Besøk.

Se hva jeg fikk besøk av da? Stilig figur. Så rart å se på. Da jeg kom gående kastet den seg over på ryggen. Akkurat som om det hadde beskyttet den om jeg hadde tråkket feil. Men jeg sto stille en stund, og da snudde den seg rundt igjen. Når den hviler legger den liksom bena litt under seg.

Jeg tror det er en oresnutebille. Vi har mye or i nærheten så det kan nok stemme. Artig med besøk.

Liv i leieren.

Rådyrmamma har fått kalv en av dagene. Hun hadde blitt betydelig slankere, og var så påpasselig da jeg kom gåene i skogkanten. Skal si hun bjeffet og forsøkte å få meg til å følge henne i en annen retning enn der hun hadde kalven. Fint å se at morsinstinktet er på plass.

Enda har hun ikke mistet vinterpelsen, så hun var ganske så pjuskete. Liv i leieren er det der inne på skogen nå. Håper jeg snart får se kalven i følge med henne.

Helse. Kniven på strupen.

Skremt! Ja, det blir jeg. Det var legetime for meg i dag. Jeg strever jo med dette blodtrykket mitt, og det har jo med hjertet å gjøre det også. Blodtrykket hadde gått ned til moderat, i stedet for høyt, og det er jo bra. All fremgang er god fremgang, men det gikk ikke så bra som jeg hadde trodd.

Jeg skulle hatt time denne uka for en sånn 24-timers sjekk, men det ble utsatt en evighet. Jeg liker ikke det, men håper likevel at jeg fortsatt klarer å gjøre en forandring ved være nøye med livsstilen. Nå fikk jeg liksom kniven på strupen, igjen. Holder jeg meg ikke på matta med mat og trim i sommer, så kan det gå galt eller? Skremmende tanker……

Men heldigvis er jeg ikke der at jeg gir opp. Nå tredde jeg inn nye perler på den pinnen min som dere har sett før, og så er det bare å fortsette. Sju perler, som symboliserer en kilo hver. Denne gangen er målet før september. Innen høsten har jeg nok kommet i mål, om jeg er flink. Sulte skal jeg ikke gjøre, men jeg skal tenke godt over hva jeg spiser og jeg skal trimme videre. I morgen er det 17.mai og da passet det ikke så godt med et innlegg om helse. I morgen skal vi nyte dagen og feire alle sammen. Jeg gleder meg til det.

Heldig, under en blå himmel

Aldri er vel himmelen så blå som i våren. Ikke alle trær har fått løv enda, men det kommer! Det er lørdag og helg. Det kjenners fint ut det. Under en blå himmel, blir man glad.

Jeg har bakt sjokoladekake til i kveld. Lettvint pynt ble det denne gangen, med en haug konfekt sammen med noen sjokoladetopper av smørkrem. Bursdagsfeiring for våre barnebarn. Lurt å ta alt på en gang, når det ikke er så langt i mellom bursdagene.

Det har blitt mye baking og matlaging de siste dagen, men det er koselig å forberede seg. Lettvint middag er godt å ha, iskrem når man har lyst på, kanelsnurrer når folk titter innom på kaffe i helga og marengskaken skal få krem og bær til 17. mai. Men nå må jeg få på kaffen, det kommer jammen noen i formiddag også. Føler meg heldig.

Oppdatering, øvelser

Dette skrev jeg 10.mars: “Jobber du med noe du har bestemt deg for? Jeg tar planken hver kveld og øver på å stå på ett ben med lukkede øyne. Den siste testen jeg forsøker, er å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen uten å ta meg for. Der har jeg enda ikke sett stort fremgang, men jeg jobber med saken. Kanskje jeg klarer å forbedre alt innen sommeren? Det hadde vært gull.”

Litt av noen bilder det her!!! Men det var ikke lett å dokumentere! Jeg filmet med selvutløser, men å få opp filmen her, klarte ikke jeg.

