Farsdag

Jeg rakk både det ene og det andre. Julekubben ble pyntet med sopp i marsipan. Jeg burde hatt sukkerpasta for å få stilkene hvit, men det får bli en annen gang. Jeg malte soppene med konditorfarge og trykte inn små hvite sukkerkuler her og der. Litt sukkerbrød ble til skogbunn, så drysset jeg over litt grønnfarget kokos og et dryss av melis. Melisen fikk det til å se ut som om det hadde snødd litt. Jeg ble veldig fornøyd. Til jul kan jeg jo lage den om igjen, og da ta  med nissen!

Eplekaken er også klar, for det er jo farsdag. Her er det ikke noe sånt gaveopplegg. Vi samles med våre, og spiser mat og kaker. Gleder meg.

Nå er alt klart til ettermiddagen. Kaker er klare, karrigryta står og putrer på ovnen og det er bare å koke ris for  meg. Gratulerer til alle fedre der ute. Nyt dagen og tenk litt også på de som levde før oss. Min far er for lengst borte, men slett ikke glemt. Han elsket at vi kom hjem på farsdag som min mann liker at våre barn kommer innom  om de kan.

Vedtre!

Ligner det? Et vedtre? Sier du det? Vedtre? Jeg sier det, og dette skulle bli en kake som skal minner om et vedtre i skogen. Det lignet mer når jeg fikk på sjokoladesmørkremen. Det heter visst Bûche de Noël, som betyr noe sånt som en julekubbe. Den kan pyntes på mange måter og jeg tenkte sopp, løv og en liten hagenisse. Noen deler den på skrå og setter inn det ene stykket som en kvist, men det gjorde ikke jeg denne gangen. Det fikk bli farsdagskake. Noen liker jo sjokolade kake og andre eplekake, så da har jeg begge deler i morgen.  Vedtre med pynt får jeg visst fikse en annen gang. Man rekker ikke alt eller, gjør jeg????

Hvite papirroser

November er hvit og grønn for meg. I går forsøkte jeg på hvite papirroser. Jeg fant ideen på Insta. Der var rosene laget av sider i en bok. Litt gulnede ark med bokstaver var nydelig.

Utrolig vakre i hvitt synes jeg. Jeg brukte mellomleggspapir. Da var alle bitene like, og jeg fikk det fint til.

Ni ark av papir ble brettes som på bildene. Så legges tre og tre inni hverandre.

Legg de tre “bunkene” inntil hverandre og snurr på en sånn bindtråd til plastposer eller lignede. Brett ut og start med de første rosebladene. Vreng ut et og ett blad.

Jeg begynte øverst og vrengte alle tre bladene etter hverandre. Så tok jeg motsatt side, og sånn fortsatte jeg til alt var vrengt innover.

Til slutt danderte jeg bladene, så det lignet en rose og rullet hvert blad utover med en strikkepinne. Da ble bladene mye mer levende.

Dette minner meg om min mormor. Hun var en mester i å lage papirroser. Tenk for en jobb hun hadde da hun lagde girlandere til kirken til jul. Meter på meter med grangirlandere bandt hun før de ble pyntet med røde roser i papir. Hvor mange sånne orker jeg å lage? Jeg har brettet to nå. Men jeg skal forsøke å lage noen små og noen store etter hvert. Kanskje jeg klarer å få en bukett med hvite roser til julekveld.

Mange Advent/julehefter JULESTEMNING igjen. Si fra. Du finner informasjon HER!

Øver på effektivitet…

Etter massevis av tull med kroppen må jeg visst trene meg opp igjen. Man blir jo sliten av ikke noe. Men det går fint å jobbe seg framover igjen. I dag ble det rydding av klær og diverse, litt strikking på julekaninen, baking av brød og rullekake og så var det oppvasken da. Ikke alt er like lurt å dytte i oppvaskmaskinen. Kjeler, bakeboller og annen må jeg vaske for hånd. Skulle jeg bruke maskinene til det ville den jo gått i ett sett.

