Noen ganger trenger jeg en oppmuntring. Pen mat kan gi glede. Det trenger ikke være så mye. Knekkebrød med philadelfiaost er godt det. Jeg pyntet ved å blande litt jordbær- og blåbærsyltetøy i litt av osten. Så var det bare å bruke fantasien. Noen stemorsblomster gjorde susen, og så ble maten glad!
Dere som følger meg, vet at jeg forsøker meg på å bygge minihus og gårder innimellom. For meg blir de som levende, og det er artig å ta bilder av det etterpå.
I vinter arvet jeg en låve! Den er stor! 55 x 25 cm og 35 cm høy! Rød og fin, bygd av vår yngste sønn da han var seks/sju år. Sammen med det ene store huset mitt, så jeg muligheten. Han ville kvitte seg med den, og jeg tok i mot med glede.
Jeg studerte den litt, før jeg grunnet den med sort. Min drømmelåve passer ikke i rødt.
Jeg testet den litt ute i hagen, for å se om det kunne bli noe.
Joda, det var muligheter her, og jeg begynte å prøvebeise litt på veggplankene. Jeg vil ikke ha sånne glatte vegger. Men dette skulle jo være vinterarbeid????
Vi får se om jeg klarer å vente med resten? Jeg kunne ikke la være å begynne…..
Stek en oppdelt gul løk, noen biter av tomat og en pakke kjøttdeig. Ha på tacokrydder og smak det til. Kok en hvit saus av 3 dl melk og 1 1/2 ss hvetemel. Tilsett litt smør, salt og pepper, pluss 2 dl reven ost. Legg tacolefser i en smurt ildfast form, og hell i kjøttdeigblandingen. Hell over neste all ostesauser og fordel det med en slikkepott. Pakk lefsen rundt kjøttdeigen og smør ostesaus over det hele. Ha på reven ost og la formen steke i stekeovnen ved 180 grader i ca. 20 minutter. Server det med en salat og rømme. Velbekomme!
Det ble litt fest i dag. Lørdag er det selvfølgelig, men også en historisk hendelse. Kroningsdag i Storbritannia! Tea, mat og kaker ble min moro. Koppen kjøpte jeg i London for mange år siden, så i dag måtte den fram. Maten var to brødskiver imot hverandre, som engelsmennene gjør det. Kakene var en donut, litt hjemmelaget kjeks og en kakebit.
Gresskronen min fikk være til pynt igjen på denne dagen.
Stadig ser jeg noe nytt på disse bakeprogrammene som jeg må forsøke. Men dette fikk jeg ikke til? Heldigvis er det fullt spiselig likevel.
Det jeg gjorde, var å tegne på ferdighevet gjærdeig med en nesten limlignende masse av mel og vann. Det skulle bli helt hvitt etter stekingen, og lyse som et fint gitter på boller og diverse. Jeg tegnet på rundstykker, kanelsurrer og “blomster”!
Men det ble feil. Min bakst fikk noen dumper her og der, og det var det hele. På programmet bakte de skikkelig fete boller, kanskje mine var for magre? Men mitt var spiselig og godt. Så jeg får prøve igjen en annen gang.
Nå har jeg bakt ferdig for en stund. Marengskakene som jeg delte med slippepotten før jeg stekte, ligger trygt i kaketina. Men jeg hadde tatt av en liten del på siden av den som jeg delte for å se om det var vellykket. De bitene ligger i et Norgesglass klare til en dessert med bær og krem. Hvitveisbitene har jeg forsøkt og smakt, og så var det gjærdeig. Det ble mange kanelsnurrer og rundstykker. Pluss noen blomster med jordbærsyltetøy i midten, og melis til pynt. Nå er det bare å glede seg til “Mai, du skjønne milde…………..”
Hvitveisen er giftig, så den kan vi ikke ha på kake, men det går fint å lage seg noen av melis også. Jeg blandet melis med eggehvite og så sprøytet jeg blomsterformer på et bakepapir. Når de var tørre malte jeg på med litt grønn og gul konditorfarge.
Ikke helt lik hvitveisen, men fullt brukbart for meg.
