Vinter er det her, men likevel grått og vått. Det er ikke kaldt nok til at vannet i stiene fryser til is, så det er ikke lett å gå i skogen nå. Skikkelig vannveier og -stier…..
Men jeg forsøkte da en liten tur, sånn ca. 500 meter, før jeg ga opp. Ikke annet å gjøre enn å vente på bedre tider der inne på skogen. Jeg har ikke svømmeføtter heller!
Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.
Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.
Mitt i januar er vi allerede, og det er tirsdag med helseinnlegg. I går kveld ble det en fin trimtur selv om det var stål holke. Det er jammen godt jeg har gode brodder. Uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. De hadde strødd, men all sanden var som glasert. Jeg liker ikke denne vinteren vi har her. Det er variasjon, men de glatte dagene er så leie. Jeg har begynt å tenke på å kjøpe en tredemølle. Det hadde vært fint å kunne gå av sted trygt og godt nede i kjelleren på sånne glatte dager.
Målet for januar var å komme i gang med styrketreningen. Det har jeg ikke funnet mye motivasjon til. Men jeg rydder huset! Det er faktisk trim det også. Opp på gardintrappa og ned igjen en haug med ganger, vasking av listverk, karmer og vegger er jammen slitsomt det også. Pluss at ved å rydde i saker og ting, så rydder jeg i hodet også. I dag ble det plutselig litt knebøy og planken. Nå er jeg i gang……
Se det lyset da! Sol i januar, og seks varmegrader. Det ble helt vårstemning og optimisme det. Jeg har startet nedtelling. Elleve dager av det nye året har allerede gått. Hva jeg teller ned til? Neste år blir jeg pensjonist! Er det noe å glede seg til da tenker du? Ja, hva er alternativet liksom? Jeg vil da gjerne leve videre selv, om årene går.
Se det vårværet vi har i dag. Grønt gress, sildring av smeltevann, myke grusveier som inviterer til turer og kanskje paradishopping. I år blir jeg 66, og da kan jeg vel gjøre som jeg vil? Jeg har bestemt meg for å være egoist. Men en god egoist. Jeg skal unne meg å trimme mer, spise sunnere og glede meg over livet. Det er ikke lett å gjennomføre en sånn egoisme, men jeg har startet i dag. Det blir også en nedtelling. Et skritt av gangen mot gode utsikter, bedre helse, og liv også etter pensjonstallet som kommer neste år……
Det blir et strikkesett, men dette ble ikke som tenkt! Jeg hadde ikke kjøpt nok garn. Garn som er på salg har visst sin pris! Billig var det ullgarnet, men det var jo en grunn til det. De fargene gikk ut, og skulle ikke produseres mer! Da var det bare å finne på noe annet da. Buksa og ermene var klare, men resten av genseren får bli i andre farger. Sikkert like varmt eller? Klart det. Sånn kan det gå…….
“I morgen i morgen, men ikke i dag”, heter det jo i sangen. I morgen skal jeg rydde, i morgen skal jeg drømme om tulipaner, i morgen skal jeg finne fram iveren etter pågangsmot og glede over et nytt år.
I morgen!
I kveld skal jeg drikke julebrus og tenne stearinlys. Så skal julelysene får brenne ned til toner av julefilmmusikk og kos. Ha en fin kveld. I morgen er det en ny dag og nye muligheter!
Dette er en av mine favorittkakebokser. Nå er den tom! Så var det slutt på jula for denne gang hos meg også. Klart jeg kunne hatt pynten til tjuendedagknut, men det blir det ikke i år i hvert fall. Jeg er fornøyd nå. Snart er alle småkakene historie. Det gjelder å ta opp igjen det vanlige liv med sunne middager og trim, som seg hør og bør. Jeg har allerede begynt med det, men en og annen sjokolade, kransekakebit og krumkake har jammen lurt seg inn hos meg også i helga.
Juletreet får lyse i kveld, og så slukker jeg det for godt for denne gang. Alltid litt vemodig synes jeg, men så er det så godt at man kan glede seg til neste gang det skal fram. Tiden til det, går fort, det vet jeg.
Jeg tegnet meg selv som liten i dag, i silhuett, og tok bilder av det foran juletreet. Tanker kom fra barndommen, den gang man ønsket at jula varte evig og bamsen var et barns beste venn. Fine minner. Nå har jeg minner fra denne jula som jeg kan hygge meg med. Fotoalbumet blir fylt opp om dagen og jeg gleder meg til å få en fotobok med bilder fra året som gikk. Minner i hodet er flott, men det er fint med bilder også.
Ikke mye snø enda her hos oss, men det snør sidelengs i vinden. Det fonner seg i veier og hager og det blir spennende formasjoner på takene. Fint å se på, men jeg er glad jeg ikke må ut og kjøre. Tror ikke det er artig dag for jeg ser at bilene oppfører seg som sleder der de svinger ut fra byggefeltet. Men det er januar og vinter, enn så lenge. Jeg må prøve meg ut en tur etterpå og ta noen flere bilder! Det er spådd regn og plussgrader fra i morgen, så dette kan bli utfordrene. Ha en fin fredag uansett vær!
Hjertet hoppet litt ekstra da jeg tittet innom Pensjonsistgunna i dag! Jeg var på listen over blogger hun anbefaler. Så stolt og glad. Tusen tusen takk for fine ord! Bloggblokka er stor og variert, og det er så fint med folk som framsnakker andre. Blogget har jeg gjort i mange år allerede, femten år har det gått, og det har jeg ikke tenkt å slutte med heller. Jeg blogger på min måte, og du på din. Bloggen har gitt meg så mye. Alt fra jobb i over ti år til nye venner, tips, ideer og kreativitet. Sammen er vi sterke når det kommer til omsorg, sykdom og helse. Noen dager er leie og da er det godt å titte inn her og få støtte eller vi støtter andre. Andre dager feirer vi og det er en glede og glede seg med andre.
Her kommer en haug med friske tulipaner som takk!!!! En takk til Pensjonistgunna og en takk til alle dere andre som er inne hos meg og andre, kommentere og leser. Hjertelig takk!
Jeg tåler ikke hyasinter eller svibler som de også heter, men likevel kjøpte jeg fem stykker i dag! kun er tier pr. stk! Hvorfor gjør jeg det? Disse var ikke i blomst, og de skal få stå mørkt og kaldt i flere uker i kjelleren. Når det begynner og våres, skal jeg sette de ut på terrassen. Der skal de få blomstre så mye de vil og jeg kan se dem gjennom vinduet. Jeg kan ikke ha sånt inne, men ute kan de glede meg stort. Gleder meg!