Nå er brødene klare, og det dufter så godt i huset. Denne gangen forsøkte jeg meg med å legge over en hekleduk før jeg strødde mel over et av brødene, og satt de til heving. Så pent å se på!

Hva blir dette?

Plutselig tvang det seg fram en kanin eller? Det er da ikke påske nå? Men den typen her var hardnakket overbevist om at noen ønsket å se en julekanin! Strikkepinnen gikk sin egen vei, og brått var det et øre på plass, et laaaagt øre? Ikke vet jeg, jeg får bare fortsette….

Strikketøy

Nå har julemusen min fått kjole. Jeg fikset det selv uten mønster. Synes frøkna ble riktig fin. Jeg må nok lage en til, så hun før en søster eller bror. Fint med et strikketøy som man ikke bruker så lang tid på. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle fikse så bittelite strikk, men det klarte jeg altså. Den kan vel få øyne og en snute etter hvert kanskje? Men jeg synes den var fin uten også. Du finner gratis mønster fra Hobbi.no HER!

Fryd og glede

Jeg vet det er mange som ikke orker tanken på juleting enda, men for meg ble det en stor oppmuntring i dag. Se de fargene da, og de vakre stjernene. Dette var noe jeg virkelig trengte.

Disneypynten var ny for meg. Jeg spurte om å få ta bilder og jeg fikk knipse som jeg ville. Nei, jeg får ikke noe for å ta disse bildene på Plantasjen, annet enn glede i mitt eget hjerte.

Til slutt så jeg på alle de fine blomstene. Når dagen var grå inni meg da den startet, så ble den mye bedre etter at jeg hadde gått her en stund. Om jeg handlet? Det ble litt edelgran, et par nye bøtter og litt tulipanløk. Dette var ting jeg skulle ha. Nå kan jeg glede meg til våren, da vil nye tulipaner spire i blomsterbedet mitt.

Kan ikke få opp!

“Far, jeg kan ikke få opp min kokosnøtt” er det visst en sang som heter. Jeg fikk ikke opp min eksterne boks med gamle bilder! Noe så ergerlig. Jeg hadde ikke lenger en hel ledning som passet, og det var ikke mulighet for å kjøpe ny. Det var ikke gøy. Men jeg har serviceavtale og nå har de fikser det der jeg kjøper all elektronikk. Alle bildene er der! Nå ble jeg glad. Disse bildene er fra november 2007, og det er lenge siden det. Disse bildene av natur var ikke det viktigste. Men på den boksen hadde jeg bilder av mange av mine slektninger. Sorthvittbilder som vi skannet inne for lenge siden og lagret på boksen min. Nå skal jeg lage fotobok at dem, så har vi i hvert fall et album hver som vi kan se på. Gjett om jeg er glad. Jippi!

Bestemors søm

Min farmor var flink til å brodere og hekle. Jeg er så heldig at jeg har arvet litt av hennes arbeider. I høst ryddet jeg i litt av hvert, og da kom denne gardinkappen fram igjen. Jeg arvet et sengeoverkast som var fryktelig slitt. Vet du ikke hva det er?

Det er som et stort laken som man før brukte som beskyttelse for teppet/dyna! Først la de på pyntelakenet, så dyne og så brette de den pene broderte/heklede kanten over. Veldig vakkert. Broderiet holder seg som regel, selv om lakenet er utslitt. Et av mine ble altså til en gardinkappe. Mens dette fortsatt er pyntelaken. Tror jeg skal bruke to stykker til lange gardiner!

Novembertrøtting….

Klokkesnu og trøtthet, energiløs, men viljesterk! Kan man ha vilje til å gjøre ting, selv om kroppen ikke orker? Klart det. I går kledde jeg på meg og gikk i skogen. Det tar bare et par minutter å komme dit. Her har de hugd ned litt her og der, så jeg hentet noen kvister og litt furu. I dag skal jeg sett litt furu inne i stua. Friskt furubar er så vakkert. Nå ligger det på terrassen og venter.

Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……