Det går mot høst og det gjelder å feie vekk alle dumme tanker om at denne tiden er tung. Bind deg en krans av sommerminner og få i deg god mat, næring og væske.
I går forsøkte jeg å samle energi. Nei da, jeg er ikke så opptatt av sånt, men litt moro kan man vel ha? De sier at å stå midt inne i en sånn steinring, virker beroligende. Da prøvde jeg det da. Om jeg kjente noe? Ja!!!! Det duftet parfyme? Noe så rart? Hadde jeg vært overtroisk, hadde jeg vel tenkt det var en hilsen fra noen som har gått foran. Men jeg vet at parfyme eller tobakksrøyk, siver gjennom luften lenge etter at de som har vært der har gått. Her går det mange mennesker hver dag, så det er sikkert svaret, eller???? Ja, det er jo bare å under over, for jeg vet hvem som bar en sånn parfyme en gang…….
Men det var helse jeg skulle si litt om. Min helse. Så egoistisk tenker du kanskje, men det er nå mitt problem jeg slåss mot. Etter en uke med ferie og mye god mat, var det ingen bevegelse nedover på vekta denne gang. Men jeg holder meg der jeg er, og det er gull. Jeg har forsiktig begynt å trene litt øvelser igjen. Det har ikke vært lett. Kroppen vil liksom ikke. Jeg blir sliten av ikke noe. Sykkelturene i ferien gikk mye bedre enn forventet heldigvis, så det går framover, For to uker siden, ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sykle hjem etter en tur, og jeg har elsykkel? Merkelig med en kropp som ikke er på topp. Nå er det ikke lenge til jeg skal på kontroll for alvor med 24 timers blodtrykkstest. Jeg gleder meg ikke, men håper alt jeg har gjort det siste halve året viser gode resultater.
Det ble en ukes høstferie i det fine været. Vi syklet litt langs Gøtakanal, og det var jammen fint. Ikke bakker, flatt, fint og så sol. Herlige dager gjennom den gryende høst med frisk luft og duft av korn og mose.
Vi startet ved Lyrestad en av dagene og syklet ned til Tåtorp ved Vikenvannet. Tre mil hver vei var det, men med “el” så er det jo ikke annet en stjerten som ble sliten.
Her ser du ruta mot Østersjøen på øverste bildet, og veiene er av grus, ofte med gress i midten. Vi har masse igjen å sykle en annen gang, og det er fint å tenke på.
Langs veien var det fortsatt blomster å finne.
Noen kuer og hester fulgte oss fra andre siden av kanalen.
En dag syklet vi mot vest også. Da kom vi til Sjøtorp ved Väneren. Jeg fikk se Vattentrappa og mye annet artig på den sykkelturen. Til og med Sveriges minste ferje fikk jeg oppleve. Så artig med en bitteliten linferje fra den ene til den andre siden av kanalen.
På kveldene var det nydelige solnedganger og flokker av kaier som samlet seg på trådene.
Det ble en tur til Karlsborg ved Vätteren også, der vi gikk til fortet.
Det ble fine minner jeg kan ta meg seg inn mot kaldere tider. Nå er det tilbake til hverdagen. Ha en fin ny uke.
Nydelig i skogen om dagen. Så fint lys, og så vakre farger.
Synes alt blir litt eventyrlig og spennende.
Denne uken skal jeg utforske mer natur, så det blir nok ikke stort blogging. Jeg kaller det en liten høstferie. Ønsker dere fine dager i en ny uke, og se etter spennende farger og former.
Sånn variasjon det kan være fra dag til dag. I går fortalte jeg om høsttegn og råtne trær og her er solnedgangen da. Den var blå i går.
I dag har det plasket ned her. Ikke en fugl har kommer for å bade. Det var jo som storm i fuglebadet. Nå blir det spennende å se om vi får en skikkelig fin solnedgang i dag? Det har sluttet å regne, men jammen det det ganske så grått.
Rart å se hvordan trær forandrer seg med årene. Dette treet ble kappet ned ganske mye for noen år siden. Det var råttent inni, og man var redd det skulle falle over noen som gikk der langs veien. For meg så skriker restene av treet. Se på det midterste bildet da. For i stammen er det mange hull som hakkespetter og andre fugler skal bo i, men nå er treet okkupert! Geitehamsen har overtatt. Hjelp, så mange det er av dem. Umulig å få klare bilder av dem, for de flyr fort ut og inn av sitt nye hus. De har “murt” igjen inngangen, og jeg tror neppe en fugl vil like seg der nå. Men til vinteren er det vel slutt, for geitehamsen blir sjelden på samme sted to år på rad.
