Ser at det er flere som driver med julebaksten. Noen lager de lekreste kaker og andre strever visst litt som meg. Er det fullmånene tro, så spiller oss et puss? Jeg skulle lage kokosmakroner. Samme oppskrift som alle år, men de så ikke ut! De fløt ut og ble ganske så brune. Neste brett fløt ut enda mer, og det nyttet ikke å få det av bakepapiret en gang. Men de om ble brune, er nå spist!!!! Slett ikke dumme sa familien! Så var det risboller. I år skulle jeg prøve noe nytt. Fram med muffinsformer, for fint skulle det bli.
Hva skjedde? To bokser? Jepp, en med de moderne der muffinsformene falt av, og en med de gammeldagse. Hvilken boks tror du det blir spist mest av????? Hvem likte hva? De til venstre er den vanlige, og der gikk det unna i dag. Den til høyre får jeg nok for meg selv. Jeg likte det!!!!Her smeltet jeg en halv plate sjokolade med appelsin og havsalt, og en halv plate Walthers mandelsjokolade. Så rørte jeg inn Japansk ris og det ble snadder, for meg!
Man trenger ikke si så mye til et sånt lys en desembermorgen.Det var bare så eventyrlig vakkert gjenskinn i vinduet, da jeg skulle lufte dynene. Et lite rådyr fikk stå på “isen”, og så ble det perfekt. Ha en vakker dag.
Nei, slett ikke som i dem julefilmen, men jeg er alene i dag. Mannen driver med annet. Hva gjør jeg? Jeg skulle rydde. Men typisk meg, så begynner jeg overalt. Jeg bærer ned noe i kjelleren, og starter jeg med noe der. Så er jeg en tur i kjøkkenet, og noe må gjøres der også. Inn på badet en tur, og vasken får seg en omgang med såpe og klut. Så oppdager jeg at det snart vil snø igjen der ute. Ut på terrassen å få på litt mer lys, før jeg somlet bort en lang stund med huset jeg har laget meg. Ja, sånn går dagen. Hjemme alene, men ikke ensom. Snart tid for å starte med middagen.
I går tok jeg huset ut i snøen og lagde meg et julebilde. Litt hit og litt drev jeg i går, og det samme gjøre jeg visst i dag, men jeg kommer nok i mål med det meste etter hvert. Formen er så mye bedre. Nå kom jeg på at jeg har en peanøttkake nede som skal ha sjokoladetrekk og deles opp. Ikke arbeidsledig. På igjen……
De som følger bloggen min vet at jeg bygger litt hus om dagen. Nei, ikke et stort hus, men et bittelite. Jeg lager det gammelt og slitt, og litt sånn som de bygde i gamle dager Da var det ikke så nøye med den siden som ikke vente ut mot veien. Der det ikke var så godt synlig hendte det at de droppet maling også. Noen lagde rammer som til et vindu, men det ble satt inn svartmalte plater, så det så ut som vinduer på avstand. Om de vinduene som ble satt inn var like store, gjorde heller ikke noe. Det viktigst var å ha råd til vinduer.
Mitt lille hus har slitte kanter, og jeg hadde det først helt brunt. Men så pyntet jeg litt med hvite kanter.
Til slutt fikk jeg inn en inngangsdør og en lysslynge. Skal jeg male det helt brunt igjen tro, eller beholde det hvite? Ikke vet jeg enda. Jeg tror jeg skal sette det ut i snøvær. Det kan jo bli spennende.
Før det grydde av dag i morges var Herman ute etter er juletre som frøkna kunne like. Han hadde akkurat hugd ned en fin gran i veikanten da reven kom. Han forsøkte å gjemme seg så godt det gikk mellom løv og kvist, for reven var ute i samme ærend. Han ville også ha et fint juletre! Dette var jo ferdig hugd, så som den frekke reven han var, kunne han vel bare ta det! Men han var sulten også. Det luktet mus! Nå gjaldt det å stå helt stille og overraske den musesteken. Det praslet til å løvet bak reven og da benyttet Herman sjansen. Han var livredd men krøp fort fram og dro treet med seg.
Heldigvis var reven ikke så ivrig til å jakte etter juletre, så han lot Hermann være i fred.
Men for et slit. Et ekte tre er jo supertungt i forhold til en sånn flaskekost! Tenk om det hadde vært snø, da hadde det gått så mye lettere. Svetten silte under nisselua, men hjem kom han trygt.