Jeg har hatt en bakedag i dag. Snart er det mai, og da er det fint å ha noe klart i fryseren til fest og fødselsdager framover. Jeg bakte marengs som jeg bredte ut på et bakepapir og delte i tre med slippepotten. Den skal stå til “tørk” i stekeovnen til i morgen etter stekingen. Jeg lagde den gule kremen av eggeplommene og fordelte det i tre skåler. Nå er det fort gjort å bare ta fram en marengskake fra kakeboksen i kjøkkenet, smøre på gul krem, ha på pisket kremfløte og bær. Dette blir kanskje 17.maikaken? Det ble et stort sukkerbrød også, som jeg delte i tre. Jeg lagde en ostekrem og smurte på det du ser bildet av her. Siden blir dette en sommerfuglkake med bær og frukt. Rektangelet foran, ble delt på langs, og så ble det til hvitveisbiter.
De to andre delene ble til 16 snipper med vaniljekrem i mellom.
Når jeg tar opp noen av de snippene, tror jeg at jeg skal spandere på meg en kurv med jordbær, hakket sjokolade og pisket krem.
Men i dag blir det hvitveisbiter med ostekrem til kaffen. Det er jo helg! Kos dere!
Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.
Nei, det er ikke min stol. Dessverre!!!! Men den var så fin der den Smøgen, at jeg måtte ta et bilde. Et kunstverk! Hadde jeg hatt en sånn stol, så hadde den vært perfekt på terrassen. Se de fargene da, og det fine mønsteret. Med en skinnfell til å sitte på, hadde den vært flott. Jeg tror sikkert at det er lett å få tak i knuste fliser eller flisrester til dette, og så lime i vei, på min måte. Jeg kunne jo lage det mye enklere, men få samme effekt i fargespill. Dette fristet meg, fristet det deg?
Nå er påsken her, og det skal bli så koselig tenker jeg. Kaken jeg skal ha med i selskap i morgen, er nå klar. Det er så godt med alt som er unnagjort.
Dere som følger meg vet jo at jeg har bakt en mandelkake og delt den opp i mange deler. Jeg vil ha det lettvint på fridagene. I dag tok jeg opp den vanlige runde kaken øverst til venstre her, og stakk ut midtstykket.
Så lagde jeg en sjokoladekrem og smurte på kaken. Kakerestene fra midtstykket rørte jeg ut i restene av sjokoladekremen og formet en kanin til en annen kake jeg skal ha senere i påsken.
Denne ringen med sjokolade dynket jeg på med marsipanfigurer og marengs. I midten satte jeg et stort glass og fylte det med vaniljekrem. Nå kan kaken stå til i morgen uten at jeg trenger å være redd for at den blir for bløt. Pluss at den er lett å frakte med meg. Kykeliky, og det er klart!
Nydelig påskevær i begynnelsen av påsken. Helt herlig å gå lange turer og bare nyte fuglesang, duft og bar bakke under føttene. Men litt raske turer må også til, for å få hjertet til å pumpe.
I dag gikk jeg av sted utenom stiene. Men det er fortsatt snø innunder noen av trærne og vann her og der. Men stiene er nesten fine nå. Jeg klatret oppover i bratta, der det var masse stein å bruke som trapp, men det var også vindfall jeg måtte krype over eller under, før jeg kom inn på stien igjen på toppen. Jeg klarte meg fint, det eneste var at jeg begynte å tenke på forfengeligheten da jeg nærmet meg gangstien. Hadde jeg håret fullt av barnåler og småkvist? Var jeg skitten på knærne? Jeg hadde ikke tanker for det da jeg strevde meg oppover i den bakkehellinga, men etterpå? Det var ikke noe å bry seg om fant jeg ut. Jeg hadde ikke vært ute etter bare å gå en trimtur, jeg ville oppleve noe også.
Det fikk jeg. Da jeg listet meg fram på stien mot jordekanten, fikk jeg se rådyret igjen. Ja, det var bare ett, men det holder til der hver eneste dag nå. Får det kalv snart tro? Det blir spennende å følge med utover.
