Mislykka….

Ja da, det blir ikke supert hver gang jeg baker. I dag skulle jeg fikse en haug med kanelsnurrer. Det er så godt å ha litt i frysa. Det var en stor deig, så det ble mange plater med bakst. Jeg har varmluft og kan sette inn flere brett av gangen. I dag glemte jeg meg bort. Stekepanna er jo mye høyere enn de platene. Kanelsnurrene på platen under, ble paddeflate og hvite. Jeg ble så irritert at jeg glemte å ta bilder av det. Men du ser den jeg holder i hånda er brun nå. De måtte inn en tur til i ovnen, for å få farge og bli gjennomstekt.

Jeg vet hva jeg skal gjøre med de flate. Det er snart fastelavn og Valentine. Jeg deler de i to og har i krem, før jeg legger på “lokket” og pynter dem. Mislykka i utgangspunktet, men det er ingen problem å spise dem også. Nå venter oppvasken, og litt annet.

Disse skal i frysa, men noen smaker vi på i ettermiddag. På benken står det brød til heving, men de får du se siden.

Hva nå?

Ja, hva nå? Jeg har på følelsen at vi er langt ut i våren allerede. I går var det sju grader i skyggen og sol fra skyfri himmel. I dag er det det samme. Det er påskevær! Rart å tenke på at det plutselig kan komme snø og kulde igjen. Man liksom glemmer det helt. I går ble det to turer ut. En tur i sola, og en i mørket. Grusveiene var glatte her og der, men i sola så man jo hvor det var glatt. På kvelden gikk jeg asfalt og der var det supert. Vinteren blir jo ikke så lang med sånt vær!

Ellers rydder jeg i tekster og foto om dagen  når jeg har tid. Artig å leke litt med bilder. Sånn ble dette, etter at jeg fikset på det. Ser du typen som er ganske så grinete over dagen. Hadde han smilt, så hadde kanskje andre smilt også tenker jeg.

Dette er originalbildet. Ganske så kjedelig, sånn fargene er der ute nå. Jeg gleder meg til farger igjen. Men enn så lenge, får jeg fikse fargene selv.

Garn er gøy. Jeg har gått en haug med restegarn i friske farger av en veldig snill nabo. Gleder meg til å strikke eller hekle av dette. Farger!

Helse, del 4

Skal hun bake nå igjen tenker du kanskje? Nei, ikke i dag. Men har du tenkt på hva ting veier? Hold opp  to kilo med hvetemel i hånden. Hvor lenge orker du? Jeg orker ikke lenge. Legg på en halv kilo smør, og se hvordan det går? Går det ikke sier du? Nei, det er ikke lett.

Men den mengden har jeg tatt av siden midten av januar. To og en halv kilo høres veldig lite ut, men på denne måten skal jeg si du kjenner hvor mye det er. Jeg vil ikke gå og bære på dette hele tiden lenger. Vekk med det!

Ukene går fort av sted, og jeg forsøker som best det går å holde meg til planen min. Helga var besøk og selskap, og jeg har forsøkt å være flink med maten. Her hjemme bestemmer jeg, så det går greit. Men det er ikke lett i andres opplegg. I dag viste vekta likevel en halv kilo til ned. Det får jeg være fornøyd med denne uka. Nå er det på igjen, og jeg er fint tilbake til malen min. Målet var en kilo i uka, men det er ikke så lett å få til bestandig, om jeg ikke har stålkontroll. Men litt ned, er bedre en ingenting. Tenk om jeg hadde gått opp? Nei, jeg fortsetter med friskt mot. Fem uker til kontroll!

For full!

Her om dagen leste jeg inne hos Karidansen om gjenåpningen, og folks jubel over drikkestopp. Ja, vi har vel alle et forhold til alkohol. Enten liker vi det ikke, vi liker det for mye, eller vi tar et glass i et selskap og ferdig med det. Jeg er i den sistnevnte kategorien. Mange har et bilde av hvordan påvirkede er, men de har aldri sett seg selv i den “tilstanden”. Jeg som drikker fint lite, får se og oppleve sider av de jeg er sammen med, som de ikke vedkjenner seg etterpå. Det verste er at om du ler på en fest, ja da er du sikkert full!!!!

En gang skulle vi ut og spise en hel gjeng. Jeg som ikke bryr meg om drikkevarer, var sjåfør i min bil og en av de andre som holder seg unna alkohol var sjåfør med en annen gjeng. Vi var på forspill først, og det var en munter gjeng som la i vei til spisestedet. Vi som var sjåfører måtte parkere etter å ha sluppet av de andre, så vi kom naturlig nok litt etter. Moro hadde vi det også, vi vitset og lo sammen.

Vi to ble strengt stanset i døra. Ikke tale om at vakta skulle ha inn så fulle damer????? Vi begynte å le enda mer, men det hjalp ikke! Inn kom vi ikke. Til slutt fikk vi ringt inn til en av de godt voksne damen, og hun kom ut og ba vakta ta affære. Vi måtte virkelig ta oss sammen, puste på vakta først, så han fikk kjenne om det luktet fyll av oss. Så kom vi inn da. I disse koronatider hadde vi vel stått der ute enda, for ingen skal jo puste på hverandre i dag. Vi har ledd mye av dette etterpå kan man si.

Du finner innlegget til Karidansen HER!

Festkaken er klar.

Litt av en jobb har det vært, men nå er kaken klar. Det tar tid å lage en bamsekake! Pynt skulle det jo være, både her og der. Sukkerpastaroser, blomster, hjerter, druer, blonder, perlesukker og hakket sjokolade gjorde seg.

