Kan jeg spise dessert når jeg lever på diett? Klart det, det gjelder bare å holde kontroll på hvor mange kalorier jeg er villig til å ofre av annen mat eller frukt. Min trollkrem er til to, og det er helt innafor.
1 eggehvite blandes med 2 ss tyttebærsyltetøy. Klart jeg kunne hatt i fem skjeer syltetøy, men jeg skal jo holde kontroll. Visp det hele til det er en fin krem. Hell det i et pent glass, og topp det en spiseskje med mager vaniljeyoghurt. Nydelig. Bildet er i fra jula, så den sukkertøystange droppet jeg i går selvfølgelig.
Føler meg nesten litt på bunnen i dag. Svimmel og rar! Det er som om jeg har hatt influensa med feber og det er første dag oppe igjen. Men det går over. Jeg har bare fått den tredje vaksinen. Det er jo godt jeg ikke har korona.
Ikke annet å gjøre enn å ta det med ro når kroppen streiker. Jeg har strikketøy, hobbysaker og tv, så det går fint. Blir jeg for sliten, så er det bare å legge seg litt. Snart er jeg på topp igjen. Jeg jobber mot det. Formtopp! En dag av gangen med sunt kosthold og turer ut i naturen. Jeg heier på meg selv og forsøker å gå fort, spise nok og sundt, smile til meg selv i speilet og love meg selv, at nå er det nok. Heretter skal jeg være flink, men ikke på lørdager da! En dag i uka er det lov å kose seg, men det var i går…..
Jeg liker å utfordre meg selv. I dag var det tid for å fikse en kakebamse. Om jeg ikke forsøker, så vet jeg jo ikke om jeg klarer det heller.
For tjue år sine kjøpte jeg et engelsk kakeblad, og bestemte meg for at en sånn bamsekake skulle jeg lage. Men årene de har gått, og ja jeg har laget bamser, men det har vært bittesmå av marsipan. En sånn skikkelig bamsekake, har jeg ikke fikset. I går bakte jeg kaken. Jeg fant en jeg vet er ganske stødig. En saftig kake med både smør og sukker i mengder. Jeg smaksatte den med vanilje, og prøvebakte muffins først. De ble jeg fornøyd med, og da havnet resten av kakedeigen i en brødform. Når den var kald, skar jeg den ut i passende biter og la det i fryseren til i dag.
Så var det å begynne å skjære ut frossen kake og bygge en bamse. Vaske hendene gjorde jeg en million ganger, for det nyttet ikke å bruke plasthansker til dette. Jeg måtte ha kontroll med både kake og kniv.
Jeg lagde en ostesmørkrem til “pels” og så var det bare å smøre i vei. Synes den ble ganske så søt. Nå sitter den i den iskalde fryseren og venter. Venter på hva? Om et par uker skal en liten jente ha den, Jeg skal bake en kake den skal sitte på, og pynte med forskjellige ting som sukkerpastablomster og sjokolade. Gleder meg allerede til å gjøre den klar. Ja, jeg skal vise den fram når den er klar.
Vi har et bittelite vann inne på skogen, som er nesten rundt. Det minner meg om et øye som ser på meg. Naturens øye! Noen ganger er det ganske mørkt, og andre ganger lyst. I dag var det islagt. Men jeg våget meg ikke ut på den isen, for den er tynn. Noen ganger har jeg lurt på hvor dypt det er, men det er ikke fristende å forsøke å vasse ut i det på sommeren heller. Her er det myrlent! Jeg hadde kanskje satt meg fast i gjørma og blitt “spist”! Det er nok lurest, og bare stirre tilbake. Ikke alt bør utforskes.
Jeg måtte bare gå ut i lunsjen i dag. Sola skinte og det blåste kaldt, men jeg trenger D-vitaminer jeg også kanskje. Jeg får ingen vitaminer av sola når jeg bare går tur i mørket. I dag var skogstiene fine, nesten uten is. Var det is, så kunne jeg bare hoppe litt til siden og fortsette. Skikkelig vårlig var det der ute.
Planlegning av maten, er halve jobben. Jeg har alltid, ja nesten i hvert fall, planlagt hva vi skal spise til middag. I dag ble det fisk. Kokt sei til meg, med litt hvit saus og grønnsaker. Mannen i huset skal jo også ha mat. Han fikk lett trukket pepperlaks, med samme tilbehør som meg. Men det ble også poteter på han. Resten av laksen ble frosset ned i passende stykker.
Jeg tåler dessverre ikke alt det pepperet på den laksen, så da velger jeg annen fisk. Men det går da fint. Hver våre fiskestykker pakket i folie. Jeg hadde i litt sitronsaft på min. Vanligvis har jeg i en skje med smør, men det dropper jeg for tiden. Laksen er så fet, at den klarer seg uten noe mer.
Legg pakkene på rist, og sett dem i et kokekar med kokende vann. Vannet skal ikke stå over risten. Har du ikke rist? Da lager du deg en tykk ring av aluminiumsfolie og legger fiskepakken på det. Damp fisken under lokk til den er gjennomkokt, det tar ca. 10 minutter. Er det tykke fiskestykker må de stå litt lenger. Glemte å ta bilde av maten på tallerkenen, men det får du tenke deg.
