Krasj og potetlompe!

Har du kokte poteter igjen? Hva med krasjede poteter? Knallgodt til fisk, kylling, egg, pølser eller kjøtt.

Klem potetene flate og dryss over reven ost og pizzakrydder, eller noen skiver gulost og litt grillkrydder. Inn i stekeovnen på varmluft ved ca. 200 grader, til osten er smeltet og gyllen. Det tar ti minutter det. Kos deg! Her blir det lunsj med eggerøre og spekeskinke til!

Eller lag deg potetlomper i en fei! HER finner du oppskriften jeg skrev på blogg i september.

 

Poteter er mat

Hva gjør vi med rester av poteter? Spiser du i det hele tatt vanlig kokte poteter? Poteten kommer opprinnelig fra Andesfjellene. Der dyrket Inkaindianerne den både som mat og en gudegave. I Europa var det ikke lett å innføre den. Men da de franske “potetprestene” som de ble kaldt, snakket varmt om poteten som hjelp mot den tids hungersnød ble det fart på dyrkningen. De kongelige tvang bøndene til å dyrke den. På 1700-tallet ble det for eksempel befolkningsvekst i Norge, fordi de begynte å spise poteter.

På høsten i 1996 fikk jeg med en liten bok med 100 potetoppskifter da jeg kjøpte ukebladet Allers. Så spennende. Jeg bakte til og med en kake med poteter i den gangen. Skulle ønske  noen slo et slag for potetene igjen. Kokte poteter er sundt det! Men hva gjør vi med å kokte poteter som er igjen etter middag tenker du kanskje. Knus de lett og legg de i en pose i frysa. Så har du base til potetmos. Eller hva med å lage deg noen potetlomper som du kan steke i stekepannen. Oppdelte kokte poteter kan stekes til middag eller lunsj. Legg skiver over en kjøttform og dryss over litt ost, eller bruk det i en suppe. Har du poteter så har du mat het det før. Jeg tror vi må begynne å tenke sånn igjen.

Hvem er vi?

Hvem er du og jeg i et nytt år? Som en gammel erfaren dame, som ung eller som et barn? Jeg tror jeg vil tenke som et barn. De har nysgjerrigheten i behold. Unger har kreativitet og fantasi, og de elsker eventyrlige opplevelser, historier og eventyr. De leker i snøen uten å være flaue, de smiler av tull og ler av seg selv når de ikke får til alt. Men klart de gråter også. De tar seg ikke sammen for ikke å vise følelser akkurat. Det å være barn kan ha sine fordeler kanskje? De blir hysjet på når de sier noe upassende, men de omkring glemmer det like fort. Om de synger høyt og urent, så gjør ikke det noe.. De blir klappet for likevel. Når de er lei seg, får de trøst og når de deler sin glede ved å danse, så danser andre med. Unger kan være som de er og ingen synes det er rart!

Jeg er ikke et barn, men jeg føler at jeg kan ha barnet i meg enda. Jeg vil være meg selv, sånn jeg er, rett og slett. Det er et nytt år og vi trenger ikke begrense oss her inne på bloggen, eller i livet. Vi kan leve med hele vårt spekter av tanker og følelser. Kan du ikke det i det virkelige livet? Da er det bare å slå seg løs på blogg. Her er du velkommen!

Så kult!!!!

Hjertet hoppet litt ekstra da jeg tittet innom Pensjonsistgunna i dag! Jeg var på listen over blogger hun anbefaler. Så stolt og glad. Tusen tusen takk for fine ord! Bloggblokka er stor og variert, og det er så fint med folk som framsnakker andre. Blogget har jeg gjort i mange år allerede, femten år har det gått, og det har jeg ikke tenkt å slutte med heller. Jeg blogger på min måte, og du på din. Bloggen har gitt meg så mye. Alt fra jobb i over ti år til nye venner, tips, ideer og kreativitet. Sammen er vi sterke når det kommer til omsorg, sykdom og helse. Noen dager er leie og da er det godt å titte inn her og få støtte eller vi støtter andre. Andre dager feirer vi og det er en glede og glede seg med andre.

Her kommer en haug med friske tulipaner som takk!!!! En takk til Pensjonistgunna og en takk til alle dere andre som er inne hos meg og andre, kommentere og leser. Hjertelig takk!

Tåler det ikke….

Jeg tåler ikke hyasinter eller svibler som de også heter, men likevel kjøpte jeg fem stykker i dag! kun er tier pr. stk! Hvorfor gjør jeg det? Disse var ikke i blomst, og de skal få stå mørkt og kaldt i flere uker i kjelleren. Når det begynner og våres, skal jeg sette de ut på terrassen. Der skal de få blomstre så mye de vil og jeg kan se dem gjennom vinduet. Jeg kan ikke ha sånt inne, men ute kan de glede meg stort. Gleder meg!

Helse i et nytt år….

Så er det nytt år, med helse også. Jeg har ingen forsetter, men fortsetter fra i fjor. Over ett år har jeg jobber hardt med meg selv, men i jula skled det litt ut her. Jeg har snart kontroll hos legen, så fra i dag er det tilbake til hverdagen og vanlige rutiner. Nå er det masse frukt, og jammen fikk jeg ikke tulipaner i helga også!

Vi har godterier igjen, men jeg sier til meg selv at det er ikke mitt. Det går faktisk så bra! Jeg tar jo ikke noe som tilhører andre!!!! Jeg har gått en tur i dag, men det var skummelt glatt under den lille snøen som kom i natt. Ikke lett å holde verken tempo eller balanse da. Jeg har blitt kjempeforkjølet igjen over natta, så jeg er litt irritert. Lurer på om det er allergi denne gangen? Jeg kokte meg gløgg sent i går kveld, og den gløggen hadde jeg aldri forsøkt før. Den var fulle av smakfulle krydder og jeg tenkte slett ikke på det. Jeg vet jo at jeg reagerer på litt av hvert sånt. Så her sitter jeg med nesa i en klut, igjen. Det blir spennende å se om det er over i morgen, eller om jeg nok en gang er smittet av et eller annet……

Årets første dag…

Årets første dag går mot sin slutt. Trøtt i dag, men det er vi vel alle tenker jeg. Vi fikk en koselig kveld i går med gjester, god mat og prat.

Den første dagen ble ikke som tenkt, men hva gjør det? Det kommer vel nye dager. Her ble det gjester på rester i dag, og da ble det ingen lang trimtur som jeg hadde tenkt å starte året med. Men så trivelig å få besøk av ungdom i huset. Prat, latter og liv, er sundt det også.

Enda har jeg ikke tenkt å rydde vekk jula, som mange har gjort skjønner jeg. Her blir det jul til trettendedag, som vanlig. I morgen er det hverdag, og da starter det nye året føler jeg. Tilbake til hverdagen og en sunn livstil for bedre helse. Jeg gleder meg til å ta fatt!

Nytt år!

Hva vil det nye året bringe? For meg er det nye året som et tre. Det må få tidlig sette stødige røtter og få godt feste. Vinteren må det overleve. Snø og frost, solskinn og tørke, vind og sterke stormer. Om det klarer vinderkulda, vil det spire i våren, få friske løv og nye greiner i sommeren, gi skygge i tunge dager, beskytte mot regn i høsten og stå sterkt når det igjen møter kulde og vinter.

Men enda er det nye året nytt og uerfarent. Det vet ikke helt hvor det skal finne feste eller hva det skal møte. Det danser ganske rotløst hit og dit.

Det er bare å ønske alle lykke til i det nye året, og håpe at det vil bringe oss trygghet og glede.