Hvordan har det gått? Koronaen i påsken ødela en del for meg. Det ble to uker uten trening, men nå er jeg godt i gang igjen. Planken har jeg ikke forbedret, og heller ikke det å stå på et ben med øynene igjen. Men den der med å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen????? Ja, jeg har trent masse på siden nyttår. Satte meg, kom ikke opp, satte meg og kom opp ved å hjelpe til med hendene og sånn har jeg fortsatt. Plutselig denne uken, klarte jeg det! Jeg skulle bare vise søsteren min hva jeg jobbet med. Ikke hadde jeg fortalt henne at rumpa mi var så tung at jeg ikke klarte å komme opp heller.

Der sto jeg da, og skulle bare vise hva jeg øvde på. Jeg krysset bena og satte meg ned og spratt opp igjen i en fart. Var det mulig? Drømte jeg? Jeg ble så glad at jeg kunne skrike. Men jeg sa IKKE noe, bare fortsatte å vise henne hvordan man tar planken og øver balanse på et ben. Etterpå ble jeg litt sjokkert over meg selv. At jeg ikke hadde reagert???? På hjemveien smilte jeg fra øre til øre og gledet meg. Jeg er visst litt treg til å være lykkelig for fremgang? I går gikk jeg i skogen og gjentok øvelsen. Mange ganger klarte jeg det nå. Jeg har blitt mye sterkere i bena. Neste øvelse er å sette seg med bena i kors på bakken og så reise seg uten å ta meg for. Øve og øve…..

Enkel iskrem.

Det trenger ikke være så vanskelig. Jeg hadde litt pisket laktosefri kremfløte igjen her om dagen, og det ble iskrem det. Jeg hadde pisket 3 dl, men det var sikkert det halve igjen etter at gjestene hadde gått. Da rørte jeg bare sammen et egg med hvitte og plomme med en gaffel, og vendte det inn i kremen. Så fordelte jeg det i sånne beger det har vært karamellpudding i, og la i en spiseskje med jordbærsyltetøy. Har du ikke sånne beger, så bruk det du har.

Jeg  fikk fire is! Gleder meg til 17. mai. Da skal de spises av de som ikke kan ha is med laktose. Men har du igjen vanlig kremfløte, er det bare å gjøre det samme.

Så frekk.

Det er mange som tar seg til rette om dagen, i skogen og i hagen vår. Utrolig hva de kan få seg til å gjøre?

Både sommerfugler, bier og humler forsyner seg av både pollen og nektar. Ingen spør om lov?

Men den frekkeste, er denne linerla. Hun hopper rett i vannspeilet mitt, så ofte hun kan og vasket seg noe veldig. Håper ikke hun tar med helt familien neste gang, for da blir det vel ikke vann igjen i det vannspeilet eller? Så frekk! 🙂

Bakstekjerring!

Ja, i dag følte jeg meg som den bakstekjerringa. Det er jo snart 17.mai, og da er det godt å være forberedt, med noe i fryseren.

Jeg satte i gang med en diger gjårdeig i dag tidlig, og det ble kjevlet, trillet og formet. Noen klipte jeg litt i kantene og la en bit med smørbukksjoklade i midten. Andre fikk en sjokoladebit inne i seg, og noen ble smurt med kanel og sukker. Samme deigen, men med variasjon.

Tror jeg må ta en smaksprøve i ettermiddag, men uten flagg da! Gjett om det dufter godt her nå…….

Fine minner.

I går var jeg hjemme i mitt barndoms rike. Noen ganger lengter jeg veldig hjem, men det tok sin tid denne gangen på grunn av den dumme koronaen. Men nå går alt så mye bedre. Jeg tok bilder av Tømmermannbiller. Hannen var ivrig, men han fikk ikke damen med på leken. Utifriluft  hadde bilde av en sånn fin bille i går også. Den kan du se HER!

Mamsen, søsterene mine og jeg koste oss masse ute i naturen. Sola skinte, men hjelp for vind. Heldigvis var det ganske lunt i skogen.

Det var godt å se hverandre etter koronaen. I hagen til mamsen blomstret det fint nå, og det ble gode minner for oss alle dette her.