Det går for seg i musehuset om dagen. Tror du ikke Hermann, ja det er det han heter, dro med seg en diger børste hjem.
“Her snuppa! Jeg fant denne utenfor huset nede i veien. Det var tungt, men hjem kom den. Dette skal bli juletre. I år skal vi være moderne og ha plastre. Bare vent til jeg får klipt det til! Det kommer til å bli som dreid det her! Hvitt som snøen, og så trer vi inn på greinene tyttebær fra skogen, som kuler. Er jeg ikke smart!”
“Ser du ikke hva det er? En DOBØRSTE! Kom deg ut med den litt fort og fram med klorin. Her skal det vaskes. Jeg tror du har blitt helt spinnvill jeg mann!”
Det nærmer seg desember, og jeg føler at jeg ikke rekker det jeg burde. Men blås heller, jeg rekker å kose meg. Det er vel enda mer viktig. Vaske og rydde kan jeg gjøre etter jul. Nå skal pynten fram, litt etter litt, og det er så koselig. Jeg holder på norsk, gammel tradisjon med først advent, og så jul, deretter en lang romjul!
Men jammen blir jeg påvirket av nye trender jeg også. Da jeg var barn var det lys og pynt i lilla i adventstiden, og det var ikke en tanke en gang med rødt før lille julaften. Egentlig var det veldig koselig. Vi hadde en så stor forventning til det røde og jula! Men som sagt, tidene forandrer seg og jeg med. Her hos oss er det noen lilla adventslys. Jeg har ikke lilla kjøkkengardiner, løpere og brikker på bordene i lilla eller lilla pynt lenger. Det går for det meste i grønt og hvitt, og så litt sølv og messing.
Plutselig har noen engler kommet fram, og så julekrybben. Den hadde jeg glemt i helga. Det er jo allerede første advent. Noe rødt sniker seg fram gjennom desember og plutselig er det et julehus her også. Men jeg pynter ikke juletreet før rett før jul. Selv om jeg har kunstig, så skal det være på plass som den siste kosen, før jula ringes inn for meg. Minner fra barndommens forventning ligger visst i hjertet.
Hun stoppet i døra av forundring. “Er du hjemme? Endelig. Så koselig!” Hun kvitret av fryd og så bare han, og ikke alt det andre.
Hun var ikke hjemme da han kom. Han hadde ikke sagt hvilken dag eller uke han skulle komme, så det var ikke så rart. Han hadde satt i gang med det samme. Spikret vegger, fått satt inn et vindu, slept inn møblene han hadde laget, og pyntet med både krystall og kvister.
Da Zoeticworld ga oss verdens fineste juleminne kom jeg til å tenke på noe. Du finner det HER!
Barn av i dag forstår neppe gleden over å få frukt i gave. Jeg husker ved juletid et år som jeg var sammen med nabovennene mine. Faren deres hadde vært helt i Oslo på morgenen for å levere noe arbeid han hadde laget. Han hadde samtidig vært på markedet og kjøpt rester av frukt. Vi fikk en hel trekasse med klementiner på bordet, og så sa han. “Et unger!” Vi var ikke vonde å be. Glemmer det aldri, for hjemme fikk vi kanskje EN klementin hver i jula, og her fikk vi spise det vi orket.
Frukt til jul var det beste vi visste. Vi hadde et epletre i hagen, og det var vinterepler. De ble varlig ett og ett pakket i silkepapir og lagt ned i en eske som om det var egg. De skulle få modne til jul. Jeg synes jeg kjenner duften av de eplene bare ved tanken. Grønngule i fargen og så saftige. Ikke alltid like søte, men det var så godt. Noen hadde fått stygge flekker etter lagringen, og de ble skåret opp i biter til fruktsalat. “Himmels lapskaus” kalte mamma det. Som regel hadde hun kjøpt en boks med hermetisk frukt til dette og så ofret hun en appelsin også. Sammen ble dette julekveldsdesserten hos oss. Den kvelden fikk vi lov å ha sukker på frukten, selv om saften som den hermetiske frukten hadde vært i også var god. Så var det pisket krem. Med et dryss på den kremen også av sukker, så funklet desserten like mye som vinternatten der ute.
Men Zoe ga meg andre fine minner også. Jeg vant på hennes innlegg nr 2000!!!! I dag kom det brev i posten fra henne. For en lykke. Et lite stykke Norge. Eventyrlig godt til formiddagskaffen og så alle de fine ordene. Dette skal jeg ta med meg videre. Digre gaver kan være fint det, men sånne gaver som dette er noe jeg kommer til å huske, leeeeeeeeeeeeeeeenge! Heldige meg.
Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.
Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får mer snø, eller regn…….
Så artig å pynte litt mot advent. I dag fikk jeg vasket trappoppgangen vår, og med god hjelp fra mannen gikk det fint. Jeg fikk på plass mosekula i en vase jeg kjøpte på ferie en gang, og så satte jeg fram mine hjemmelagde keramikkdamer. Jeg har så mye keramikk her nå, for vi har avsluttet julemessen vi drev i nesten tretti år. Aner ikke hva jeg skal gjøre med alt, men noe kan jeg jo bruke selv, Men med de damene så passet ikke bildet jeg hadde der på veggen???
Så var det på leting i kjelleren. Jeg fant ei dør som en gang hørte til et skap jeg ikke lenger har. Døra hadde speil på framsiden, og det var vel derfor jeg ikke hadde kvittet meg med den. Nå ble døra malt og pyntet med enkle hjerter og litt annet. På baksiden fikk den et feste og knotten som er til døråpner fikk stå der som pynt.
Det ble perfekt for meg på den hylla i trappa. Nærmere advent tror jeg det blir lys foran speilet. Lange batterilys, som kan gjøre det koselig i de mørke kveldene. Så fornøyd.
Jeg leste inne hos BforB, og hun er så flink til å sette ord på ting. Det trigger mine tanker også. Alle har vi vårt å streve med. Jeg har mitt og du har ditt. Mottoet mitt var før ” Never let go of your dreams!” Men i det siste har jeg liksom glemt hva drømmen min var? Det er ikke alltid lett å holde humøret oppe når det skjer så masse omkring oss som ikke er positivt bestandig. Men drømme kan vi da gjøre likevel eller? Jeg skal forsøke å gjøre det nå. Drømme litt om hva jeg vil. Hva vil jeg? Nei, det vet jeg ikke enda…..
Drøm deg bort litt! Jeg har flere av mine egenproduserte advent/julehefter igjen. De passer for tenåringer og voksne! Ikke bare barna trenger litt kos i vinteren.
Hva vil denne dagen bringe? Ikke vet jeg. I dag har jeg ingen plan. Jeg tar det som kommer. Jeg strikket ferdig enda en mus denne uken. Nå er de to venner som kan være sammen.
I går kveld pyntet jeg bjørkehjertene, så nå er de klare til gravene til advent. Fint å bidra på denne måten. De andre fikser blomster ellers i året og jeg fikser advent/jul. Nå har jeg igjen et par kranser, men det skal vel bli klart inne neste helg tenker jeg.
Nei, dette er ikke ferdig, men en test. Jeg fikk lyst til å lage trær av noe papir jeg hadde liggende. Det er rester etter korrekturark til årets julehefte JULESTEMNING. Du finner informasjon om heftet mitt HER.
Men det var papirtrær jeg skulle vise. Jeg lagde kremmer hus av to og tre ark og feste de med papirteip, før jeg brette det inn i bunnen. Noen satte jeg flere kremmerhus over hverandre. Noen ble korte og andre lange.
Husene hadde jeg fra før, og de skal kanskje få litt mer hvitt på takene. Enda er det bare et prøveprosjekt. En liten by kan det kanskje bli, eller en kirke med noen hus ved siden av? Med en lysslynge, mose og litt bomull så kan det pynte opp i et vindu kanskje. Hva synes du om tanken? Jeg må la det vente litt nå, men et eller annet blir det av dette. Snart advent.
Tåke og tåke. Det er drømmende vakkert det også. Jeg har kommet meg litt ut i det det mørkner denne uka. Men jeg har hatt nok en nedtur. Et skritt fram og to tilbake, sier jeg. Urinveisinfeksjon igjen, andre gang i høst. Jammen godt det finnes medisiner, for dette er ikke godt. Men nå er jeg heldigvis mye bedre. I morgen er det siste dag med tabletter for det. Jeg gleder meg. Nå synes jeg det er nok med dårlig form. Men jeg jobber på med matinntak og noen små turer. I går kveld gikk jeg litt over fire kilometer og var kjempestolt av meg selv. Veldig sliten etterpå, men så fornøyd. Jeg gikk med naboen og i det det mørknet og tåke danset. Spiller i lyset fra hodelykta var så fint, og det er jo verken frost eller glatte veier enda. De store trærne sto der som beskyttelse inntil skogsveien og som fine silhuetter mot kveldshimmelen i tåka. I dag er det regn her og jeg er hundevakt igjen. Ja ja, sånn går nå dagene mot advent.
