Det er mye som jeg bestemmer meg for, som jeg forandrer på underveis. Jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive blogginnlegg hver dag når jeg startet opp igjen. Merkelig hvordan det blir. Det er så mye jeg vil dele med dere. Men jeg hadde tenkt at jeg kunne legge ut bare av og til og bruke de andre dagene til å lese deres blogger. Ja, det ble visst nesten med tanken, men jeg forsøker å henge med som best det går! Så får dere ha meg tilgitt om jeg ikke får med meg alt hver dag.
Høsten banker forsiktig på i begynnelsen av september, og fargene begynner å vise seg. Vakrere blir det dag for dag.
Ut i naturen i høstlige omgivelser er som et eventyr for meg. I mine tidlige bloggår, het jeg Naturglede! Det var fordi jeg var og er glad i naturen og det som vokser og gror. Jeg liker vind i håret, regn i ansiktet, snø og vidder, tung skog og dyr, fugler, sol og saltvann, tjern og nøkkeroser, blomster og kvister…..
Ja, sånn kunne jeg vel fortsette å ramse opp, for naturen har så mye variert å by på. Klart jeg også kan bli lei for mye varme, for sterk kulde, glatte veier, regn i dagevis og søle. Men tenk så kjedelig om hver dag hadde vært lik den andre, bestandig? Nå synger skogen sin avskjed til sommeren, og høstens ro banker på.
Jeg tror vi trenger variasjon for å glede oss over fine dager. Nå lukter det modent korn, ny slått gress, sopp og mose. Det bærer bud om andre tider. På fredag er det september….
I dag var det en fin formiddag her. Jeg skulle gjøre noe helt annet, men nok brødskiva med hjemmelaget fiskekake med meg ut. Den sto jo i stil til skogens farger og det smakte så godt der ute. I kveld er det sagt at det kan kommer regn, igjen. Da har jeg i alle fall nytt litt av dagen i lunsjen, og det ga meg en liten oppfriskning. Heldige meg som kan gå ut i naturen som jeg vil, når det passer. I kveld, om det regner, kan jeg med god samvittighet sette meg ned med tente stearinlys og strikketøyet.
Tid for en liten oppdatering her om helsa også kanskje? Jeg har det fint og jobber videre. Det er visst noe jeg må ta på alvor resten av livet. Men det burde vi vel alle? Jeg har fått blodtrykket ned til normalt nivå da jeg var på kontroll forrige uke, men det er med tabletter. Hurra, at jeg klarte det! Selv om jeg strevde verre i over to år med å gå ned i vekt og bli i bedre form, så ble visst tablettene nødvendig. Ikke så sterke, men som legen sa, en liten hjelper! På toppen av det forsvant jammen krystallsyken i slutten av juli. For en lykke å kunne sove godt om natten uten å kjøre karusell i ett sett. Pluss at dagene er mye greiere. Jeg klarer det meste nå, men er litt redd for å få tilbakefall. Det siste året har ikke vært gøy! Men nå kjenner jeg meg frisk og i fin form.
Jeg er så takknemlig for de kiloene som jeg fikk vekk, og for at jeg er i farten til nesten hva jeg vil. I sommer har jeg syklet, gått i fjellet, klatret i mose og stein, plukket blomster, svømt og kost meg. Perfekt sommer har det vært. Selv om været har variert noe veldig.Jeg tenker at det er så viktig å ta vare på hver dag. Vi aner ikke hva morgendagen bringer! Så nå fortsetter jeg videre.
Hei alle sammen som leser bloggen min. Nå kommer jeg etter hvert sakte tilbake til normale dager. Jeg har hatt en lang bloggferie. Det har vært så godt, men jeg savner det også. Høsten banker på, og det blir mer innetid og roligere dager. Jeg er så heldig at jeg liker høsten. Farger, lunhet, skapere luft, stearinlys i mørke kvelder, strikking, varme pledd, skinnfeller og kakao, er så koselig. Sommer er fint det også, men det er sånne forventninger til det været. Vi skal ha sol, sol og atter sol, Men ikke alle somre er sånn. Da er det godt med høsten, for den tar vi som den er.
Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge eller lese andres blogger de første ukene, men sånn får det være.
Hei dere. Nå titter jeg innom bloggen igjen. Aner ikke om jeg rekker med så mye her før til høsten, men et livstegn kan jeg jo gi, før jeg tar en laaaaang sommerferie. Ute er det jo sydenvarme her hos oss, og da blir dagene annerledes enn når det regner.
