Så fint å høre. Når stærene kommer, er det vår. Det minner meg om våren med snøsmelting, sol som varmer på dagen, strikkegensere og en flue eller to i vinduskarmen da jeg var liten. Stæren hadde rede i et gammelt tre på nabogården. Når de kom på våren, sto jeg ofte under det treet og lyttet til alle de rare lydene en stær kan få fram.
I går så jeg dem for første gang her i år, og det var en like fin følelse i kveldslyset.
Først satte en seg på telefontråden, så kom det flere. Til slutt var det fem, før de bega seg videre til de nærliggende trærne. Skikkelig vårfølelse!
Se den vakre sommerfuglen jeg fikk bilde av i går. Så fine farger i vårsola. Det er en neslesommerfug!, Årets første her.
Jeg hadde trodd jeg skulle få se bier i blomstene mine også, men de var ikke å se dessverre.
Men årets første hvitveisknopper fant jeg blant krokus, snøklokker og scilla. Et par knopper måtte jeg bare ta med inn. Jeg gleder meg til å se om de springer ut i varmen.
Jeg fant fram løken min i kjelleren, og så ble det planting. Så herlig med en forsmak på våren. De store sviblene er kunstige, men de i bunnen er ekte og vil overta ganske snart. Ja, det kan bli kalde netter, men da legger jeg over et teppe!
Så koselig å feie vekk på terrassen og pynte litt igjen. Kvistprinsessen min står der enda, og jeg ser alt dette fra mitt stuevindu. Vår!
Det er noen år siden nå, men da jeg så spurvugla i helga, så tenkte jeg på denne ugla fra 2009.Utrolig stolt av disse bildene fra den gangen.
Det var en fin vinterdag i februar 09 at jeg hørte et skikkelig dunk i stuevinduet. Der ute lå det en fugl på terrassen. Ikke større enn en trost, men den hadde da noen veldige klør? Jeg ble så trist av å se det, og trodde den var død. Jeg snudde den rundt for å se hva det var for en fugl, og da glippet den med øynene et par ganger. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg da.
Jeg løftet den forsiktig opp i hånden og da kjente jeg at hjertet til fuglen dunket. Jeg holdt den i hånden og masserte der hjertet var. Den så på meg og pep, men mer liv var det ikke.
Det var iskaldt ute, så jeg tok den like godt med meg inn. Da kviknet den litt til. Jeg satte den på stuebordet og vi studerte hverandre i over et kvarter. Noen ganger åpnet den øyene, men så var det som den sov igjen. Plutselig flakset den til med vingene og jeg var rask til å få den ut på terrassen igjen. Jeg var jo ikke forberedt på innefuglebesøk. Hadde jeg ikke vært hjemme alene, så hadde jeg hentet det gamle fugleburet på loftet, men det rakk jeg ikke.
Utenfor hoppet den litt rundt i snøen. Øynene ble skarpere i blikket. Etter litt tok den vingene fatt til et tre i nærheten. Som en liten ball satt den der en stund og så på meg, før den seilte inn over skogen igjen. For en opplevelse, og for en fugl. Et spurvuglebesøk…….
Brått kom litt vår! I natt har det regnet og snødd her, og da kom plutselig klosterklokkene fram. De er ikke helt sprunget ut enda, men de er vakre sånn også med vanndråper på!
Vi hadde på litt ny jord på disse snøklokkene i fjor, og det likte de visst. I år blir det mange blomster ser det ut til. Det var skikkelig vårlig ute i dag, selv om det bare er en varmegrad. I skogen rett ved oss synger fuglene, så det er en fryd! Vårvibber!
Raklene på trollhasselen begynner å bli gule og jeg har tatt inn noen små greiner med magnolia og det blir spennende om det blir rosa blomster. Herlig med vårfølelse i februar.
For en vakker dag. Man glemmer jo helt at det er februar. Sol, seks varmegrader i skyggen og hagearbeid ble det i formiddag. Det var frost i bakken da vi startet, og da var lett å rake vekk en del fjorårsløv fra gresset. Løkplantene viste seg både her og der, og blåveisen bak huset har overlevd første del av denne rare vinteren.
Noen kaller det vi har for grønn vinter, men jeg synes den er mer brun! Sola gjør likevel alt vakkert. Nå har jeg klipt ned litt her og der etter at jeg tok bildene, men det gjelder å være forsiktig. Alt tåler ikke å bli klipt enda, så mye må vente. Så koselig likevel å fylle på litt ny jord her og der, og plukke inn noen kvister til driving. Tror nok jeg må gå en tur også etterpå, for nå varmer sola!
I går skinte sola, og jeg gikk en tur i hagen. Stakkars løkplanter. Her hadde jammen katten fått gravd opp disse, så de lå helt uten beskyttelse av jord. De hadde begynt å spire i sola. Jeg tok de med inn og satte de ned i kurven jeg allerede har i kjelleren. Der. kaldt og godt, står nå svibelløk og narcisser og venter på vår. Hva jeg fant ute i dag var aner jeg ikke. Men det er kanskje perleblomster, eller noe lignende. Nå er det bare å vente og se.
Jeg tåler ikke hyasinter eller svibler som de også heter, men likevel kjøpte jeg fem stykker i dag! kun er tier pr. stk! Hvorfor gjør jeg det? Disse var ikke i blomst, og de skal få stå mørkt og kaldt i flere uker i kjelleren. Når det begynner og våres, skal jeg sette de ut på terrassen. Der skal de få blomstre så mye de vil og jeg kan se dem gjennom vinduet. Jeg kan ikke ha sånt inne, men ute kan de glede meg stort. Gleder meg!
Jeg knakk en orkide i dag. Den den skal få blomstre videre, men i en vase i stedet. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi knekkes litt her og der, hardt eller ikke, men vi er fortsatt levende. Så gjelder det bare å finne ny balanse og gro nye røtter. Lett er det ikke, men det går.
Det var mange rare tanker som kom i dag da jeg ryddet i blomstene. St.Pauliaen hadde endelig fått blomster etter over et år i dvale. Noe så vakkert. Den trengte masse omsorg og næring for å komme seg. Nå er den i balanse! Eføyen hadde tatt for seg, så det nesten ikke var plass for andre i vinduskarmen. Nå ble den brutalt klipt tilbake, for at den ikke skulle bli hovmodig.
Ringrosene strutter av farger og liv i november. De vet det snart er over for denne gang. Men de har satt massevis av frø, som jeg har samlet inn. Etter disse blomstene vil det igjen blomstre i nye generasjoner…..
