Kjedelig å ha gule fingre i dagesvis etterpå! Jeg fukter alltid litt tørkepapir med matolje og smører formene med det. Så tørker jeg godt ut av dem igjen, før jeg trykker i marsipanen. Fortsatt kan det være vanskelig å få ut figuren hel. Om du gjemmer igjen en liten klump der føttene er, kan du trekke figuren lett ut. Så er det bare å skjære av det som er for mye og jevne litt på det hele.
Når jeg er klar, drysser jeg over litt melis og lar de tørke på benken noen timer. Jeg oppbevarer dem lagvis i en boks med smørpapir mellom lagene, så de ikke klistrer seg til hverandre.
Så er det bare en liten ting til. Hvordan skal jeg klare å ikke spise dette før påsken kommer????