Vi har vært på tur allerede i flere uker, men nå er vi hjemme en stund. Hagen trengte en skikkelig opprydning, og vi har jo familie vi vil være sammen med også.
Men landet vårt har så mye å by på, til alle tider. Det ble en vårlig tur i mai/juni. Vi kjørte fra sommerlig vær her i øst, opp i snødekt fjell og ned til havet på andre siden av landet. Alle årstider var det og ull måtte brukes, pluss regntøy. Men så fint likevel. Til Kannesteinen, Kråkenes fyr og under Steindalsfossen gikk vi. Høye brøytekanter, vind og vær, blomster og landskap, kos og hygge ble det.
I helga har jeg laget noen dører og vinduer. En låve har flere sider, og alle fire sider skal jo gjøres klar. Nei, jeg greide ikke la den røde låven stå der og vente til vinteren. Jeg bygger litt nå og da, for dette gjøre meg avslappet og glad.
Litt her og litt der blir det, og som du ser på døra, så er det gammelt og slitt. Men da kommer katten deres lett inn i hus, om den vil. Det var en katteluke der, men nå er det åpent under det hele. Ja, sånn går det med gamle hus. Jeg lagde en knaggrekke, hang opp et tau og en slitt rive. Ikke helt fornøyd med det, men da har jeg noe nytt å tenke på.
I gamle dager pyntet de husene sine med vinduer, som slett ikke var ekte vinduer. Men på avstand så alt fint ut. Fasaden var viktigere enn alt annet for noen. Jeg jobber videre jeg, og så får jeg se hvor låvebroa havner.
Når det ikke blir turer ut i skog og mark, er det fint man har litt blomster i hagen.
Men det går fort fra mye står i knopp, til der er ferdig. Magnoliaen synger på siste verset…..
Men andre vekster tar over der ute. I dag er det sommervarmt med tjue varmegrader. Det er godt for mennesker, planter og dyr. Jeg forsøker å ta noen bilder av fugler som bader der ute, men de er visst for raske for meg i dag. Jeg forsøker igjen…..
Skal jeg nå snakke om helse på dagen før 17.mai også tenker kanskje du. Men helsa må visst jeg ta vare på hver dag, hele året. Nye blodprøver ble det i dag, og så er det bare å vente på om det er mer jeg må forholde meg til? Kroppen vil ikke det jeg vil. Jeg tvinger meg til å trene, og forsøker å glemme at formen ikke er god. Men er det lurt? Ikke vet jeg. Gang etter gang velter den dumme krystallsyken over meg, om jeg tar det med ro, eller om jeg er aktiv. Men i dag måtte jeg sette meg ned. Når alt går rundt ved den minste bevegelse, er det ikke dagen for trim.
Jeg lagde noen dører til minilåven min, og tenkte litt. Med dørene litt på gløtt, så føles det spennende å tenke på hva som er innenfor. Hadde jeg vært inne hadde det vært godt å se at det er lys utenfor en nesten lukket dør. Tenke positivt er lurt. Så glad jeg har ordnet alt til i morgen. Orker jeg ikke, så kan de andre koke kaffe og finne fram mat og kaker. For besøk av mine vil jeg ha! Om jeg kommer meg til byen til barnetoget? Aner ikke, men da kan jeg glede meg over at de sender mye fint på tv. Så glad jeg kan ta det som kommer, uten å fortvile. En dag av gangen….
Ser du hva det er? Hjelp, det var første flått plukket av armen dette året. De er jo så små at det er nesten umulig å oppdage de. Jeg kjente at jeg klødde på baksiden av armen, og der var det noe. Jeg måtte ha hjelp for å få av dette bittelille dyret. Med pinsett fikk vi det av, og det havnet i vasken. Jeg måtte ta bilde av det, for å se at det var et dyr. I dag har jeg en kul der den satt, men det ser ikke verre ut. Møkk! Jeg har hatt borrelia en gang før, og det frister ikke til gjentagelse. Blir det en ring rundt, så blir det en tur til legen.
Men det er ikke lett å unngå disse dyrene. Plukker man blomster, så er det visst nok. Ingen ser jo den bittelille prikken som kryper oppover armer og ben. Men når de får spist litt av meg, blir det mer synlige. I fjor hadde jeg flått på meg fem ganger, som jeg vet om??? Hva blir det i år?
