Litt rar?

Det lysner til en ny dag! Synes du bloggen min har blitt litt rar i det siste? Jeg har mye mer fokus på helse og helsegevinst enn før. Ja, sånn måtte det bli. Jeg liker fortsatt kreativitet og malesaker, turer i naturen og frisk luft. Men akkurat nå, er jeg så opptatt av helsen min, at jeg nesten glemmer nesten alt annet. Jeg må fokusere, og det vises visst tydelig på blogginnleggene mine også.

Høsten var lang og tung, synes jeg. Livet snurret rundt som et sagblad med skarpe tagger. Det rispet litt her og rispet litt der. Jeg fikk sår og merker som ikke grodde, før nye sår kom. I helga malte jeg det sagbladet med rolige farger. Jeg minnet meg selv på barndommen, der jeg søkte trøst i stallen hos hesten når ting buttet i mot. Skarpe kanter har de sagbladet fortsatt, men jeg bryr meg ikke. Jeg skal konsentrere meg om annet.

Jeg var glad da advent kom, og jeg kunne tenke på noe annet. Jeg brydde meg liksom ikke om det legen sa, for jeg tenkte at dette skulle jeg da bare fikse etter jul en gang. Men sånn ble det slett ikke. Det ble mindre turer ut, og mer mat kan man si. Jeg eide ikke motivasjon til å snu tankesettet mitt, på grunn av mye annet som var omkring meg. Dagene ble bare som en grå masse, uten noe som helst glede. Så rart kan det bli noen ganger.

Men etter nyttår har alt snudd. Jeg har godtatt noe, avfunnet meg med annet og begynt å være litt egoist. Noen ganger må man tenke litt på seg selv, og sette seg selv i fokus. Jeg teller jeg også, nemlig. Derfor er bloggen forandret for en stund, fordi jeg er i en prosess mot bedre helse og bedre humør. Stengslene har jeg sparket vekk, og tåka har lettet.

Det lysner det ute, mer og mer hver morgen. Fargespillet i soloppgangen gir håp og pågangsmot. Over skyene er himmelen blå.

Sol og vekst

Vi har hatt sol i dag, selv om det har vært noen skyer også. Skikkelig vårvær, men som det har blåst der ute. Iskaldt vind spør du meg. Nå er sola på vei ned, og den farger himmelen igjen.

Jeg måtte ta meg en tur ut. Se som det spirer og gror etter dager med fem pluss. Snart snøklokker og klosterklokker, pluss krokus. Men enda er det mye gammelt løv som dekker over her og der, og det er kanskje godt. Fortsatt er jeg ikke trygg på om den vinteren kommer tilbake, og da kan det kanskje være godt for plantene å ha ei dyne av fjorårsløv som varmer.

Helse, del 5

Husker dere denne? Jeg viste den fram for noen år siden, da jeg også skulle ned i vekt for å få skikk på blodtrykket. Åtte perler på en pinne. Den gangen klarte jeg fem, men de måtte dessverre opp på pinnen igjen!!!! Ingen andre enn meg vet hva det betyr. For hver perle jeg slipper ned i bunnen av skålen, så har jeg klart en kilo. Klarte jeg det ikke, så er det opp med perlene igjen. Jeg er så stolt av meg selv. Det går fint, fortsatt. Tre perler har jeg tatt av igjen, og den fjerde er på gang. Hadde du likt det bedre om det fikk feil vei? Noen ganger lurer jeg på om verden har blitt sånn. Jo mer negativt man kan klemme ut av seg, jo mer oppmerksomhet. Klarer du ikke å gå ned i vekt når du skal, så får du oppbacking. Men hva om det går bra? Gladnyheter selger visst ikke det. Men det blåser jeg i. Jeg er så glad på mine egne veine, nå at jeg kjenner at jeg stråler midt i vinteren.

Femte gang med kontrollveiing i dag, og jeg har klart 700 g til,  3.2kg tilsammen! Hurra, jeg er så fornøyd. Det skal bli så spennende å se om jeg klarer blodtrykknedgang med dette opplegger? Det er jo det som er viktig for meg. Gjør jeg ikke det, så har jeg i hvert fall fått mindre å bære på til våren. Vel gjennomført til meg selv!

Årets vår!

Våren er født! Nå går det mot lysere tiden og friske fraspark. Snart grønnes det der ute og lerka vil synge over smeltet snø. Snart. Det er bare å begynne å glede seg !!!!

Våren ligger der og gurgler og ler. Snart vokser den seg stor, og vandrer ut i grønne enger. Min lille vår er laget av marsipan, malt med konditorfarge og lagt ned i gele! Synes det ble en festlig påminnelse om at vi har mye å glede oss til. Vekst, grønske, blomster, fuglesang og en sol som varmer oss etter vinterkulda.

Heia!!!!