Nå er den klar, med alt som jeg fikk plass til. Gleder meg til å dele den med de som skal ha den på festbordet i helga.

Ikke få panikk!

Det gjelder å ikke få dårlig samvittighet og skamme seg. For hva? Jeg spiste ute i går, og det ble pizza, på en torsdag!!!! Det var så godt, og jeg tok to biter mer enn jeg hadde tenkt. Men jeg trenger ikke få panikk. Jeg skal spise litt av hvert, og i dag er det bare å fortsette med planen min. Tilbake til normalen, så går det så bra så. Men jeg kan ikke tillate meg sånt hver dag. Det er ofte store fristelser der ute. Litt, men ikke mye, går bra, bare jeg ikke blir for sulten. I går var vi ute og kjørte i timesvis, og lunsjen, den ble det ikke noe av. Jeg var supersulten når pizzaen endelig sto på bordet på spisestedet.

Hadde denne turen vært planlagt og ikke spontan, så hadde jeg tatt med et par knekkebrød i veska. Det hadde jeg alltid før. Jeg reiste mye rundt i bil med jobben, og det var slett ikke alle steder man fikk tak på mat i en fart. Å bli for sulten er ikke bra, når man skal passe vekten. Nå er matboksen min igjen på plass i veska. Klar for nye oppdrag!

Gjett da?

Dette ble dagens favorittbilder.

Klarer du å gjette hvor jeg har vært? Ikke et sted da, men litt rundt omkring.

Jeg ble med på en biltur i dag for å hente noen varer. Så godt å gjøre noe helt annet. Kosa meg skikkelig.

Hva med deg?

Liker du vinteren? Ja, ute er det vinter og vakkert. Sola har skint så fint på nysnøen i dag. Jeg elsker å ha vinter for en stund, og så får vi vår. Andre jeg kjenner forstår seg ikke på meg, men det blåser jeg i. De kler seg i tynne klær og joggesko, bare ankler og tror det er vår, bare kalenderen sier februar liksom. Men det er vinter. Jeg trenger ikke fryse tenker jeg. Om de synes jeg kler meg som en ball, så blåser jeg i det. Jeg koser meg på mine turer og kan lage engler i snøen om jeg vil. For med ei god hette, varmt tøy og støvletter, lurer ikke snøen seg inn noe sted. Herlighet så deilig og hvitt, lyst og trivelig.

Ellers har jeg fikset mer kakepynt i dag. Roser, prestekrager, hjerter og bittesmå forglemmegei. Blomstene minner om det som skal komme framover. Tenk hager, skog og eng fulle av blomster. Vi har mye å glede oss til.

 

Kakepynting på gang.

Jeg jobber med denne kaken min om dagen. Ja, det tar tid å lage en kake til et selskap. I går lærte jeg meg å lage blonder. Det luktet brent olje over hele huset og av meg også. Men jeg fikk det til til slutt. Så glad da jeg fikk en oppskrift av @Hageblomst på Insta. Hun delte villig hun, men man må finne den rette balansen selv, fant jeg ut. Hvor varm panne, hvor tykk røre, hvor mye eller lite olje? Jeg har stekt en del kan man si, før det endelig satt. Nå er blondene  til høyre klare til kaken. De er så sprø at jeg kan knekke dem av i biter. I går bakte jeg kaken, og fikk på litt smørkrem. Nå skal den stå i frysa til helga. Jeg gleder meg til å montere den kaken, med bamsen på toppen. I dag må jeg lage blomster av sukkerpasta, så de får tid til å tørke litt. Gjør jeg ikke det, så faller de lett sammen på kaken. Min kake blir ikke en sånn moderne som er superhøy, for det lager andre.

Mitt ego…..

FRAMPÅ ELLER?

Stikk fram nesa

og du skal få merke

at snart står noen der med en kniv.

Klar til å kappe alt som kommer,

klar til å stoppe alt nytt liv.

Du må for all del ikke tro

at du er noe.

Du må for all del tråkkes ned.

Stikk fram nesa for å leve,

og du vil møte motstand

og bli hundset med.

Stikk fram nesa

og brøyt deg vei.

La de andre ordne med sitt.

Har du mot,

så legg i vei,

ut i livets tøffeste ritt.

Stikk fram nesa

og ikke tvil.

Vær den du er,

men med stil…..

Dette diktet skrev jeg i 1995! Hvem er jeg egentlig. Hva var jeg, og hva har jeg blitt? Har du lest innlegget hos BforB?

Du finner det HER!

Hun lurte på hva jeg så når jeg var ute og kjørte og så ut av vinduet? Det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig har forandret meg. Og det er ikke til det bedre!!!!Jeg var mye mer meg selv, og mer original som ung. Som voksen og eldre, har jeg moderert meg, for liksom å passe inn. Stadig fikk jeg høre at sånn kunne jeg ikke mene, sånn kunne jeg ikke si, og for all der jeg kunne ikke gå kledd sånn eller være med på det eller det! Men nå jeg har begynt å ta det tilbake, igjen. Hvorfor i all verden skal vi være som alle andre? Jeg er meg, og du er deg. Opp med hodet, tenker jeg nå. Dette bildet lagde jeg for over tjuefem år siden. Da forsøkte jeg å finne igjen meg selv. Men hva har skjedd? Så dumt at kan skal la seg trykke ned av andre. Jeg vil ikke tillate det lenger…….