På hjul.

Sånn, da var jeg tilbake til hverdagen for en stund igjen. Helga har vært finfin, og vi hadde slett ikke dårlig vær heller. Litt regn på nettene, mye overskyet, men også solskinn. Temperaturen var ikke all verden, men vi hadde da ull, vindtett, vanter og lue. Turen gikk denne gangen til Tranemo, og så løftet vi av syklene fra bilene og syklet i vei. Herlig med de gule åkrene!

Denne gangen syklet vi deler av Sjuäradsrunden, ikke så langt fra Borås.

Ja da, vi var så late at vi hadde elsykler, men det fine med det, er at alle orket å være med hele dagene uansett helse. Dette er fra Strømsfors Bruk, pluss en kirke vi så langs veien, som også ble fotografert.

“Njut av vinden i håret, vackert kulturlandskap och av en nästintill helt asfalterad cykelled på totalt 15 mil.” Dette sto det i turistbrosjyren. De hadde altså rett og slett fjernet jernbanesvillene og asfaltert i stedet. Kilometer etter kilometer på fine veier i lange, rette strekninger var så fint.

Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.

Pauser hadde vi underveis, og da var det både museum, glassbruk og spisesteder som ble besøkt. Glassbruket i Limmared er Sveriges eldste, og der var det mye fint å se på.

Det ble en tur på et Bynarders Motormuseum i Svenljunga, og der var det jammen mye fin, blank lakk og krom.

Koselig å være på tur igjen og nyte våren, solens gang, fugleliv og alt annet. Hadde jeg syklet alene hadde jeg vel ikke vært hjemme enda, for det var så mye jeg ville ta bilder av. Men når man er sammen med mange andre, må man bare følge på, og gjemme minnene i hjertet.

Fargeprakt!

Det er så fine farger i alt som titter fram i våren.

Alt er så friskt og fint, når det er i den spede begynnelse.

Farger er det jammen på mange fugler også. Her er det to hakkespetter som holder liv inne på skogen. Jeg tror det er ungene fra i fjor. De er ganske uredde.

Andre fugler har allerede egg i redene og passer skikkelig på om noen går på stien. I hagen vår er det også farger. Jeg har sådd ringroser i år, og de ble plantet ut i regnet her om dagen. Nå håper jeg på masse fargerike oransje blomster framover.

 

Myrull.

Jeg liker myrull. Når de hvite ballene svaier på toppen av stilken er det så mykt og vakkert å se på. Myrull er fint å tørke, lage buketter og kranser av. Men da må de plukkes før de har begynt å gi slipp på de hvite frøene.

Husker du historien om myrullpiken? Eventyret het “De tolv villender”. Brødrene til prinsessen har blitt forhekset, og for å få de tilbake må hun lage luer, skjorter og kluter av myrull til dem. Det er et ganske leit eventyr som jeg fikk lest for meg da jeg var liten. Jeg husker jeg undret meg på hvordan den prinsessen klarte å karde og spinne garn av myrull?

I gamle dager ble myrull kaldt fattigmannsull. Det ble samlet inn og brukt i puter.

Høsten kommer????

Ja, det gjør den vel i år også. Høsten den kommer, når det er tid for det. Denne uka fikk jeg tanker om høst, for multene blomstrer her hos oss i Østfold. Jeg har aldri sett å mange blomster her før. Dette blir spennende. Kanskje jeg kan plukke multer ti minutter fra der jeg bor en gang ut i august?

Null hull!

Hurra! Ferdig hos tannlegen! Null hull! Det må feires! Jeg gruer meg hver gang, selv om jeg ikke har grunn til det lenger, og er overlykkelig når jeg kan gå ut igjen. Med null hull føles det som om jeg svever! Men tenk så heldige vi er som kan gå til tannlegen og sjekke om alt er i orden, uten smerter. Om vi vil, får vi bedøvelse, og tannlegene av i dag er både omsorgsfulle og forsiktige. Maskinene de bruker jobber lynfort, og kan ikke sammenlignes med mine første tannlegebesøk for en evighet siden. Jeg husker det som om det var i går.