Alle hjerters dag! Heia, for deg og for meg. De blir heiet fram i OL. Men hvem heier på deg og meg? Vi får gjøre det selv om ikke andre heier. I dag vifter jeg med flagget, roper hurra og heier på bedre tider for oss alle. Vi trenger positivitet og godvilje i livet. Hvorfor? Det gjør noe med oss om vi føler at vi blir sett, hørt og behandlet hyggelig. Det gjør noe med deg selv også.

Smiler du til andre og sier noen gode ord, så gir det så mye tilbake. Om man møter et surt tryne og negative kommentarer, så følger i hvert fall det meg resten av dagen. Selv om det er ukjente mennesker som slenger ut av seg dumme ord, så henger det liksom over meg etterpå. Klart man har rett til å klage når ting er bedrøvelig, det er ikke det. Men om vi kan klare å smile litt gjennom tårer, så tror jeg dagen går litt bedre.

Tvangssmile til seg selv i speilet liksom? Ja, hvorfor ikke. Om det er det eneste smilet du får om dagen, så kan jammen ditt eget stive smil i speilet være gull! Ha en vakker dag.

Mitt favorittvinterbilde

Utifriluft spurte om vi hadde et favorittvinterbilde. Du finner utfordringen HER!

Jeg måtte lete litt, for denne vinteren hadde jeg ikke akkurat så mange bilder av vinter. Men her er det jeg synes er fint. Jeg tok det i februar i fjor. Da var det kaldt, og masse is og snø. Jeg “plukket” en haug med istapper og lagde denne lyskronen. Snøen dalte ned og dekket lysslyngen, så det ble skikkelig fint skinn i istappene.

Strikke og strikke

Så artig å strikke noen barnekjoler. Det er lenge siden sist vi har hatt små jenter i familien. Men nå kommer jentene på løpende bånd. En kjole er klar, og nummer to er på pinnene.

Dukken min måtte prøve den som er klar. Hun er litt vel liten til en kjole i størrelse ca. 2 år, men det gjør ikke noe. Dukken var fornøyd hun, med fotsid kjole!

Enda er den for stor, til hun som skal ha den, men små barn vokser fort. Kanskje til jul eller? Den første er litt lysere grønn enn den andre jeg har begynt på nå. Gleder meg til å se prinsessejentene mine i dem.

Vårlige farger.

Nei, jeg har det ikke sånn nå, men jeg trenger å se farger! Bilder jeg hadde i arkivet fikk meg til å smile! Det er fortsatt februar og alle venter og venter på våren som skal komme der framme en gang. Det er godt å ha noe å se fram imot. Jeg gleder meg stort til vårblomstene.Disse bildene er også fra tidligere år. Men jeg gleder meg til den gule hestehoven, turer i marka med matboks og en fin kopp, kjenne sola varme på vinterblek hus, se dyrene i landskapet og kanskje finne froskeegg.

Noen ganger blar jeg meg fram både her og der for å finne noe som gir glede. Jeg falt for dette under her. Det var et smil fra alle tingene, og det fikk meg til å smile også. Vårlige farger trenger vi nå!

Badefrosk med Bobler og Musikk//Eva Skål 24cm//Hesten Mulle På Engen Mugg//Mummi Lunsjboks Grå

Isbjørnkake

Selv om jeg ikke har vært på Svalbard noen gang, så kan man vel drømme! Isbjørner, blå isfjell, hvit snø og vinterlys……

Først måtte jeg lage isen. Gelatin og vann ble smakt til med sitron og vaniljesukker. Så lot jeg det stivne, før jeg skar noen hull i geleen. Jeg smeltet det jeg tok ut, og farget det med blå konditorfarge og litt melis. Det ble helt tilbake ned i hullene, så det ble skikkelig Svalbardis. Kaken var en rest jeg hadde med smørkrem. Den snudde jeg rundt på fatet med kremen ned.

Først et lag med melis og vann, før jeg drysset over melis.

Så kom det artige. Jeg kunne legge på geleen der jeg synes det passet. Jeg lagde en isbjørn og en liten unge av marsipan.

Det ble en skikkelig artig isbjørnkake, synes jeg. Jeg har ikke vært på Svalbard, men Svalbard kom til meg.

 

Brødbaking.

Jeg fortalte at jeg bakte brød i går. Så godt med fersk gjærbakst. Jeg har min egen oppskrift som jeg liker. Et forsøk på pyntebrød ble det denne gangen, og det var gøy. Første gangen jeg forsøker å skjære mønster i deig, men det blir ikke den siste.

Jeg bakte ut brødene, la de i formene og drysset over med hvetemel, før jeg satt de til heving. Når jeg baker denne oppskriften og har brødet i former, får jeg to fine brød. Rett før de skulle inn i ovnen snittet jeg med en sylskarp tapetkniv. Uvant og rart, men det ble da mønster.

Knallmoro og nesten litt trist å skjære brødet i skiver. Oppskriften min ligger hos Brød&Korn og den finner du HER.