Et morelltre jeg har fulgt i over førti år, hadde også tatt kvelden i sommer. En grevling hadde gravd seg inn under det, og det råtne treet seilte overende. Sånn er livet, man lever, og så er det over. Så rart å se. Jeg har tatt mengder av bilder av dette treet gjennom årene og gledet meg over gule, søte moreller om våren. Men nå var det altså slutt på det motivet. Jeg så det var noe rart da jeg kom nærmere. Først trodde jeg andre trær hadde vokst seg store og skygget for det gamle treet. Jo da, det gjør nye trær, men det var ikke grunnen. Treet hadde rett og slett knekt ned det.
Men nye morelltrær har fått masse lys i sommer og titter nå fram som en ny pynt på jordekanten. Det skal bli spennende å se om de kommer til å bære like søte moreller som det gamle.
Rosa drømmer kan være så søte!!!! I morgen er det første september, og mitt mål og rosa drøm var å være på normalvektig på BMI- skalaen den dagen. Er jeg der? Ikke helt. I dag manglet jeg fire hundre gram!!!! Jeg regner det for innenfor jeg. Vekta går jo ofte opp og ned en kilo helt naturlig. Veldig stolt av meg selv.
Jeg smetter inn i olabukser jeg ikke har brukt på lenge. Tenk om jeg hadde kvittet meg med dem? Jeg fikk nemlig et råd av en venninne da kiloene la seg på, at det bare var å levere alle bukser som var for små til gjenbruk, når de ikke passet lenger. “Kjøp deg nytt og føl deg vel!” sa hun. Sant det, for det er fryktelig vondt å se inn i skapet på klær man bare kan glemme å få på seg. Pluss at det er jo helt unødvendig å ha en skap fullt av klær som man ikke passer. Jeg ryddet opp og kjøpte nytt, for det måtte jeg jo. Men de buksene som var fine, pakket jeg ned i en eske i kjelleren. Utover våren i år har jeg stadig vært nede og hentet bukser, for nå var plutselig skapet fullt av bukser som er for store. Men det er så godt. Esken i kjelleren er tom nå, for alle buksene som lå der, er i bruk nå.
Det er mye bedre å kvitte seg med de store buksene og få et skikkelig press på meg for å holde meg der jeg er nå. Så her ryddes det og ryddes. Jeg jobber videre for en god helse, en sunn livsstil uten stress, og klær som passer !!!! Hurra!
Det ble litt pynt i dag, bare for å gjøre noe hyggelig for meg selv. Mange biter hyssing festet jeg til en kvist, før jeg limte opp tørre roser, blader, løv og noen glassblomster. Det ble da litt artig å se på.
Vi skulle visst hva fuglene sier! Her tror jeg de diskuterte hvem som hadde tur. Finken klaget noe veldig der den satt på kanten av fuglebadet. Men han har vel ikke noe å klage over, det er jo han som bader mest.
“Se å bli ferdig da. Det er jo lørdag vet jeg, og miiiiin tur. Nå er det nok. Du har fått punkersveis og bena er rene. Stopp! Nå er det min tur.”
Men da kom linerla. Den trengte virkelig et bad, men ble helt skrekkslagen over at kjøttmeisen kom.
Kjøttmeisen tok seg god tid. Den badet litt, så fløy den opp og satte seg før den badet litt til.
Endelig var det finkens tur. Den drakk først rikelig, så vasset den litt fram og tilbake i vannet. Bade hadde den jo gjort i lange stunder før på dagen. Nå var den mest opptatt av å vise seg fram for en spurv.
Skikkelig livlig i fuglebadet om dagen. Det har jo vært så varm her, og de finne nok ikke mange dammen å verken drikke eller bade i. Gøy jeg har vann hos meg da.
Her dufter det aldeles nydelig. Jeg måtte bare ha en eplekake. Oppskriften denne gangen var ikke min egen, men den ligner noe veldig. Jeg vant Den store bakeboka til Hjemmet for noen år siden, og der var det en langpannekake med epler.
Lettvint var den å lage og det ble en hel langpanne med godt. Jeg drysset mandler over den ene halvdelen, for det liker vi. Men ikke alle vi ha det, så da kan gjestene velge i helga. Jeg skal servere den med krem og karamellsaus. Det lukter så godt at jeg vil ha det nå!!!! Ja, det ble en bit varm kake. Nydelig. God helg dere!
Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.
For en mengde med epler, men det er mange som er angrepet av rustsopp og av insekter. Det er ikke rogn i år, og da får visste eplene unngjelde. Enda er ikke disse eplene ferdige til å høstes, men jeg har noen andre på benken. Tror det må bli en eplekake i helga.