Jeg liker å tegne skjærer. De er for meg kledd i kjole og hvitt. Så stilige, selv om de kan bråke litt også. Gøy å tenke på skjærer som små vesener med gummistøvler og paraply. Har du sett en skjære ta snøbad? Det er festlig det. Men her er det ikke snø igjen, så de får nøye seg med å skli på isen da.
Skal si det er vårfornemmelser her i sør. Skjæreflokken er på frierferd, og viser seg fram. Utrolig artig å se på. Så ivrige på de små isflekkene, og så overrasket, når de sklir av sted. Her er det mange skjærer, men jeg fikk bare bilde av åtte på det meste denne gangen. Jeg talte til elleve!
Med dette mildværet så faller alle snømenn ned. Det var litt igjen av min i går kveld, men i dag tidlig var det tomt der ute på terrassen.
Jeg lagde han på tirsdag, før regnet overtok.
Stor ble han aldri, for det nyttet ikke. Han fikk meg til å tenke på Kong Vinter. Han vil buldre fram og være stor og voldsom, som en vinter skal. Men i de siste årene har aldri kongen rukket annet enn å være et barn og prins. Det er sjelden han blir voksen, før vinteren er over.
Men han satt der så søt, så lenge det varte. Kommer snøen tilbake med kraft, så får jeg forsøke å grave han fram igjen. Om han har blitt voksen da, det får tiden vise. Her har det vært snømannfall, og det finnes ikke en snømann igjen i mils omkrets.
Fortsatt går det i rester her. Så godt å lage noe nytt av det som står der etter jul. Vi liker kokosmakroner, men nå er vi lei. Da kjørte jeg 300 g av dem i en hurtigmikser. Massen helte jeg over i en bolle, og så fortsatte jeg. Mikseren trengte ikke å bli vasket før til slutt.
Ha alt i mikseren og kjør det sammen. Legg bakepapir i en form på ca. 26 cm i diameter. Jeg brukte en firkantet form, som rommer omtrent det samme. Hell i røren og stek det ved 180-200 grader i ca. 15-20 minutter. Ta den ut og bre over 2 dl bringebærsyltetøy.
Vips tre eggehviter stive, og tilsett kokosmakronblandingen. Rør forsiktig om, og bre det ut over bringebærene. Stek kaken videre på nederste rille ved 160 grader, til den er gyllen og fin.
Har du ikke rester av kokosmakroner fungerer det like fint med 125 g sukker og 175 g kokosmasse i eggehvitene.
Jeg delte min i pene firkanter og satte det i frysa. Når de er gjennomfrosne, legger jeg de i en kakeboks med bakepapir mellom lagene. Hvordan jeg får så jevne firkanter?
Nei, alle blir ikke like fine, men avskjæret tar vi til en hverdagskaffekopp!
Noen dager må jeg ta til yrker jeg ikke kan. Se de lange eføygreiene da. Skulle jeg fortsette å surre det rundt ståltråden og lage en fin frisyre, eller burde jeg heller ta en klipp? Klipp ble det.
Bit for bit ble klipt av, og endene ble strippet for blader, før jeg satt det i vann i små og store vaser. Fin pynt i januar, og det er helt sikkert noen som får røtter etter hvert, så jeg får nye planter av det.
Nå er de to eføykransene vel fristert og fine. Jeg har mine eføy på en slags vannkultur. Da klarer de seg med vann bare en gang i uka. Jeg er nemlig ikke så flink til å huske på å vanne blomster. En tom halvlitersboks etter yoghurt, fungerer fint. Ned i den har jeg lagt en stor bit med oasis. Så fyller jeg på med et vannreservoat en gang i uka. Denne gangen fikk de også et spiseskje med substral gjødsel, for etter at de er klipt så kort, må de ha litt næring til å vokse mer. Så blir hele greia satt ned i en pen blomsterpotte selvfølgelig.
Med kunstige hvite tulipaner og kunstig gress, ble det en fin januardekorasjon etter frisørtimen. Jeg surret det sammen og pakket alt i plast ved stilkene, så de ikke blir stygge. For disse tulipanene bruker jeg år etter år.
Det var ned i den store vasen med eføyavleggere og på med en lyslenke. Det ble så koselig.
Så er det kvelden, igjen Jeg hopper under dyna for å hvile snart, og jeg tror jeg skal ta med meg tanker fra gårsdagens tur inn i drømmene. Vintervær og vinterveier, snøtunge trær og en hest. Hest med rytter.
Jeg spurte om å få ta bilde, og det fikk jeg. Det minnet meg om barndommen min. Jeg red sjelden, men hest hadde vi, arbeidshest. Lyden av hestehover i snø og is, lukten av hest og varmen da den pustet ut i kald luft. Rolig gange og bevegelse. Vi kjørte slede om vinteren, og det glemmer jeg aldri. Sov godt og drøm søtt!