Josefine, som damen hans het, ble så overrasket. Hun hadde akkurat våknet og oppdaget at han ikke var hjemme. Men så kom han med det fineste juletreet hun hadde sett. En vase hadde de fra før som det var slått skall av, men ved å vende den mot veggen ble det en perfekt juletrefot. “Julelys Hermann, vi må ha lys og masse pynt.” Han sukket og dro seg i værhårene. Hvordan skulle han skaffe det tro? Men de menneskene glemte og mistet mye ved juletid, så han fikk komme seg ut igjen ganske snart.
Det går for seg i musehuset om dagen. Tror du ikke Hermann, ja det er det han heter, dro med seg en diger børste hjem.
“Her snuppa! Jeg fant denne utenfor huset nede i veien. Det var tungt, men hjem kom den. Dette skal bli juletre. I år skal vi være moderne og ha plastre. Bare vent til jeg får klipt det til! Det kommer til å bli som dreid det her! Hvitt som snøen, og så trer vi inn på greinene tyttebær fra skogen, som kuler. Er jeg ikke smart!”
Hun sto der helt stille og jamret seg.
“Ser du ikke hva det er? En DOBØRSTE! Kom deg ut med den litt fort og fram med klorin. Her skal det vaskes. Jeg tror du har blitt helt spinnvill jeg mann!”
Hun stoppet i døra av forundring. “Er du hjemme? Endelig. Så koselig!” Hun kvitret av fryd og så bare han, og ikke alt det andre.
Hun var ikke hjemme da han kom. Han hadde ikke sagt hvilken dag eller uke han skulle komme, så det var ikke så rart. Han hadde satt i gang med det samme. Spikret vegger, fått satt inn et vindu, slept inn møblene han hadde laget, og pyntet med både krystall og kvister.
Tirsdagen gikk, men det er tid for en liten oppdatering. Det er fint for meg å holde kontroll på mitt opplegg ved å skrive litt her. Koselig er det også med de som følger med. Jeg holder vekta, det kan jeg love. Men det blir visst ikke stort mer å skryte av enn det. Jeg strever med motivasjonen om dagen, men den kommer vel igjen får jeg håpe. Etter at jeg begynte med folat merker jeg forskjell. Jeg er ikke så trist og deppa lenger? Merkelig at det skal være noe som skjer om man mangler B9? Tenk på de som går rundt med sånne problemer og kanskje det er noe de mangler av tilskudd til kroppen? Veldig leit å tenke på. Trimmen har jeg heller ikke fått orden på. Jo da, det blir noen gåturer på kveldene i blant, men jeg burde komme i gang med styrketreningen. Kroppen har vært så sliten etter sykdom at energien er på bunnen. Jeg krysser fingre og tær for mer iver utover. Jeg vil jeg vil, det er sikkert. Men når man må hvile etter å ha handlet mat, da er det noe som ikke er som det skal. Føler meg som nitti minst, eller det blir feil. Mora mi er over nitti, og hun er i bedre form enn meg???? Ja ja, det får ta en dag av gangen fortsatt……
Jeg kaller det julekjeks, men dette er kjeks jeg gjerne baker hele året. Så gode, og så fint å ta med seg i en boks når vi skal ut på tur. De heter opprinnelig Konfektkaker, men jeg har laget min egen vri. Jeg har bruker vanlig sukker i stedet for demerarasukker. Da blir de så sprø, i stedet for ganske myke. Pluss at jeg dropper rosinen, for det liker ikke mine barnebarn.
Jeg lagde dobbel porsjon i dag, for jeg vet, at om det blir igjen noen i januar, så er det helt greit. Men her er den vanlige oppskriften til ca. 35 kjeks.
De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.
Jeg bakte altså dobbel porsjon, og det ble mange. Men det er jo så godt, så det spørs hvor lenge det varer? Da er første småkake til advent og jul klar.
Hva vil denne dagen bringe? Ikke vet jeg. I dag har jeg ingen plan. Jeg tar det som kommer. Jeg strikket ferdig enda en mus denne uken. Nå er de to venner som kan være sammen.
I går kveld pyntet jeg bjørkehjertene, så nå er de klare til gravene til advent. Fint å bidra på denne måten. De andre fikser blomster ellers i året og jeg fikser advent/jul. Nå har jeg igjen et par kranser, men det skal vel bli klart inne neste helg tenker jeg.
