Endelig våknet jeg til en blå himmel. Det er vel ikke mer å si om den saken, eller? Det er bare herlig å se lyset, etter flere dager med gråvær og litt tåke. Klart vi vet at himmelen er blå der oppe, men det er fint å se det igjen. Det har blitt mye lysere siden solsnu, og nå blir det bare bedre og bedre. Det føles nesten som om det er mandag og en ny uke! Men det er torsdag. Slutten av januar, torsdag og SOL. Nyt dagen!
Dere vet jeg rydder i saker og ting om dagen. Det tar tid, for mye må jeg lese gjennom før jeg tar vare på det, eller kaster det. Jeg fikk litt sjokk av meg selv i dag. En høst for tjue år siden skrev jeg dette til dagboka:
Har jeg kommet lenger? Har jeg tatt et oppgjør med det der? Nei, mye er som før, men jeg tenker på en annen måte i dag. Noen ganger er det faktisk bedre å diskutere prisen på potetene eller strømpriser enn å gå inn i dypere samtaler. Noen mennesker kan jeg ikke, eller skal jeg ikke dele sjelen min med har jeg funnet ut. Eller hva med dette? Her følte jeg meg som en marionett, styrt av andre og jeg kunne ikke velge selv.
I dag har jeg det mye bedre enn det jeg skrev for tjue år siden. Jeg styres ikke lenger av andre, jeg sier nei når det trengs, jeg ler av mine egne dumheter og skammer meg ikke over hva jeg mener. Hurra, det var jammen framskritt der. Da er det bare å fortsette med å være MEG!
Vinter er det her, men likevel grått og vått. Det er ikke kaldt nok til at vannet i stiene fryser til is, så det er ikke lett å gå i skogen nå. Skikkelig vannveier og -stier…..
Men jeg forsøkte da en liten tur, sånn ca. 500 meter, før jeg ga opp. Ikke annet å gjøre enn å vente på bedre tider der inne på skogen. Jeg har ikke svømmeføtter heller!
Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.
Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.
Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.
I dag er det mange som vet hva en Gråtass er. De har sett den på film, og barnehager heter det. Men for meg er Gråtass et barndomsminne. Min bestefar og pappa hadde sånne traktorer. De var grå og små de kjøretøyene, og de var til stor hjelp på gården. Den gangen var det ikke så nøye med sikkerhet akkurat, så jeg kjørte den ofte i sakte fart fra jeg var ganske liten. Ofte satt jeg på fanget og var med både i våronn og annet. Vi hadde ikke bil, så traktoren var en fremkomstmiddel også. Når pappa satte den i “krabbegir” og rullet hjulene sakte av sted med meg bak rattet, gikk pappa ved siden av og samlet sammen staur for eksempel. Nei, jeg fikk aldri kjøre alene før jeg var stor nok til å rekke ned til pedalene. Men gråtassen likte vi godt.
Dere som følger meg, vet at jeg bygger meg en vintergård om dagen. Da trengte jeg en traktor. Gjett hvor jeg fant denne? I barnas lekekasse fra åtti-nittitallet. Jeg glemte å ta bilde av traktoren før jeg malte den.
Den var knall blå og bygd opp av bittesmå biter som lå inne i et Kinderegg. Nå ble den mitt minne om en gråtass hjemme i mitt barndomsrike. Jeg har ikke et bilde av min pappa på sin traktor. Vi tok ikke så mye bilder den gangen. Men i dag skulle min far hatt bursdag, 96 år, men han har vært død i årevis allerede….. Men da var det fint å lage et innlegg som fikk meg til å tenke tilbake.
I går hadde jeg en “rodegneddag”. I dag starter jeg med blanke ark. Noen ganger er det godt å bare starte på nytt. Det kom snø i natt og hele verden der ute var som et blankt ark før folk og biler fylte snøflaten med spor i alle retninger.
Det er fint å se landskapet med nytt lys, igjen. Vinteren er litt sånn, svart og hvit! Eller mer brun og hvit kanskje? Mye dekkes av snøen, og det gir dybde og spenning i alt.
Et hvitt ark er tomt det, men med en liten prikk i det ene hjørnet så har du startet en ny hendelse. Hva det fortsetter med vet vi ikke bestandig. Det er opp til deg. Min første prikk på arket ble til et ansikt med smil! Et smil til deg!
Så var det vel helt slutt på jula for denne gang. Nisser og engler, julekuler og annet har lagt seg til å sove. Det ble stille plutselig og litt fargeløst. Jeg ryddet vekk det siste denne uka, og i dag tok jeg av lyslenken ute også, mellom regnbygene. Regn ja, det er visst regntid og ikke vinter. Men det er fint å slippe glatte veier selvfølgelig.
Men det er bare midten av januar enda, så det kommer brått ned en masse hvitt igjen. Kos dere på søndagen. Jeg strikker og ser på skirenn!
Se det lyset da! Sol i januar, og seks varmegrader. Det ble helt vårstemning og optimisme det. Jeg har startet nedtelling. Elleve dager av det nye året har allerede gått. Hva jeg teller ned til? Neste år blir jeg pensjonist! Er det noe å glede seg til da tenker du? Ja, hva er alternativet liksom? Jeg vil da gjerne leve videre selv, om årene går.
Se det vårværet vi har i dag. Grønt gress, sildring av smeltevann, myke grusveier som inviterer til turer og kanskje paradishopping. I år blir jeg 66, og da kan jeg vel gjøre som jeg vil? Jeg har bestemt meg for å være egoist. Men en god egoist. Jeg skal unne meg å trimme mer, spise sunnere og glede meg over livet. Det er ikke lett å gjennomføre en sånn egoisme, men jeg har startet i dag. Det blir også en nedtelling. Et skritt av gangen mot gode utsikter, bedre helse, og liv også etter pensjonstallet som kommer neste år……
“I morgen i morgen, men ikke i dag”, heter det jo i sangen. I morgen skal jeg rydde, i morgen skal jeg drømme om tulipaner, i morgen skal jeg finne fram iveren etter pågangsmot og glede over et nytt år.
I morgen!
I kveld skal jeg drikke julebrus og tenne stearinlys. Så skal julelysene får brenne ned til toner av julefilmmusikk og kos. Ha en fin kveld. I morgen er det en ny dag og nye muligheter!