Jeg var vel rundt fem år. Det var  en sint tannlege som holdt meg fast, skrudde inn en innretning så munnen sto åpen, uten at jeg ville det, og så kom boret. Jeg var skrekkslagen og redd. Tårene sprutet, men jeg fikk bare beskjed om å sitte stille, ellers ville hun bore meg i tunga eller leppa!!!!! Ikke noe vannbor den gangen. Det luktet svidd og det tok en evighet i smerter. Så i dag feirer jeg alle snille tannleger og alle nye maskiner, bedøvelse og NULL HULL!

Helse. En drøm.

Dagene går mot sommer. Jeg jobber fortsatt med helse og livstil. Denne uken var det ingen fremgang på vekta, men det får bare være. Jeg jobber videre likevel. Etter en vakker 17. mai og en veldig sosial helg etterpå, kan man ikke forvente all verden. Men jeg er fortsatt motivert, og det kjennes godt. Balansen er mye bedre nå, og jammen klarte jeg ikke sånn der “armene på ryggen” som Mette gjør også. Venstre skuldra mi har vært så vondt i snart to år, men med trening er jeg tilbake til normalen. Litt hver dag, så går det seg til. Jeg falt på isen den gangen for lenge siden, og har strevd med å løfte armen, nå klarer jeg det uten problemer. I dag ble det en lang morgentur, for det skulle bli regn siden i dag.

Til lunsj gledet jeg meg selv med pannekaker med hjemmelaget multesaus, rosiner, solsikkekjerner og kokos på Ladys fine tallerken. “Never let go of your dreams” står det der, og det er så sant. Jeg drømmer om så mye, og det er godt å ha fremtidsdrømmer igjen. Helsen min er viktig og den skal jeg prioritere selv om jeg skal ha litt fri nå. Joggeskoa er med….

Svunne tider, igjen…

I dag gikk jeg en morgentur i skogen. Der fant jeg ei gammel bøtte, og så var tankene mine i gang igjen. Jeg så for meg noe fra gamle tider. Ei budeie som bar bøtta av sted til sommerfjøset for å melke. Først blåste hun på lur for å lokke til seg dyra.Hennes morgenstund startet tidlig, og ekkoet fra gamle dager satt i skogen omkring der denne bøtta lå i mosen.

Når melkingen var over var det tilbake til huset, og så skulle melken separerer. Det ble laget både smør og ost.

Etterpå vandret hun kanskje ut for å se til dyra, lytte til fuglenes sang og plukke myrull i de fuktige områdene bak sommerfjøset. Tenker du sånn om du finner noe i fra svunne tider?

Med litt fantasi kan man få til mye!

Kanskje du lurer på hvor mye forberedelser som må til for å ta sånne bilder? Jeg hadde en anorakk på meg og et stort tynt sjal i halsen, pluss at jeg hadde et tynt pynteskjerf til genseren min. Jeg hadde ikke planlagt dette i det hele tatt. Pynteskjerfet ble skaut, det store sjalet ble skjørt sammen med anorakken som jeg knyttet armene på bak på ryggen som til et forkle, og så var det klart. Med farger ser det ganske bedrøvelig ut, men i sorthvitt synes jeg det fungerte.

Rett deg opp!

Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over,  og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.

Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.

Kjedelig?

Er jeg en kjedelig blogger? Ikke vet jeg, men jeg blogger vel om alt mellom himmel og jord alt etter humør og lyst. Sånn er mitt bloggliv. Nå har jeg blogget siden begynnelsen av 2007. Det begynner å bli noe år det. Femten år er vel et jubileum?

Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.

Kan man male hunden?

Klart man kan male hunden, når den er en hagepyntehund! Men det var mer jobb enn jeg trodde. Moderens hund hadde blitt nesten hvit. Jeg glemte å ta bilde før jeg startet opp. Den ble først malt ganske gul, før jeg måtte starte opp med både hvitt og sennep, litt rødt og til slutt sort for å få liv i pelsen igjen. Lag på lag må til. Snuta skal være litt hvitere og nesen sort. Nå skal det tørke en stund, og så får jeg ta finishen en annen dag. Festlig. Jeg har malt en hund!